Hopp til innhold
Kronikk

Sommel fra Vestre

Nå må barn og unge få slippe reklame for usunn mat og drikke.

En liten jente spiser pommes frittes og hamburger, og drikker brus.

Dette folkehelseproblemet er for stort til at matvarebransjen skal regulere seg selv, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde).

Foto: Shutterstock

Forbudet mot markedsføring rettet mot barn skulle ha trådt i kraft 1. januar. Alle vet at dette går på helsa løs, så helseminister Vestre, hvorfor skjer det ingenting?

Influensere som peprer barn og unge med reklame for energidrikk, godteri og brus, skulle ha vært historie.

For ett år siden vedtok Stortinget forbudet. Det skulle gjelde fra 2024, men i desember kom meldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet om at arbeidet er forsinket.

«Hver fjerde 13-19-åring i Norge lider av overvekt eller fedme»

Vi venter i spenning, mens barn og unge fortsatt utsettes for et massivt og overlagt markedsføringspress, særlig på internett og i sosiale medier.

En bransje overlatt til seg selv

Matvarebransjens faglige utvalg (MFU) har i ti år hatt ansvaret for å regulere sin egen reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn. Dette har åpenbart ikke fungert. Det mener vi i Forbrukerrådet at det er minst fire innlysende grunner til.

  • For det første baserer utvalget seg i stor grad på å behandle klager fra forbrukere selv. Dette forutsetter at folk vet at de finnes. De fleste foreldre (hvem er det ellers bransjen først og fremst tenker skal klage på markedsføringen?) har derimot aldri en gang hørt om MFU.
  • Om en bekymret forelder så går til det skritt å sende inn en klage som de så får medhold i, blir det offentliggjort i en pressemelding og i MFUs egne kanaler, men det vanker verken bøter eller andre reelle konsekvenser for selskapet bak reklamen.
  • For det tredje er kriteriene utvalget legger til grunn for sin klagebehandling, mildt sagt diskutable. Kriterier er at reklamen må rette seg særlig mot barn og unge for at den skal felles, og som om det ikke var nok, regner de deg som voksen når du fyller 13 år.
    Vi mener det bør holde langt på vei at markedsføringen også retter seg mot barn og unge, og at du bør skjermes minst opp til 18 års alder. I tillegg er det nok slik at mye treffer barn og unge, uten at de er en uttalt målgruppe.
  • Og så det siste, og kanskje mest åpenbare problemet: Det er et paradoks at det er de som tjener penger på markedsføring rettet mot barn og unge, som skal bestemme reglene for hvilken reklame som er akseptabel og ikke.

Barn og unges helse er viktigst

Selv om barn og unge i Norge i dag burde ha gode forutsetninger for å ha et sunt kosthold, har de, i likhet med oss voksne, et for høyt inntak av både sukker og mettet fett.

Hver fjerde 13-19-åring i Norge lider av overvekt eller fedme. Vi vet også at dette er det raskest voksende folkehelseproblemet i den vestlige verden.

Dette folkehelseproblemet er for stort til at matvarebransjen skal regulere seg selv.

Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom barns kaloriinntak og mengden reklame for usunn mat og drikke de eksponeres for.

Dette er også Helsedepartementets utnevnte ekspertutvalg helt enige i. De har konkludert med at et av de mest effektive tiltakene for et bedre kosthold, og for å utjevne sosiale forskjeller, nettopp er et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.

Lovbrudd må svi

Politikerne er altså fullstendig klare over problemet. Evalueringer og rapporter fra SIFO, FHI og Helse- og omsorgsdepartementets ekspertutvalg viser at dagens ordning med selvregulering i bransjen ikke er nok.

Syv av ti nordmenn er også helt eller delvis enige i at det bør bli forbudt å markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge.

«De som tjener penger på markedsføring rettet mot barn og unge, bestemmer reglene»

Forbrukerrådets klare oppfatning er at vi trenger en myndighet som sørger for at det ikke lenger lønner seg å spamme barna våre med fristelser som er dårlig for helsa deres. Like viktig er det at denne myndigheten må ha mandat til å slå hardt ned på overtredelser.

Med andre ord, når loven som forbyr denne typen markedsføring mot barn og unge forhåpentligvis snart er på plass, må det svi å bryte den.

De eneste som ser ut til å stritte imot er bransjen selv. Ønsket om å unngå lovregulering er fremdeles stort, og dermed blir også viljen til å videreutvikle egen ordning større.

Derfor er det stor spenning knyttet til hvordan det kommende forskriftsforslaget fra helseministeren vil se ut. Det mest prekære spørsmålet per nå er likevel:

Når kommer egentlig dette forbudet på plass, Vestre?