NRK Meny
Normal

De materielle ødeleggelsene i regjeringskvartalet har kostet 5,8 milliarder kroner

Regningen øker med flere hundre millioner hvert år.

Gravemaskiner river deler av Regjeringskvartalet

RIVING: Deler av Regjeringskvartalet måtte rives etter terroren.

Foto: Statsbygg

Bomben som smalt i regjeringskvartalet 22. juli 2011 fikk enorme konsekvenser. Åtte mennesker mistet livet, og minst 200 personer ble skadet.

Men bomben skapte også store materielle skader. Som førte til et svært omfattende opprydningsarbeid, sikkerhetstiltak og erstatningslokaler for departementene som holdt til i området.

Mye dyrere enn Operaen

NRK har fått tilgang til hvor store utgifter staten har hatt i forbindelse med de materielle skadene på regjeringskvartalet – i tillegg til kostnadene som har påløpt rundt planleggingen av et nytt regjeringskvartal.

Tallene fra Statsbygg viser en foreløpig sum på nærmere 5,8 milliarder kroner.

Det er 1,6 milliarder mer enn sluttsummen for Operaen i Bjørvika. Og ennå er nye regjeringskvartalet bare på planleggingsstadiet.

– Det er mye penger, og det er en omfattende jobb som har blitt gjort, sier Statsbyggs kommunikasjonsleder for det nye regjeringskvartalet Pål Weiby.

pål weiby

Pål Weiby er Statsbyggs kommunikasjonsleder for det nye regjeringskvartalet.

Foto: Statsbygg

– For å ta et eksempel: Under terroren ble det virvlet opp asbest i Høyblokka. Da ble hvert enkelt ark som skulle tas vare på støvsugd, noe som var tidkrevende. Det er mange slike enkeltting som gjør at summene blir store.

Møbler og midlertidig sikkerhet til 1,7 milliarder

Mesteparten av utgiftene har gått til husleie og tilpasning av erstatningslokaler for departementene, samt til arbeidet med S-blokken som nå er revet.

Hvert år betaler staten 350 millioner kroner for kostnader knyttet til økt husleie for departementene. På de seks årene som har gått siden bomben smalt, har dermed husleie for departementenes reservelokaler påløpt seg til 2,1 milliarder kroner.

Men det er også brukt 1,685 milliarder på møbler, innredning og byråkratenes sikkerhet i de midlertidige lokalene.

Det er likevel bare en brøkdel av hva et nytt regjeringskvartal vil koste, når det står ferdig i 2027.

– Hvorfor kan man ikke skrinlegge alle nybyggene og la departementene fortsette å bruke noen av de midlertidige lokalene, nå som man har brukt så mange penger på å gjøre dem gode og sikre?

– Dette er lokaler beregnet på midlertid bruk i en kortere periode, sier Weiby.

– Men de holder full sikkerhetsstandard?

– De holder full sikkerhetsstandard.

Adapt

DET NYE KVARTALET: Slik skal etter planen det nye regjeringskvartalet blir seende ut.

Foto: Team Urbis

Vet ikke hva klagesaken vil koste

242 millioner kroner har gått til planlegging av nytt regjeringskvartal. Men dette er kun foreløpige tall som kommer til å stige vesentlig.

Fordi, som NRK tidligere har fortalt kan det gå mot omkamp om hvilket arkitektkontor som skal få oppdraget med å bygge det nye regjeringskvartalet.

I forrige uke leverte Team G8+ inn en protest fordi de mener at vinneren, Team Urbis, hadde fordeler i konkurransen.

Arkitektgruppa Niels Torp+, som deltok i konkurransen, mener Statsbygg har gjort så grove feil at hele konkurransen må bli avlyst og startes på nytt. Torp og flere andre arkitektkontorer har varslet at de vil søke erstatning om det viser seg at konkurransen ikke var rettferdig.

Dersom konkurransen blir annullert, kan det bli store forsinkelser for det nye regjeringskvartalet.

Statsbygg har ingen formening om hvor mye klagesaken vil påvirke prisen på det nye regjeringskvartalet:

– Nei, det har vi ikke. Det er helt avhengig av hva Statsbygg kommer fram til i klagen og hva som eventuelt skjer i etterkant av den uansett hva svaret skulle være.

– Når får vi svar på det?

– Det kan jeg ikke svare på nå, sier Weiby.

Det nye regjeringskvartalet er et av Norges største byggeprosjekter noensinne. Statsbygg har tidligere uttalt at den totale prisen blir «et tosifret» milliardbeløp.

Prosjektet må godkjennes av Stortinget før gjenreisingen kan starte.