Musikalsk Ikea-lykke

I 2009 skrev den svenske duoen Erik Gedeon og Klas Abrahamsson en musikal om Ikea-grunnlegger Ingvar Kamprad. Musikalen, som hadde urpremiere i Hamburg med tittelen «Das Wunder von Schweden, eine musikalische Möbelsaga» ble raskt en suksess.

Nå har den norgespremiere ved Oslo Nye Teater.

Ikeas kraft

Den som forventer svensk melodifestivalen-stemning, Abba eller annen svensk popforlystelse, vil bli overrasket. For på scenen står et trøorgel – og det er det. Et okergult bakteppe er eneste scenografi, ensemblet står for resten.

Musikalen åpner med laling, en slags variant av lokk. Deretter kommer det dresskledde ensemblet stormende inn og kollapser på scenen. De skal forestille børsmeklere nede for telling etter et krakk.

Men så! En tanke, et lys: Historien om Ikea-grunnlegger Ingvar Kamprad gir dem mot og kraft til å reise seg igjen, til å børste av seg støvet, til å tro på god-kapitalismen igjen.

Satirisk? Absolutt. Underholdende? Definitivt.

Ingvar Kamprads liv og levnet synges, danses og spilles ut sett fra en nesegrus beundrende børsmeklers ståsted. Den handler om selskapet Ikea og dets etablering, vekst og suksess. Og selvsagt om mannen bak, Ingvar, som hele veien visjonært styrer med mål om lykke for medelsvensson og alle hans like over hele verden.

Ingvar Kamprad Superstar

Det blir en slags frelseshistorie – musikalen om mannen som reddet Sveriges hjem, mannen som skapte noe som ble like stort som Astrid Lindgren, Abba, Volvo og kjöttbullar.

Opprinnelig skulle scenografien ligne «et bedehus i Sarpsborg», ifølge regissør Mats Eldøen. Men kulturstreiken gjorde at den aldri ble bygd. Derfor denne nøysomhetens tomme scene, derfor dette trøorgelet som hovedscenografi. Men det korresponderer godt med musikalens tosidighet: Det vanvittige veldet Kamprad bygde opp, og nøysomheten, det smålandske medelsvensson-livet, som lå til grunn for det.

Trøorgelet i seg selv bidrar til en bedehus-aktig stemning, og de musikalske arrangementene spiller lett på svenske folketoner, klisjeer fra klassiske verk, salmer, viser og musikaler. Børsmeklerne har alle bibelske navn, resitativene blunker kvikt til Händels «Messias».

Det er så en bare venter på at «For unto us a child is born» skal være neste nummer – om frelseren Ingvar, den hyllede hverdagshelten. Ingvar Kamprad Superstar, nesten Jesus selv.

Både stålkontroll og lek

Gedeon og Abrahamsson står bak flere suksess-musikaler, som «Evig ung» og «Min venn fascisten».

Duoens smarte trekk er å lage musikaler der alt synges, og slik er det også i «INGVAR!».

Det skjerper oppmerksomheten hos publikum, og sammen med det åpne scenerommet får musikaliteten stor plass. Ikke bare i de morsomme og smarte arrangementene i hver enkelt sang, men også i musikaliteten i den enkelte skuespiller, i ensemblet som helhet og i koreografien.

Detaljer blir viktige når musikken også får rollen som kulisser. Musikken og koreografien skaper rommene publikum ser for seg.

Stålkontroll – og samtidig åpenhet for lek med detaljene, står sentralt. Det får de fint til på Centralteatret.

Frodig nøysomhet

Flerstemmigheten, artig lek med de musikalske arrangementene og den komiske timingen gjør dette til en fin og samtidig intim musikalopplevelse, det lille orkesteret tatt i betraktning.

Sindre Posholm gir Ingvar Kamprad presis fysisk timing og et sprettent uttrykk som gjør at den trauste Ikea-gründeren like gjerne kan gjøre showdans som å traske tungt rundt i Småland.

Koreograf Thea Bay bygger de ulike numrene opp til fine tablåer, mange av dem gjenkjennelige motiver som blir komiske i sammenhengen, eksempelvis «Den siste nattverden» og flaggscenen i «Les Misérables».

Det er en frodig og lekende nøysomhet over hele oppsetningen – morsomt, spennende og variert. For regissør Eldøen og ensemblet kan kunsten å leke med detaljene.

Etter en dryppende sensuell sang om gevinstens vidunderlighet tidlig i musikalen, er det ingen tvil – dette er gøy!

Smektende svensk

Så er hyllestens reglement slik at nederlagene tones ned til fordel for suksessen. Kamprads alkoholproblemer, privatliv, skilsmisser og lignende får relativt lite plass, men hans lefling med fascismen blir nevnt og satt på plass i musikalen.

Mest av alt er det likevel pioneren Ingvar Kamprad som hylles etter alle satirens regler i denne intime og forseggjorte musikalen. Den møblerer lytterens ører smakfullt med smektende svenske folketoner – mer fornøyelig enn ramsalt, og mest av alt svært underholdende

Jeg har alltid vært skeptisk til at Ikea kan gjøre en lykkelig. Men «Musikalen Ingvar! – En møbelsaga» har muligens endret på det.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: