NRK Meny
Normal

Språkrådet nekter å fjerne «seigmann»

Godteriprodusent Orkla krevde endringer i ordboka siden «Seigmenn» er et varemerke. Språkrådet sier ordet er eldre enn produktet og avslår kravet.

Seigmenn i ei skål

– Språkrådet kan ikke se at brevet fra Orkla har opplysninger som taler for at vi kan imøtekomme ønsket om å endre oppføringene i ordbøkene, og våre søk i ulike kilder bekrefter at seigmann lenge har vært et fellesnavn på norsk, står det i brevet Språkrådet har sendt til produsenten av seigmenntypen Laban.

Foto: James Eric Hensley / Nidar

I Bokmåls- og Nynorskordboka til Universitetet i Oslo og Språkrådet er «seigmann» et substantiv definert som «seigt slikkeri formet som en mann».

Arnfinn Muruvik Vonen

– Det kan ikke være aktuelt å fjerne seigmann fra ordbøkene, fordi alle våre kilder viser at seigmann lenge har vært et fellesnavn og en allmenn varebetegnelse på norsk, skriver Språkrådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen i et brev til Orkla.

Foto: Øijord, Thomas Winje / Scanpix

I slutten av februar ba Orkla, som eier Laban Seigmenn-produsent Nidar, om at ordet måtte fjernes fra disse ordbøkene, med henvisning til Varemerkeloven.

Hvis ikke det ble fjernet, krevde konsernet at oppføringen skulle spesifisere tydelig at ordet er et registrert varemerke.

I et brev til Orkla datert 7. mars skriver nå Språkrådet at de ikke kommer til å gjøre noen endringer i ordbøkene sine.

– Orkla ønsker at ordbokoppføringene om seigmann endres. Språkrådet kan ikke se at brevet har opplysninger som taler for at vi kan imøtekomme dette ønsket, og våre søk i ulike kilder bekrefter at seigmann lenge har vært et fellesnavn på norsk, står det i brevet.

Språkrådet sier også nei til å oppføre ordet med stor forbokstav, siden ordbøkene er ordbøker for fellesnavn – ikke egennavn.

– Har flere kilder på bruk før 1965

Brevet er undertegnet språkdirektør Arnfinn Muruvik Vonen og seksjonssjef Daniel Gusfre Ims.

Språkrådet viser til at de har funnet flere kilder fra før Orkla registrerte sitt varemerke hvor «seigmann» brukes for å beskrive en type godteri, og ikke Nidars type spesifikt.

Den eldste av disse kildene er fra 1933. I tillegg er ordet oppført i alle de offisielle ordbøkene, med første treff i Norsk Riksmålsordbok fra 1957.

Orklas seigmenn ble produsert første gang i 1965.

Dette beviser at fellesnavnet kom før produktnavnet. Dermed har Orkla ingen sak, argumenterer Språkrådet.

– Det kan ikke være aktuelt å fjerne seigmann fra ordbøkene, fordi alle våre kilder viser at seigmann lenge har vært et fellesnavn og en allmenn varebetegnelse på norsk. Det har da også vært med i alle større norske ordbøker og ordbokverk, skriver Vonen og Ims.

«... selv ikke Linas delikate avskjedskake [...] hadde gjort sånt inntrykk på Ma som Peters billige ’seigmenner’. Et veldig kremmerhus fullt av ’kandiserte frukter’, som de kalles i dannede butikker.»

Fra romanen «Ma Re Li» fra 1933, forfattet av Else Hinzelmann, oversatt av Johanna Oftedal

– Uheldig at det er varemerke

Brevet fra Språkrådet problematiserer også at ordet i 2003 fikk bli et varemerke.

– At seigmann er registrert som varemerke, framstår for Språkrådet som uheldig. Hva som ligger til grunn for den avgjørelsen, må vi eventuelt ta opp med Patentstyret, står det.

– Utgangspunktet for Språkrådet er å verne den norske skriftspråklige og talespråklige kulturarven, og det virker urimelig om enkeltaktører får enerett til å bruke allmenne betegnelser på sine produkter, fortsetter Vonen og Ims i brevet.

Knut Andreas Bostad, Patentstyret

Patentstyrets Knut Andreas Bostad vil ikke kommentere innholdet i Orklas krav eller Språkrådets svar.

Foto: Trond Isaksen / Patentstyret
Marthe Schomacker

– Vi har akkurat mottatt brevet og vil nå sette oss ned og lese deres innspill. Så får vi ta en vurdering av hva vi skal gjøre etter det, sier Orklas kommunikasjonsrådgiver om avslaget fra Språkrådet.

Foto: Terje Heiestad

Patentstyret, som behandler registreringer av varemerker og innfridde Orklas søknad om å gjøre «Seigmenn» til varemerke, vil verken kommentere innholdet i Orklas krav eller Språkrådets svarbrev.

– Patentstyret forholder seg til at merket er registrert i dag. Registreringen kan overprøves til Patentstyret eller domstolen, skriver seksjonssjef Knut Andreas Bostad i en e-post til NRK.

Han skriver at en ny vurdering av Patentstyret krever at en part leverer inn et krav om en såkalt administrativ overprøving av saken. Saken trenger da ikke å ta turen innom domstolen.

– Vi vil ta stilling til spørsmålet dersom det kommer inn en administrativ overprøving av varemerket, legger Bostad til.

– Nå skal vi lese brevet og vurdere det

Ifølge Språkrådet finnes det ingen formell instans som Orkla kan ta beslutningen videre til.

Hvis konsernet imidlertid sitter på opplysninger som stiller saken i et nytt lys, kan den bli tatt opp til ny vurdering.

– Men jeg regner ikke med at det finnes ny vesentlig informasjon. Alle opplysninger i saken tyder på det samme, sier Daniel Gusfre Ims til NTB.

Orkla sier at de ennå ikke har fått studert Språkrådets avslag grundig nok til å kommentere det.

– Vi har akkurat mottatt brevet og vil nå sette oss ned og lese deres innspill. Så får vi ta en vurdering av hva vi skal gjøre etter det, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Schomacker til NRK.

Seigt slikkeri formet som en mann.

Bokmålsordboka om «seigmann»

LES OGSÅ: