Hugo Pratts serie om Corto Maltese regnes som en av markørene for starten på moderne, episke tegneserier for voksne. Vår helt kommer nesten alltid tett på historiens stormøye i overgangen fra 1800- til 1900-tallet.
Eventyreren i sin ikoniske seilerlue har nå stått opp igjen for norske tegneseriefans. Corto Maltese er en helt for estetikere og fascinerende for den historiesultne. Monokrom og messende – men aldri monoton.
Opptakten til første verdenskrig
Det er 1914. Opptakten til første verdenskrig lurer i flere av verdens hjørner, også i Melanesia i Stillehavet. Corto Maltese, den stramt bygde sjømannen, flyter tjoret fast på hender og føtter på en liten flåte. Den som finner ham er Rasputin, og ombord på båten hans er også et forkomment engelsksnakkende par som den gale Rasputin håper å tjene løsepenger på. I havsalte kulisser lurer både haier og kjempeblekkspruter, tysk militære, malte kannibalstammer og den mystiske geriljafiguren Munken.
Det lille norske forlaget Minuskel har tatt fatt på en dannelsesgave til alle norske tegneseriefans og -nysgjerrige. For hvorfor ble Corto Maltese, denne rå helten/antihelten/eventyreren såpass av en kultfigur? Hva er det som var så unikt med historiene om denne verdensborgeren i svart-hvitt?
Nå kan du utforske det sjøl: Minuskel har tatt fatt på å gi ut en komplett serie i ny, norsk oversettelse av Jon Rognlien, om hele livsløpet til den fiktive helten. De starter med «Unge år», og «Balladen om det salte hav», gjennombruddshistorien om Corto Maltese som kom i 1967.
Svart-hvitt mystikk
Det er tett mellom actionscenene, slik det alltid er i en Corto Maltese-historie, men tegner Hugo Pratt gir tiltrengt rom når han hviler i sine poetiske streker. Varianter i tykkelse, uvørenhet og trykk i samme teknikk gir vakre mønstre.
For eksempel i form av flytende sebrastriper som framstiller en konsist gjengitt dykkende kropp: vi opplever en forvridd men presis verden under vann. For meg er Pratt på sitt beste kanskje spenningsserienes mest unike, styggvakre, elegante streker.
Pratts verden - som vår verden?
Albumene som kommer nå er i stort, sobert format, og med flere bakgrunnstekster og krydder for den som er nysgjerrig på både verdensborgeren Corto og tegner og forteller Hugo Pratt. Deres liv er flettet sammen, Pratt tegner Maltese inn i en tid og en verden hans far virket i, faren som mistrivdes på jobb som militær for kolonistiske Italia.
Pratt selv vokste opp i Venezia - med noen år i det koloniserte Etiopia på slutten av 30-tallet. Legg til en dose kabbala, Venezias frimurere, og påvirkning fra Tyrkia og hele sentral-Europa, så ser du flere av påvirkningene. Som du finner igjen gjengitt i symboler og myter fra hele verden i hans tegninger.
Noen ganger kan det bli vel stakkato i den tegnede rytmen, samtidig som handlinga er særs infløkt og detaljrik. Den krever sin flyt. Når en actionscene blir mer tablå, og mindre bevegelse, for eksempel, kan det bidra til at jeg stoppes litt.
Levende myte-bibliotek
I begge historiene møter vi Corto Malteses vekslende trussel-sparringspartner, den uregjerlige og livsfarlige Rasputin. Veldig lik virkelighetens myteomspunne og fordrukne Rasputin, fra historiebøkene om tsaren like før den russiske revolusjon. Han er bare én av mange reelle (eventyrere) som skrives inn i rutene, og bidrar til Cortos mystiske men ruvende posisjon. Gjennom mystikken skriver Pratt sin frihetselskende helt viktigere.
Seriens rikdom fungerer for meg som et stort, levende bibliotek over allverdens myter, symboler og historiefortelling som Pratt lekent tilbyr meg i et sett. «Unge år» er også obligatorisk å få med seg, selv om den ikke er i nærheten av store fortellinger som sin tvillingutgivelse på norsk, «Balladen om det salte hav».
