- Vi kan begynne med det personlige. Et sentrum i James’ tenkning er aksentueringen av det personlige i all tenkning, sier Erik Bjerck Hagen.
- Den aktiviteten jeg bedriver skal angå meg. Man må spørre: Hvorfor tenker jeg dette nå? Hvorfor skal jeg tenke slik og ikke slik?
Hva er best for meg og de andre?
Vi kan si at James tar utgangspunkt i leserens frihet. Leseren spør: Hva kan jeg få ut av det jeg nå skal gjøre? Hvordan skal jeg få vendt min lesning eller tolkning eller analyse til min egen eller andres fordel? Hvordan kan den gjøre meg friere og lykkeligere og til et bedre menneske?
Det er opplagt at en slik instrumentell holdning vil ha konsekvenser for hvordan vi tenker litteraturvitenskapelige problemer. Leseren blir veldig involvert, med hele sitt ego, kan vi si.
I verket møter man en personlighet
Også når det gjelder forholdet mellom forfatter og verk, vektlegger James det personlige.
Møtet med et filosofisk eller vitenskapelig forfatterskap er for ham alltid et møte med et temperament, en personlighet, en måte å se verden på som springer ut av forfatterens spesielle ståsted, av hans vilje til å gjøre noe med sine særskilte livsbetingelser.
Det heteronome verket vil derfor alltid inkludere både leser og forfatter. For videre å forstå hva heteronomi innebærer, er det nyttig å se på James’ erfaringsbegrep. James' såkalte radikale empirisme var en slags metafysisk posisjon der absolutt alt som kan tenkes og sanses defineres som erfaring.
Et videre begrep om "erfaring"
Erfaring er en kategori som kommer før skillet mellom subjekt og objekt. Alle slike skiller – og alle forbindelser som oppstår mellom det som adskilles – skjer i erfaringen.
En litterær erfaring vil være en hendelse der leser og tekst møtes og der det er leserens oppgave å utvide og avgrense erfaringen til den blir erfaringen av ett verk.
All mening, sannhet og opplevelse oppstår i dette bevegelige samspillet mellom subjekt og objekt. Det finnes ingen fakta og strukturer i teksten. Det går ikke an å skille mellom hva som leses ut av teksten og hva som leses inn i den.
Alternativ til verket som tekst
Begrepet erfaring er kanskje det viktigste – og det vanskeligste – begrepet innenfor pragmatismen. Det står også i sentrum av den klassiske pragmatismens estetiske hovedverk, John Deweys "Art as Experience" (1934), som fra første linje definerer kunstverket som erfaring.
Dette er et veldig interessant alternativ til mer tekstorienterte definisjoner av verket, som på mange måter har dominert den litteraturteoretiske tenkningen i det 20. århundre.