2: Kiss Army

Produkter som fasiliterer unge menneskers behov for å løsrive seg fra barndommen er ofte suksessfulle produkter. Også artister og band kan kategoriseres som symbolske opprørsprodukter.

Et kontinuerlig nedslagsfelt

I 1956 var det Bill Haley and the Comets som fyrte opp rebelske unge nordmenn. I dag er det nok ingen som mister fatningen når de hører «Rock Around the Clock» bli spilt. Poenget er at alle generasjoner har sine symboler. Det som var rebelsk i sin tid kan i dag fremstå som svært ordinært.

Derfor representerer småfrustrert og rebelsk ungdom et kontinuerlig nedslagsfelt for bærekraftige produktkonsepter.

Da Gene Simmons planla bandet Kiss var det hans høyeste ønske å være det motsatte av et hippieband fra San Francisco. Dette lyktes de så godt med, at stjerneprodusenten Bob Ezrin i 1976 – ti år etter blomsterbarna startet sin utfoldelse – uttalte at Kiss nå var et sosialt fenomen, en karikatur av alle ungdommelige drifter.

Startet i midt-vesten

Det paradoksale var at Kiss ikke stod for noe. De hadde ingen subtile, underliggende budskap. Nettopp derfor ble KISS tillagt det hver enkelte fans tolket inn konseptet. I USA var det særlig i industribyene i midt-vesten de først ble populære. En Kiss-konsert representere en virkelighetsflukt i en ellers monoton verden. For arbeiderklasseungdom uten realistiske drømmer om sosial mobilitet ga nok Kiss-opplevelsen et ærlig perspektiv på hva man kunne drømme om.
Jeg tror bandet, gjennom sin visuelle fremtoning og enkle riffbasert rock, direkte ble dekodet i instinktdelen av hjernen. Den delen av hjernen hvor overlevelsesreflekser og formeringsbehovene sitter.

Forut for neurovitenskapens gjennombrudd forstod Kiss at «ungdom ikke er tenkemaskiner som føler, men snarere er følelsesmaskiner som tenker».

Et virkemiddel som øker oppslutningen omkring et produkt eller band er å synliggjøre hvor mange som er tilhengere. I dag kan man se tallet på Facebooks fansider. Men på midten av 1970-tallet var ikke dette like enkelt.

Sosiale bevis

Psykologer påpeker ofte hvor viktig sosiale bevis er for om mennesker slutter opp om et konsept. Dersom mange andre, ikke minst andre like, slutter opp om et fenomen vil det bli gjensidig forsterket.

Hva gjør Kiss? 21. november 1975, ble KISS Army lansert for første gang i småbyen Terre Haute, Indiana. Av fansen. Kiss Army ga fansen en fellesskapsfølelse. Et tydelig bevis på at «vi er mange». Det er oss mot de andre. Vi som har forstått det står sammen i armeen.

Det faglige interessante er at Kiss Army ble startet av to fans i en liten by, i en delstat man ellers hører ganske lite fra. KISS Army var en autentisk grasrotbevegelse.

Hva slåss de for? Noe av det som samlet fotsoldatene var å protestere mot lokale radiostasjoner som ikke ville spille KISS-låter. Og det virket. Mange radiostasjoner så sitt snitt til å gjøre et stort nummer ut av at de på grunn av mange innringere og stort press skulle de spille en låt av Kiss på et bestemt klokkeslett.

Dyktige forretningsfolk er observante og fleksible. De inkorporerer tilfeldige lykketreff i sine overordnede strategier. Og, forut for det meste av viktig litteratur om servicemarkedsføring, forstod KISS at forholdet til fansen måtte være basert på et samspill der de fikk eierskap til fenomenet og var en del av symbolproduksjonen.

Kiss Army i Norge

I Norge var det Tor Olav Haukedal som var primus motor for å starte den første Kiss Army-klubben i Norge. Den ble startet høsten 1980 og holdt på til våren 1982. På det meste hadde over de 700 medlemmer. Det største engasjementet hos KIss Army Norge var trolig mobiliseringen mot VG etter at avisen hadde ligget i buskene på Fornebu og tatt bilder av KISS-gutta da de kom ned flytrappa – uten masker, i oktober 1980. Heldigvis greide Gene, Ace og den nye trommeslageren Eric Carr å skjule mesteparten av ansiktene sine. Mystikken måtte ikke bli avslørt.

I dag fungerer logoen for KISS Army på konsertskjorten som det ultimate bevis på at man er en autentisk KISS-fan, og ikke bare en medgangssupporter. KISS Army-logoen blir dermed et av de sterkeste varemerkene i rockeverden.

Hva med nyrekrutteringen?

I 2008 fant Kiss ut at de bodde på samme hotell i Stockholm som USAs daværende utenriksminister Condoleezza Rice. Det medførte et toppmøte. Condi, som er en klassisk skolert pianist poengterte at hun alltid hadde likt låta «Rock n’ Roll All Night» svært godt, og mente Kiss-gutta var svært velinformerte om verdens tilstand.

Hun meldte seg likegodt inn i KISS-armeen.

Det nest beste markedsføringstrikset fra KISS har altså vært å bygge fanklubben inn i konseptet og skape mulighetsrommet for KISS Army som et konsept.