Diktsamlingen som passer...

Diktsamlingene presenteres etter løst beregnet vanskelighetsgrad, men innbefatter ikke kvalitet, og må tas litt med en klype salt.

... for deg som vil oppleve forelskelse igjen, og synes dikt er vanskelig

• Vanskelighetsgrad: Lav
• Tittel: «25. september-diktene» (les anmeldelsen)
• Forfatter: Joakim Kjørsvik

Kjærlighetsdikt fulle av enkle, barnlige bilder på forelskelsens nesten overveldende brus og beven spretter fra side til side i Kjørsviks andre diktsamling. De lekne, vittige diktene er tilgjengelig for folk flest, uten at klisjéene melder seg i særlig stor grad.

Her er det forfriskende lite klisj, men en såpass uskyldsren iver at enhver leser vil ønske seg inn i forelskelsen.

… for deg som liker snurrige ordkombinasjoner

• Vanskelighetsgrad: Lav/høy (eksperimentell)
• Tittel: «Årsol»
• Forfatter: Vemund Solheim Ådland

Poesi handler mye om å leke med ordene vi har til rådighet, snu opp ned på dem, klistre dem sammen og dra dem fra hverandre, for å slik vri oss unna vår vante, automatiske omgang med verden. Ådlands diktbok illustrerer poesiens språk- og virkelighetsvrengende potensiale – tenk deg Jan Erik Volds «Kulturuke» i utvidet forstand – og kanskje finnes det en meningsgivende sammenheng her, eller kanskje er poenget enkelt nok å la seg besnæres av de nye, høyst musikalske kreasjonene.

Les diktet høyt! Hør hvordan ordene klinker borti hverandre:

… for deg som vil lese noe rart

• Vanskelighetsgrad: Lav/høy (eksperimentell)
• Tittel: «Æ Æ Å»
• Forfatter: Morten Langeland

Å bryte vannoverflaten og dykke ned i en annerledes verden, hvor alskens merkelige skapninger dukker opp med sine bløte, rare lyder – slik kjennes det å lese Langelands debut.

Diktboka handler om makrellen æ og stimen hans, i en posthuman verden, og er skrevet på noe som ligner en dialekt. Med et språk som hele tiden forskyves, rykkes, faller til bunns og stiger opp som luftbobler – også rent grafisk – er Æ Æ Å en av de mer konseptuelle og eksperimentelle diktbøkene der ute.

Man ler, og man tenker.

… for deg som har sans for det eventyrlige

• Vanskelighetsgrad: Lav-middels
• Tittel: «Søsterkranser»
• Forfatter: Kjersti Bronken Senderud

Å lese denne boka kjennes litt ut som å sove. Ikke fordi den er kjedelig, men fordi man liksom befinner seg i glipen mellom søvn og våketilstand: døsende, halvt drømmende, med glimt av foruroligende bilder som sørger for tidvise rykk.

Med et loddent og eterisk språk maler Senderud frem magiske så vel som hverdagslige stemninger, ofte bunnet i en følelse av fellesskap med naturen.

… for deg som ikke har grått på en stund

• Vanskelighetsgrad: Lav-middels
• Tittel: «Sorgsanger»
• Forfatter: Kari Saanum

En voksen kvinne mister sin eksmann og far til deres barn i en kreftsykdom. Å lese om opprivende sorg er nesten umulig uten å felle tårer, eller i alle fall kjenne at noe beveger seg der inne bak øyelokkene.

Vanligvis stiller jeg meg imot instrumentalisering av kulturuttrykk à la utsagn som «denne utstillingen burde gis ut på resept», men her gjør jeg et lite unntak. Her er fortellingen så fiolin-aktig sår og sørgelig, diktspråket så upåklagelig, at jeg bare vil si:
Les disse diktene, og kjenn molltonenes umiskjennelige forløsning.

... for sensitive men fandenivoldske unge kvinner med tidvis mørkt indre

• Vanskelighetsgrad: Lav-middels
• Tittel: «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt»
• Forfatter: Ingvild Lothe

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt? Akk, det spørsmålet har jeg også stilt meg. Med sitt femte opplag kan man trygt hevde debuten til Norges Houllebecq-girl som en suksess, men diktboka står seg like godt fem år etter. Her møter vi et dikt-jeg som hardner, søker, skammer seg og synes tilværelsen både er stygg og vakker. Lothes dikt er vittige og alvorlige, fulle av gnistrende ungkvinnefrekkhet, og svært treffende for de av oss som er eller har vært likedan.

Alle som har litt lyst til å pule, litt lyst til å dø, burde lese denne.

