Hopp til innhold

– Snart går vi inn i tjugeølløv

– Folk må få bestemme selv. Tjugeølløv, tyveelleve, totusenogelleve eller tjueelleve er alle like riktige, mener NRKs språkkonsulent, Ruth Vadtvedt Fjeld.

Finansminister Sigbjørn Johnsens

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) med budsjetthatten sin og pengeplanen for tjugeølløv.

Foto: Nyhetsspiller

Ruth Vatvedt Fjeld

Ruth Vatvedt Fjeld, språkkonsulent i NRK.

Foto: Ram Gupta

Tidligere direktør for Språkrådet, Sylfest Lomheim, mener at NRK-ansatte må si totusenogelleve. Professor Ruth Vatvedt Fjeld, er uenig. Hun kaller Lomheim «normeringskåt».

– Det er ikke riktig å sette seg til doms over hva folk selv vil bruke. Vi kan leve godt med at folk sier forskjellige ting. Det er ikke nødvendig at vi skal ha noen regler for dette. Jeg tror neppe forskjellig uttale skaper noen misforståelser. Lomheim viser en normeringskåthet som er gammeldags, sier hun.

Hør debatten i Kulturnytt:

– Kommer fra svensk

Professor Sylfest Lomheim tar det ikke så tungt at han blir kalt normeringskåt og gammeldags. Han er en ivrig forkjemper for totusen-måten.

– Jeg nekter å godta at det er folket som skal bestemme hva som er riktig å si. Norsk tradisjon tilsier at vi kaller det nye året for totusenogelleve. Tjueelleve er svensk påvirkning, sier Sylfest Lomheim.

På svensk og engelsk heter det «tjueelleve», twenty eleven.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Debatten er ikke ny. Omtrent på samme tid i fjor diskuterte vi så fillene føyk.

Sylfest Lomheim

Tidligere direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Sylfest Lomheim er samstemt med mange andre europeere.

– Både italienere, dansker og spanjoler uttaler årstallet på måten Språkrådet anbefaler: «totusenogelleve». Den samme varianten finnes også blant annet på russisk og tsjekkisk, sier han.

Han tror at folk flest ønsker at NRK skal ha regler for uttale, slik at det finnes en norm de kan forholde seg til. Da debatten raste i fjor, støttet daværende kulturminister Trond Giske Språkrådets anbefalinger. Annerledes da med Anniken Huitfeldt.

– Jeg synes tjueti er enklest, sa hun da.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Forskjell på da og når

De to professorene er uenige i mange språkspørsmål. Sylfest Lomheim synes ikke vi bare skal droppe regelen om at det er forskjell på «den gang da og hver gang når», bare fordi folk har begynt å bruke da og når om hverandre.

– Vi normerer ut fra det som er tradisjonelle regler, sier han.

Ruth Vadtvedt Fjeld synes regelen er unødvendig. Den fungerer ikke i kommunikasjonen mellom folk.

– Vi skulle strøket den for mange, mange år siden. Vi trenger ikke den regelen, fordi folk ikke snakker sånn lenger. Jeg synes lærerne skal kaste rødblyanten, sier hun.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober