1: Merchandising

Dersom man var fan av rockebandet Kiss på 1970-tallet, kunne man melde seg inn i Kiss Army. Dersom man ikke fikk lov av sine foreldre til å gjøre det, kunne man alternativt ha skolelunsjen sin i en Kiss -matboks for å vise tilhørighet.

Pionerer

Kiss-tyggegummien med Kiss-kort kunne man også kjøpe. Gjennom Kiss-kortene kunne man dagdrømme om sine superhelter og spekulere i hvordan de egentlig så ut uten masker.

Her hjemme husker jeg Kiss-kortene konkurrerte med fotballkortene. Visse bilder av Ace Frehley i sine sologitarpositurer var like attraktivt på byttemarkedet som bilder av Kevin Keagan var i fotballkortverden.

Kiss var pionerer innen det som kalles merchandising – produkter med bandlogo på.

Forretningsmagasiner hevder Kiss per i dag har gitt lisensieringsrettigheter til over 2 tusen produkter. Sist jeg var på SpaceWorld så jeg en «Guitar Hero»-øksebass med bilde av Gene Simmons på.

«Love gun»

I tillegg til produkter som lunsjbokser og tyggegummi lagde Honda en Kiss-motorsykkel, man fikk kjøpe Kiss-sminkesett, Kiss-flipperspill, tegneseriemagasinet MAD lagde en egen Kiss-utgave. I dag får man kjøpt Kiss-badeand, Kiss-kondomer, Kiss-visa kort og Kiss-kister, dersom man ønsker å planlegge sin egen begravelse.

Men, den ultimate hendelsen innen Kiss-produktsfæren kom i februar 1977 da tegneserieforlaget Marvel Comics bestemte seg for å lage egne tegneseriehefter kun med Kiss. For å gjøre hendelsen til noe stort bestemte Kiss seg for å tappe blod fra hvert enkelt medlem og blande det i trykksverten til forlaget.

Det ble solgt over 400.000 eksemplarer. En rekord som skulle stå i over ti år.

Men, suksess kan gå til hodet, selv på den beste. Kiss laget en spillefilm; «Kiss meets the phantom of the park». En film som inneholder en gal vitenskapsmann Kiss-gutta nedkjemper.

Kiss var også nære på å ta med seg et omreisende tivoli og sirkus da de holdt konserter. Men heldigvis var det rådgivere som påpekte at det sikkert var penger å tjene på det, men samtidig svært stor risiko.

«Keep It Simple Stupid»

I dag har Kiss forstått at «Keep It Simple Stupid» også kan være relevant for dem. En stor del av produktsfæren til Kiss i dag er å bli tatt bilde av sammen med bandet, før en konsert. Men det må du betale ca 10.000 kroner for. Noe de har lært av noen politikere.

Jeg må si at noe av det største jeg har opplevd i forhold til Kiss-produkter, var da jeg fikk tak i «Love Gun»-albumet. Inni coveret på plata var det et papir som kunne brettes slik at det ble en pistol. Og jeg trodde den gangen at låta «Love Gun» handlet om skyting. Jeg visste ikke at «you pulled the trigger of my Love Gun» var en beskjed om noe helt annet.

Så, om man skal trekke fram noe av det mest imponerende i Kiss sin markedsføringsstrategi, som mange kan lære av og som mange også lærte av, så er det hvordan bandet satte en standard for merchandising for artister.

De var først ute, de var nyskapende og har gjennom dette gitt mange band muligheten til å tjene ekstra penger.