Rett før pandemien fikk Renée Isabel Jung en idé.
Hun er utdannet molekylærbiolog med spesialisering i soppriket og har vært interessert i sopp helt siden hun lærte om dens helt unike egenskaper på universitetet.
– Sopp kan brukes til helt utrolig mye. Det kan blant annet brukes til å rense opp oljesøl og bryte ned plast. Da jeg fant ut at man kan lage ulike materialer av sopp, ble interessen min vekket, forteller Jung.
Verdens klimautfordringer står i kø som aldri før. Ett av våre største utfordringer ligger i at det meste av materialene vi bruker ikke er fornybare og forurenser planeten. Det er her idéen til Jung kommer inn.
Biodesign-studioet Mycela bruker rotsystemet til soppen, som kalles mycelium, til å utvikle et grønt alternativ til tradisjonelle materialer og produkter innen interiør, design og arkitektur.
Mycelium har nemlig evnen til å binde sammen organisk avfall som sagflis, kornskall og naturlige tekstiler ved at den «spiser» avfallet. Resultatet er et hundre prosent biologisk nedbrytbart og gjenbrukbart materiale som blant annet kan erstatte plast, tre, isopor og lær.
PLUKKER SELV: En av sopptypene som blir brukt mye i det norske selskapet er lakkjuke, som er en robust sopp som lever på trær. – En liten bit med sopp kan gi millioner med «kloner» som kan brukes videre, forklarer biolog Sondre Eng.
Foto: Xin Li / NRKVil møte bærekraft med estetikk
I studioet til Mycela på Tøyen tester de aktivt ut ulike typer sopp sammen med ulike typer avfall for å se hvilke kombinasjoner som egner seg best til de ulike bruksområdene som finnes. Akkurat nå fokuserer de på å gro interiørprodukter.
– Her lager vi alt fra lampeskjermer og kunstobjekter til akustikkdempende plater man kan bruke i kontorer og i restauranter, sier Maria Helena Aaslund, som har det kreative ansvaret i Mycela.
Det norske selskapet jobber hovedsakelig med oppdragsgivere som arkitektfirma, interiørarkitekter og bygg-og-innredningsprosjekter. I fremtiden er målet å kunne fylle norske hjem med sopp.
– Et av målene våre er å kunne selge produktene våre til privatpersoner. Alle som har lyst på bærekraftige interiøralternativ, forteller Aaslund.
Hun mener mange bærekraftige produkter ikke klarer å møte estetiske krav.
– Vi vet at estetikk er noe som er viktig for mange arkitekter og interiørarkitekter, derfor ønsker vi å tilby et alternativ som har fokus på dette.
MYCELIUM: En bit av soppen legges på en plate med agar-gelé, som er næring til soppen. Da får du etter hvert rent mycelium som ser ut som mange tynne, hvite tråder på platen - som man ser her.
Foto: Xin Li / NRK
... så tar man noen biter mycelium og putter den sammen med korn for å multiplisere massen. Da vil soppen gro ut og bli mye større. Denne prosessen kalles «soppgyte».
Foto: Xin Li / NRK
Det neste steget er å blande soppmassen med biologisk avfall. – Hittil er det sagspon som har fungert desidert best av alt vi har testet. Trefibre er solide og gir derfor solid materiale, forteller Jung.
Foto: Xin Li / NRK
Soppmassen får vokse oppi tilpassede former i 1-2 uker. Prosessen avsluttes ved at produktet varmebehandles. Resultatet er et karbonnegativt, lett og slitesterkt produkt. Her med Mycelas egne akustiske paneler.
Foto: Xin LiSopprøtter + biologisk avfall = sant
De siste årene har sopp blitt et hett tema i flere bransjer. I moteverden har soppen blitt en snakkis fordi den kan brukes til å lage et lær-lignende materiale som kan erstatte skinn.
Merket Adidas har allerede laget sneakers av sopp-skinn, designer Stella McCartney har begynt å bruke materialet i klærne sine og Hermés har debutert sin første luksusveske laget av mycelium. IKEA har uttalt at de i fremtiden kommer til å satse på mycelium-emballasje.
I arkitekturbransjen er det flere som ser på mulighetene rundt det å bruke mycelium-teknologi i bygninger og hus. Mycela er tydelige på at de ønsker å bidra til et grønt skifte i design og-arkitekturverden, men erkjenner at sopp ikke kan erstatte absolutt alt.
– Vi jobber med å finne ut hva det kan erstatte, eller hva det egner seg bedre til, sier Maria Helena Aaslund.
En slik mulighet kan være å produsere byggematerialer. Soppmaterialet kan nemlig brukes inni vegger som isolasjon og dermed erstatte tradisjonelle materialer som mineralull.
– På sikt har vi også ambisjoner om å kunne tilby en erstatning for isopor i forpakning. Det kommer til å være mange muligheter når vi får skalert opp og får skikkelig kontroll på produksjonen vår, skyter Renée Isabel Jung inn.
FREMTIDENS EMBALLASJE?: Mycela har ambisjoner om å utvikle et alternativ til tradisjonell isoporemballasje på sikt. Her viser de frem en prototyp de har laget.
Foto: Xin Li / NRKEn utfordring med volum
En som er svært spent på mycelium-teknologi, er administrerende direktør i Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA), Tor Inge Hjemdal. Han forteller at de kontinuerlig er på jakt etter materialer som ikke bidrar til å forurense verden vi lever i.
– En del av materialene vi har rundt oss er ikke bra for verken oss eller naturen, så det å utforske regenerative materialer som mycelium synes jeg er helt topp. Utfordringen blir å få til en stor skala på produksjoner som dette. Det er jo ofte der skoen trykker.
En tydelig trend i design og arkitektur-bransjen er utforskningen av naturens materialer. Hjemdal trekker frem at både sopp, tang og tare potensielt kan erstatte materialer med større klimautslipp i fremtiden.
– Vi er presset, i positiv forstand, til å tenke nytt i forhold til bærekraftsmålene. Dette er en god, positiv utvikling i riktig retning, mener DOGA-direktøren.