… for deg som hater det sterile og elsker det danske sprog

• Vanskelighetsgrad: Middels
• Tittel: «Mimosa»
• Forfatter: Nanna Storr-Hansen

Det danske språk er varmt og flytende, som melk. I diktene til Storr-Hansen blir naturen koblet til menneskelig væren på en måte som innimellom blir så kroppsvarmt at man nesten blir kvalm.

Diktene er ikke groteske, men intime på en måte som kan få en til å innse at kropp faktisk er ganske ekkelt, men også at den derfor er attråverdig.

Det ekle og det digge henger liksom sammen – som melk. Og i likhet med melk har kroppen hos Storr-Hansen en kvinnelig konnotasjon.

… for deg som vil inn i en mørk og glitrende virkelighet

• Vanskelighetsgrad: Middels
• Tittel: «Å jage ein hjort inn i døden»
• Forfatter: Svanhild Amdal Telnes

Hos Telnes lever menneskene liv som ligner skogen om natten: skyggelagt og brutalt, men med en funklende himmel over dem.

En navnløs jente med spesielle evner lever på en øy i en «Tillsammans»-aktig familiekonstellasjon: Hun vet ikke hvem av de voksne kvinnene som fødte henne, alt som finnes er tanter og onkler, brødre og søstre, og en av brødrene er syk. Reglene er mange og strenge, her er det ingen som eier noe, alle er bundet til hverandre gjennom en felles forpliktelse.

Det dunkle, eventyraktige universet hos Telnes gir en følelse av ur.

… for deg som vil få et innblikk i livet etter døden

• Vanskelighetsgrad: Middels-høy
• Tittel: «Protosjel»
• Forfatter: Maria Dorothea Schrattenholz

Her er enda en diktbok som kretser rundt tapet av en nær og kjær til kreft, men hos Schrattenholz tar sorgen en sci-fi-aktig form.

Vitenskapens mulighetsrom blir forsøkt utvidet: dikt-jegets fortvilelse over kjærestens forvitrende eksistens avføder et prosjekt om å konstruere en maskin, som skal ekstrahere og deretter romme den døendes sjel.

I en tilværelse hvor det kjennes ut som alt faller fra hverandre forsøker hun å skape en slags sammenheng, men han forsvinner, og finnes plutselig overalt.

Slutten er intet annet enn svimlende.

… for deg som liker å løse gåter

• Vanskelighetsgrad: Høy
• Tittel: «Å snu verden inn mot verden»
• Forfatter: Tone Hødnebø

Å lese Hødnebø innebærer å skru tolkningsapparatet opp et par hakk – ikke fordi diktene hennes er kronglete, men fordi de fordrer et annet lesertempo, en annen konsentrasjon.

Meningsinnholdet er mindre umiddelbart, men på ingen måte det mest hermetiske der ute. Dessuten, å sy sammen enkeltbiter til et sammenhengende hele er jo det vi mennesker bedriver gjennom hele vårt tenksomme liv, så det bør ikke være oss så fremmed å forsøke å danne forbindelser i dikt.

Og hos Hødnebø, når man omsider finner frem til en slags mening, kan man få følelsen av å ha avdekket en metafysisk sannhet.

Denne boka samler Hødnebøs seks første diktsamlinger, fra debuten «Larm» (1989) til hennes siste «Nytte og utførte gjerninger» (2017).

... for deg som vil sanke nye ord til ordforrådet ditt

• Vanskelighetsgrad: Høy
• Tittel: Dikt i samling
• Forfatter: Tor Ulven

Problemet med lister som denne er at man risikerer å redusere bøkene man vil anbefale. Tor Ulvens dikt bør og kan jo aldri kokes ned til å kun å være en mengde fine ord satt sammen, til det er de altfor avgrunnsåpnende.

Enkelte drar til Ulvens blendende mørke forfatterskap for å mate et personlig dødsønske – selv valgte han bort livet i 1995 – mens andre oppsøker ham for å på ny vekke inspirasjonen til livs.

Ulven er nok den forfatteren som bruker flest negasjonsord av typen uuttømmelig, uutgrunnelig, ufravikelig – men også ord som øyenstikkervinge, hvitglødende, kaninknokkel (som jeg personlig alltid noterer ned!). Og han bruker en del fremmedord, blant annet hentet fra medisinsk vitenskap.

Hos Ulven er formuleringene så omhyggelig veloverveid, så fortettet og poetisk slående – uten sidestykke – at jeg rett og slett må spare på diktene hans, jeg kan ikke lese alle på en gang. Jeg må spe dem utover.

Tor Ulvens bøker finnes nesten kun i samlinger, med mindre du leter deg frem til førsteutgaver hos diverse antikvariater. Selv fant jeg Forsvinningspunkt (1981) i fjor høst, og fra den leser jeg:

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre: