- Da gjelder det å se hva som fungerer best. William James’ sannhetsbegrep er det mest omdiskuterte i hans filosofi, sier Erik Bjerck Hagen.
Det som fungerer, er sant
- James sier: Det som er sant, er det som fungerer som sant – det vil si det vi selv kan akseptere som sant og som andre kan akseptere som sant når vi legger det frem.
For at for eksempel en tolkning av et litterært verk skal kunne fremstå som sann, må den tilfredsstille visse krav til indre sammenheng, den må ha distinkte konsekvenser, være distinkt annerledes enn alternative utlegninger. Den må også kunne fungere estetisk, politisk og praktisk i leserens kontekst og i publikums kontekst.
Alt må tolkes
Hele tiden er det et poeng at leseren ikke begrenses av teksten selv. Leseren begrenses av sine egne motforestillinger, og han begrenses av andres motforestillinger, når han får motstand fra andre lesere.
Dette er den mest kontroversielle siden av en pragmatistisk lesemåte: at den ikke anerkjenner noen objektive fakta om verket, fordi alle fakta hele tiden må tolkes og bare er fakta innenfor hver enkelt tolkning.
Hva betyr et hvitt sjal?
- Kan du gi et eksempel?
- Vi kan f.eks se på Henrik Ibsens "Rosmersholm". Det er ikke noe problem å komme frem til noen enkle tekstlige fakta om stykket: I første akt kommer rektor Kroll på besøk til Rebekka og hun mottar ham alene; Rebekka hekler et hvitt sjal; Rebekka og Rosmer dør i siste akt. Dette er tekstlige fakta.
Men så snart vi begynner å spørre: ”Hvorfor begynner stykket med at Kroll kommer på besøk?”, ”Hva betyr hvit?”, ”Hvorfor dør de i siste akt?”, fordufter all objektivitet. Da er ikke lenger et faktum egnet til å yte motstand mot tolkningen, fordi tolkningen gjør hva den vil, hva den finner best, med dette faktumet.
Alle synspunkter til debatt
Pragmatismen blir gjerne beskyldt for å være uvitenskapelig eller relativistisk fordi den gir leseren en så stor frihet. Det blir innvendt at man dermed oppløser den rasjonalitet som en vitenskap bør ha.
Men rasjonalitet og vitenskapelighet vil innenfor denne lesemåten heller kunne defineres som vilje og evne til å diskutere ens synspunkter med andre på det frie intellektuelle markedet.
Standpunkt blir til i dialog
Pragmatismen innebærer ingen fornuftsfiendtlighet, argumentasjonsfiendtlighet eller dialogfiendtlighet, snarere tvert imot. Her er et av mange berøringspunkter med Gadamers dialogiske hermeneutikk.
Det er i den offentlige dialogen med meningsmotstandere at et standpunkt blir til et standpunkt, til en potensiell og alltid reviderbar sannhet, sier Erik Bjerck Hagen.