Hagen er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han blir intervjuet av Ane Farsethås.
- Hva er pragmatisme i litteraturvitenskap?
- Her kan det kanskje være lurt å bruke ordet "pragmatistisk" for å skille det fra den videre betegnelsen pragmatisk.
Se seg selv som deltaker
Litteraturvitenskapelig er begrepet vanskelig å definere. Det er ingen metodisk eller teoretisk skole, men noen stikkord skulle få oss i riktig retning:
”Pragma” betyr handling. Pragmatismen er handlingsorientert og leserorientert. Ser vi historisk på det, har det vært viktig for pragmatistene at man ser seg selv som en deltaker i omgivelsene, og omgivelsene til litteraturviteren er tekstene, de litteraturvitenskapelige problemene, og verden for øvrig – i utgangspunktet alt.
Hva vil jeg oppnå?
Pragmatismen er slik en veldig selvrefleksiv tenkemåte. Fortolkeren må stille spørsmål til seg selv om sin egen aktivitet og sin egen posisjon som aktør: Hva vil det si å handle litteraturvitenskapelig? Hva vil jeg oppnå? Hva slags motstand møter min vilje fra omgivelsene av tekster, andre lesere, den litteraturvitenskapelige institusjonen?
Slik jeg ser det, er det å tenke pragmatistisk å finne ut hvordan jeg som forsker skal definere meg selv i forhold til de sentrale litteraturvitenskapelige problemene. Det er viktig å gå inn i problemstillingene uten fordommer.
Faglig nullstilling
Vi må igjen tørre å stille spørsmål om vår relasjon til forfatteren og til oss selv som lesere. Vi må komme tilbake til begreper som ”estetisk erfaring” og ”estetisk opplevelse”. Også forholdet til verden, større livsanskuelser, står på spill.
Pragmatismen ønsker seg en slags nullstilling av feltet, en utgangsposisjon der man ser på alle de store spørsmålene på nytt, uten fordommer, uten prinsipper, uten forbudsskilt.
Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.