Anmeldelse

Om mot og mestring for de minste

Du trenger ikke ha superkrefter for å gjøre superfine ting. Mot holder i massevis, viser bildeboken «Ylva og villgeitene»

Hilde Myklebust, bokomslag "Ylva og Villgeitene" og Akin Duzakin

Hilde Myklebust og Akin Düzakin (ill.) har laget en sympatisk fortelling om Ylva som henter frem mot når det trengs.

Foto: Samlaget

Akin Düzakins illustrasjoner slår meg i øynene når jeg åpner «Ylva og villgeitene». De har en stofflighet i seg som gjør at jeg blir fanget. Det er dust og skarpt på en gang, fokus dreier fra store sveip over et erkenorsk landskap med fjord og bratte fjell, til nærbildet av en raggete geitebukk, skremmende og vill.

Geitebukk. Fra boken "Ylva og villgeitene"

Truende sperrer den skumle Svartskjegg fjellstien der Ylva skal klatre.

Illustrasjon: Akin Düzakin / Samlaget

Illustrasjonene er naturtro. Utsnittene zoomer oss helt nær, så vi kan se hvert pels-strå, for så å vide seg ut og gi rom til luft, himmel og hav.

Vi kan lese fortellingen like godt gjennom bildene som gjennom ordene. Dét er det nok mange barn som gjør. Mens den voksne leser, betrakter barnet bildene.

Det er ganske mye tekst i boken. Sånn sett kunne den passet til barn i tidlig barneskole-alder som har lært å lese selv. Jeg tror nok at bildebokformatet gjør at 9-10-åringer vil se på boken som barnslig, nettopp fordi de er vant til at bildebøker retter seg mot enda yngre barn - og at «Ylva og villgeitene» derfor vil bli lest av en voksen – for et barn.

Både små og litt større barn kan uansett ha glede av fortellingen. Den understreker at du såvisst kan være en helt uten å måtte ty til superkrefter. Helt vanlige, menneskelige krefter og mot er det som skal til.

Å våge å ta vare på

Fortellingen løfter frem, både i tekst og bilder, et lite menneske i en stor og majestetisk natur. Det lille mennesket er til og med et barn. Men det er et modig barn, en jente som har omsorg for dyrene, enten de opptrer truende eller selv blir truet.

Illustrasjon fra boken "Ylva og villgeitene" Far og datter med materialer

På vei til sommerhytta med materialer. Ylva og Pappa er bestevenner.

Illustrasjon: Akin Düzakin / Samlaget

Ylva er med Pappa på hytta i fjellet. Da møter de på den farlige geitebukken, han som har skremt mang en fjellvandrer og til og med stanget folk på fjorden. Han sperrer veien for dem, mørk i blikket og med spisse horn. Der Pappa vil gå til fysisk motangrep, setter Ylva seg ned med et pølsebrød hun henter frem fra sekken.

Liten jente og geitebukk. Illustrasjon fra "Ylva og villgeitene"

Ylva skjønner hva dyrene tenker og blir venn med selveste stribukken.

Illustrasjon: Akin Düzakin / Samlaget

Ylva tar bukken med det gode, og det skal vise seg at bukken gjør gjengjeld, når det virkelig trengs.

Helt intuitivt omgås Ylva naturen på en måte som er til det beste for både mennesker og dyr. Boken kan, uten å bli skjemmende moralistisk, leses som en oppfordring til å ta vare på dyrene rundt oss om det så koster både anstrengelser og nervekontroll.

Illustrasjon fra bolken "Ylva og villgeitene" av Hilde Myklebust og Akin Düzakin

Ylva får uventet hjelp av den skumle bukken når hun redder geitekillingene fra ørnen.

Illustrasjon: Akin Düzakin / Samlaget

Trygge rammer

Men så er Ylva selv en trygg jente. Hun får utforske naturen på egne premisser med en far som ikke legger begrensninger på utfoldelsen hennes. Det er fint. Det finnes nok av barnebøker for tiden der selve familien er utrygg.

Hilde Myklebust beskriver på en liketil måte det nære vennskapet mellom Ylva og Pappa. Pappa misunner Ylva evnen hennes til å forstå dyrene:

- Det er som om eg kan sjå kva dei tenkjer, dyra. Dei snakkar eit språk med kroppen sin som eg skjønar litt av. - Det må vere fint, seier pappa og klemmer henne om skuldra.

Dette er ikke magiske evner. Ylva bruker sin fornuft og sitt hjerte. Hilde Myklebust viser barn at naturen rundt oss er full av utfordringer vi må møte og mestre. Er vi trygge i oss selv, er det lettere å ha tillit også til det som kan synes skremmende.

«Ylva og villgeitene» er en sympatisk fortelling som gir leserne troen på at selv den som er liten, kan greie mye.

Illustrasjon fra boken "Ylva og villgeitene" av Hilde Myklebust og Akin Düzakin

Fred og ro er gjenopprettet i det solen går ned over fjellet.

Illustrasjon: Akin düzakin / Samlaget