Det var ikke til å unngå at tegneserieskaper John S. Jamtlis serie om norsk motstandsbevegelse ville komme til dette kapitlet i krigshistorien før eller siden.
Dramatikken på Rjukan er tidligere filmatisert to ganger (1948 og 1965), det finnes en TV-serie (2015), og det er skrevet bøker.
Først nå, altså, en tegneserie.
For den som kjenner de tidligere «Sabotør»-utgavene, er det ingen overraskelse at den er god.
Det gjelder så vel form som innhold, fortellerdriv og veksling mellom action, humor, og dunkelt alvor.
Unge lesere
«Tungtvannsaksjonen» forteller historien fra sabotøren Einar Skinnarlands perspektiv, fra den første aksjonen mot anlegget på Vemork til senkingen av D/F «Hydro» i 1944.
Jamtlis serie har unge mennesker som målgruppe, fra tolv år og oppover. Bare det er et prisverdig prosjekt i en tid som ikke alltid har tid og oppmerksomhet nok til viktig historiefortelling.
Når det er sagt, det finnes ikke en eneste grunn til at voksne tegneserie- og historieinteresserte bør stå over denne utgivelsen.
John S. Jamtli har en personlig omgangstone med strek og farger som byr på helt egne gleder.
Sjanger og effekt
Karakterenes mimikk er i og for seg tradisjonell i en drama- og spenningstradisjon som Jamtli legger seg opp til.
Ansikter og bevegelser blir likevel aldri flate og forutsigelige.
Selv om svettedråper også her spruter og øyeeplene buler ut av hodet på personer under stress.
Det må liksom til, og fungerer når det gjøres godt.
Detaljer i høysetet
Det hører også sjangeren til, men Jamtli er nesten pirkete i arbeidet med detaljer – til glede for oss som liker sånt: oversiktsbilder, kjøretøy, fly og utstyr, bygninger.
En bekjent, oppvokst på Rjukan, kunne noe overraskende påpeke at det strengt tatt mangler et par mindre i nedre høyre hjørne av en oversiktstegning.
Det sier litt om ambisjonsnivået.
Jamtli er sin egen herre. Samtidig synes jeg noen ganger, også det litt overraskende, å se nikk i retning Kjell Aukrust.
Se bare skiløperen på omslaget, der han svever i lufta over Vemork.
Eller bildet av en ryggsekk med sprengstoff, en termos og et par selbuvotter.
De mange framstillingene av vinterlig telemarksterreng og natur er kanskje de elementene jeg oftest blir sittende og studere og beundre.
Jeg har nevnt John S. Jamtlis omgang med farger allerede. Når jeg tar med lyset eller fravær av det, oppstår noen riktig fine tegninger.
Krig og heltedyrking
Bøker som denne, spennende krigshendelser fortalt som tegneserieroman for en yngre målgruppe, kan fort bli heroiserende på en måte der smerte, lidelse og alvor blekner til fordel for action og humor.
Dilemmaet er reelt, og kanskje bryr vi oss mindre om dette nå, slik situasjonen i Europa er.
Jeg synes samtidig John S. Jamtli kommer godt fra også denne problematikken. At boka legger vekt på korrekt informasjon, fortalt gjennom henvisning korte historiske tekster, nærmest som noter bakerst, bidrar til dette.
Det er helt sikkert rom for et femte bind i John S. Jamtlis utmerkede serie «Sabotør».
Hei der!
Jeg er frilanser og anmelder litteratur for NRK, både skjønnlitteratur, tegneserier og krim. Les gjerne anmeldelsene mine av «Fars rygg» av Niels Fredrik Dahl eller «Chiquitita» av Pedro Carmona-Alvarez. Her er noen krimbøker som jeg anbefaler deg å lese.