Er dette «sinnssykt» eller «sykt»?

Språket i nye TV-programmer på NRK og TV3 bekymrer og provoserer. Hva synes du?

Sinnssykt

To nye programmer begynner denne og neste uke. Felles er språkbruken.

Foto: NRK/TV3

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

To nye serier starter opp på norske TV-skjermer denne og neste uke. Ekstremsportprogrammet «Oppdrag Sognefjorden» og realityprogrammet «Paradise hotel» deler målgruppe, og begge er programmer som vil vise deltakernes opplevelser.

LES OGSÅ: – Snart går vi inn i tjugeølløv
LES OGSÅ: – Snart går vi inn i tjugeølløv

Det er språket som bekymrer. En uformell gjennomgang av Paradise-hotellet viste at ordet «sykt» forekom elleve ganger, mens «sinnssykt» gikk igjen åtte ganger.

«Oppdrag Sognefjorden» er noe mer dempet, med fem forekomster av begge ordene.

Mangeårig språkspaltist og redaktør Per Egil Hegge er bekymret over språket.

Per Egil Hegge

Per Egil Hegge er mangeårig språkspaltist og redaktør i Aftenposten. Han lar seg irritere over språkbruken i de nye TV-programmene.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

– Det vitner om et forferdelig fattig forråd om man ikke har andre ord. Det som er synd med det er at hvis man har et fattig språk blir tankelivet fattigslig. Norsk er faktisk et ganske rikt og nyansert språk, da er det ganske synd ikke å bruke det, sier Hegge til NRK.no.

Reagerer på «sinnssykt»

Hegge har selv hatt nærkontakt med ordet «sinnssykt».

– Få brev har gjort mer inntrykk en et jeg fikk av en eldre kvinne som var fortvilet over akkurat det ordet. Hun hadde et barn som gikk inn og ut av psykiatrisk behandling. Hun er sikkert ikke alene, men om det bare er én i Norge som reagerer på den måten, synes jeg det er et mer enn godt argument for å finne et annet ord, sier han.

LES OGSÅ: - No bør du slutte med «god jul»
LES OGSÅ: Oppgitt over byråkratspråket

Debatten om idrettsutøvernes språkbruk har i vinter gått i Aftenposten. Mange har reagert på språkbruken etter målgang. Utøverne mangler ord for sine prestasjoner, publikums hyllest eller hendelser i løypene, og de fyller gapene med ord som «sinnssykt» eller «sykt».

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Idrettstjernene tok debatten på alvor, og langrennsjentene tar jevnlig opp sin språkbruk i egne mediemøter.

Langrennsjentene

SYNDERE: Langrennsjentenes språk etter målgang skapte stor debatt tidligere i år. Nå skal de prøve å unngå ordet «sinnssyk».

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

– Når det er direktesending kan man ikke gjøre stort, men det er annerledes når programmet er redigert. De som redigerer har en ganske sterk plikt til å være oppmerksom på språk. Det er mye man kan si om språket som brukes i idrettsmiljøet, men de har iallfall hatt bevissthet til å ta en debatt om dette, sier Hegge.

Vil vise miljøet slik det er

Sindre Kinnerød er produsent for «Oppdrag Sognefjorden». Han sier at de har vært oppmerksomme på språkbruken.

LES OGSÅ: Lanserer ordet "meistermast"
LES OGSÅ: Unison applaus for «Trekant»

– Det er lite iscenesettelse, for vi vil vise miljøet slik det er. Vi har gitt beskjed til deltakerne om at de skal tenke på det, men for noen av utøverne er det en veldig vanlig del av språket, sier Kinnerød til NRK.no.

Jorunn Stiansen

SYNDER: «Det er helt sinnssykt» ropte Idoldeltaker Jorun Stiansen da hun vant «Idol» i 2005.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

– Veldig mange ungdommer bruker sånne ord, så det ville litt rart å nekte deltakerne å bruke dem. Men vi har vært bevisste i klippingen på ikke å bruke sånne ord unødvendig. Vi måtte ha fjernet veldig mange godbiter om vi skulle luke ut alle ord folk kunne blitt støtt av, sier han.

– Viktig debatt

Det er derimot TV3s «Paradise hotell» som kommer dårligst ut i opptellingen. Informasjonskonsulent Øyvind Skovli innrømmer at kanalen ikke har klippet spesielt på grunn av språket.

LES OGSÅ: Hår i sju dimensjoner
LES OGSÅ: Frykter engelsk overtar på NHH

– Vi er først og fremst opptatt av å fortelle historien. Paradise hotell og deltakerne speiler ungdom og hvordan de snakker sammen. Sånn er språkbruken blant unge, og vi må forholde oss til hvordan de kommuniserer, sier Skovli til NRK.no.
Mens kanalen klipper bort sterk språkbruk får fyllordene stå igjen.

– Men det er en interessaant debatt. Vi hilser den velkommen, og det at Paradise hotel kan bidra til å få den opp, er det bare positiv. Det er en viktig diskusjon, sier Skovli.

Språkdirektøren optimistisk

Professor Arnfinn Muruvik Vonen

Professor Arnfinn Muruvik Vonen, ny direktør for Språkrådet, er optimistisk på vegne av ungdommenes språk.

Foto: UiO

Mens Hegge mener språkbruken er bekymringsverdig er den nye direktøren for Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, litt mer optimistisk.

– Det uroer meg ikke så forferdelig. Det å være ungdom betyr ofte at man er nøye på å følge trender og moter mer intenst enn når man blir eldre. Det betyr at slike signalord er lett å ty til for dem som signalisere egen tilhørighet, sier han.

– Men tyder det på et svakere ordforråd?

– Det vet vi jo ikke. Det tyder ikke på at disse ungdommene er språkfattige, for vi vet ikke hvilke ord de kunne brukt i stedet, sier Vonen.

Språklig rikdom?

Vonen kaller slike ord identitetsmarkører. De utvikler seg som andre språklige endringer, og som andre trender og moter i samfunnet. Noen finner på å bruke dem, og hvis andre ønsker å søke tilhørighet til samme gruppe vil de også begynne å bruke dem, ifølge Vonen.

– Man kan jo vri på det og si at det er et tegn på språklig rikdom. Hvis du har ventet i tre år, og så gjort en tilsvarende telling, hadde du kanskje funnet få forekomster og heller noe annet som brukes som identitetsmarkør, sier han.
Språk som identitetsmarkør er ikke noe nytt.

Ifølge Hegge har det vært oppmerksomhet rundt ungdommens språkbruk «iallfall siden Sokrates for 2500 år siden». De eldres irritasjon har vart like lenge.

Hva synes du? Lar du deg provosere over språket i TV-programmene? Del dine synspunkter i kommentarfeltet under.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Bambi i ny versjon

    Bambi skal tilbake på skjermen. Det planlegges nemlig en ny versjon basert på originalfilmen fra 1942, melder Variety. Filmen om det lille dådyret, som sliter som bare det på isen, skal nå animeres av samme studio som sto for effektene til nyversjonene av både «Jungelboken» og «Løvenes konge» (NTB).