3: Calling Dr. Love

I september 2009 var Liv Ullmann en av gjestene på Skavlan. Som skuespiller blir Ullmann ofte karakterisert som den følsomme, halveksentriske, nordiske skuespillerinnen. Med andre ord en god posisjonering.

Ullmann letter på sløret

I alle år har journalister og Kiss-fans lurt på hva som var sant og usant omkring Liv Ullmanns påståtte forhold med Gene Simmons. Hver gang KISS har vært i Norge og latt seg intervjue kommer dette spørsmålet opp.

På Skavlan i September 2009 letter Ullmann på sløret. Hun forteller:

– Jeg satt i et middagsselskap på 1970-tallet og traff en nydelig lektor med langt svart hår som snakket så skjønt.

• Les også: Ullmann innrømmer Kiss-romanse

Da lektor Gene Simmons senere skulle plukke opp den følsomme nordiske skuespillerinnen i sitt hjem, besvimte angivelig datteren Linn Ullmann da hun så og forstod hvem dette var.

Datteren forklarte henne at denne mannen var en del av bandet Kiss. Etter at Liv Ullmann hadde gått på konsert og sett dem fremføre sitt konsertrituale, var det slutt.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Sannsynligvis har Gene Simmons forstått et viktig trekk ved hvordan samfunnet rangerer og kategoriserer hvem som bør være sammen med hvem.

Fascinerende spørsmål

Man blir først og fremst imponert av antallet. Gene Simmons skal ha nedlagt 4600 damer. Men for pressen holder det ikke bare å rapportere store tall. De må også ha personlige historier. Hvem skjuler seg bak de mange tusen?

Vi visste om Cher, og Diana Ross. Men Liv Ullmann. Kunne Demonen ha besudlet den følsomme nordiske skuespillerinnen? Et spørsmål like fascinerende som spørsmålet om hva som egentlig foregikk mellom Marilyn Monroe og Kennedy-brødrene.

I et markedsføringsperspektiv er det grunn til å tro at Kiss-gutta tidlig forstod at slike «trofeer» var av strategisk viktigige for spekulasjon i pressen. Altså måtte kiss, for å posisjonere seg rett, ha det største antallet groupies. Men også de mest oppsiktsvekkende enkelthistoriene.

Jeg tror vi er inne på et godt gjennomtenkt markedsføringsgrep her.

Måtte starte band

Som vi vet var The Beatles første TV-opptreden i USA sjelsettende for nasjonen. Dem 15-årige Gene Simmons ble fascinert av bandkonseptet og det at jentene hylte og skrek. Gene Simmons levde da et svært tilbaketrukket sosialt liv, som mest av alt besto av tegneseriehelter i magasiner og på TV. Men umiddelbart forstod han hva som skulle til for å få orden på sin manglende appell overfor kvinner. Han måtte starte et band. Da ville jentene skrike etter han, på samme måte som de hadde gjort overfor The Beatles.

Hva er den beste måten å få markedsført sin suksess på? Er det å komme med superlativer? Mange bedrifter går i denne fellen og snakker hele tiden om at «for oss er kvalitet en selvfølge«. Eller «vi har kunden i hjertet». Dette vet vi ikke virker overbevisende.

Vi mennesker må ha bevis – komparativer, for å la oss imponere. Så med dette som utgangspunkt er det imponerende at Gene Simmons har hatt seg med 4.600 eller 4.800 damer gjennom musikkarrieren. Ingen andre artister kan rapportere et tilsvarende tall.

«Dirt is matter out of place»

Bryter vi det ned, blir det mellom 124,3 og 129,8 damer i året som artist. Og innimellom altså trofeer som Diana Ross og Liv Ullmann. Selv om det mest sannsynlig ikke foregikk noe mer enn hyggelige samtaler mellom de to.

• Les også: Kiss-stjernens sex-bløff

Det er et nivå til i dette:

Antropologen Mary Douglas er kjent for sitt utsagn om at «Dirt is matter out of place». Hår er for eksempel nøytralt. Men hår skal være på hodet, ikke i suppen. I suppen blir det plutselig skittent. Ingmar Bergman er den typen som skal være sammen med den følsomme nordiske skuespillerinnen Liv Ullmann. Demonen Gene Simmons, som åpent forteller at han ikke hadde hatt draget - hadde det ikke vært for at han spiller i et band, er «matter out of place».

Utrolig fascinerende, en evigvarende forundringscase.

Mange Kiss-fortolkere har opp gjennom årene lagt merke til at Gene Simmons har en sterk tendens til å overdrive. Kan antall groupies være en eneste stor løgn? Eller at det hele ble slutt da han ble sammen med Playboy-modellen Shannon Tweed på midten av 1980-tallet?

Myten «busted»?

Richard Quest, CNNs energiske journalist greide å få Gene Simmons kraftig på defensiven i et intervju for mange år siden. Det lå i luften at Simmons groupies-myte ble «busted».

Et potensielt omdømmeproblem for KISS-ideologen var under oppseiling.
Hva skjedde da? Jo, «The Gene Simmons Sex Tape Scandal» dukker opp. Det ryktes i bloggsfæren at noen sitter på et videoopptak av Simmons, i seksuell utfoldelse med en puppemodell fra Østerike. Svart-hvitt, et hotellrom. Simmons tar ikke engang av seg t-skjorta og sokkene.

Jeg har filmen i mitt KISS lager. Ingen vakker seanse. Men hva gjør man ikke for å holde på sitt image?

Det tredje beste markedsføringsgrepet til KISS gjennom tidene er altså vedlikeholdsstrategien; om Demonen med sine groupies.

Så ekkelt at vi ikke kan unngå å bli fascinert.