- Leseren er hele tiden aktivt med på å konstituere verket som verk, ved å bestemme hvilke tekstlige fakta som er relevante og hvordan de skal tolkes. Også den effekt verket har på leseren vil være viktig, sier Erik Bjerck Hagen.
Noe av det han oppfatter som vesentlig med pragmatismen, er at den fører sammen litteraturkritikk og litteraturvitenskap.
Å felle og begrunne dommer
- Pragmatismen gjør kritikken, vurderingen, men også den estetiske opplevelsen, til en sentral bestanddel i litteraturvitenskapen.
Min interesse for pragmatismen har iallefall blitt intensivert av min interesse for litteraturkritikk – dette å skulle felle og begrunne en litterær dom.
- Settes evaluering høyere innen pragmatismen enn i de mer formalistiske tilnærmingene?
- Ja. Pragmatismen elsker å våge seg inn i vitenskapens grenseland. Og der må man nok si at spørsmålet om evaluering befinner seg i dag - i alle fall hvis utgangspunktet for evalueringen er leseropplevelsen og ikke noe som finnes nedlagt i objektive tekstlige strukturer.
Opplevelsen gjør evalueringen flytende
Nykritikken anså kompleksitet, paradoks og ironi som objektive strukturelle fakta ved teksten. I en slik vurdering av tekstens strukturer behøver man ikke å bruke seg selv som person og sin egen erfaring på samme måte.
Men så snart man bruker ens egen opplevelse, ens egen person, blir evalueringen nødvendigvis mer flytende, noe man må arbeide hardt for å nå frem til og for å overføre til et språk som kan kommunisere erfaringen til andre.
Begynner med følelsen
- Hvordan evaluerer man i praksis med en slik pragmatistisk tilnærming? Handler det ganske enkelt om å spørre seg selv om hvorfor man synes noe er godt eller dårlig?
- Absolutt. Både litteraturkritikk og den litteraturkritiske delen av analyse og fortolkning begynner med en følelse av at et verk er godt eller dårlig. Med det som utgangspunkt må man forsøke å finne ut av hva det er ved verket som produserer denne følelsen.
Det vil variere fra verk til verk, fra person til person og fra lesning til lesning. Vurderingen er i bevegelse – hos den enkelte leser og hos ulike lesere. Vi må tolerere og akseptere en viss variasjon.