Skal barn skamme seg over å være overvektige?
Skal foreldre skamme seg over overvektige barn?
Jenny Jordahl gir oss historien om Janne, som trøstespiser, og som blir tilbudt penger av foreldrene sine for å gå ned i vekt. Det er nødt til å gå galt.
«Hva skjedde egentlig med deg?» er en stor tegneserieroman mellom to tjukke permer. Den er skrevet og tegnet av Jenny Jordahl, illustratøren som tidligere har laget bøker om feminisme med forfatter Marta Breen og bøker om natur og klima med forfatter og journalist Ole Mathismoen. Jordahl har vist seg som en illustratør med et tydelig engasjement.
Denne gangen handler det om kropp. Om å skamme seg over å være tjukk. Og om voksnes uvettige stigmatisering av barns utseende.
Kroppsfiksering
Janne går siste året på barneskolen. Hun har egentlig aldri tenkt over at hun er tjukk. Ikke før en dame på stranden ubetenksomt utbryter:
– Alle i familien din er så flotte og slanke. Hva skjedde egentlig med deg?
Den replikken gir Janne et nytt blikk på seg selv og på hva en flott kropp skal være. Slank. Hun er ikke slank, ergo er hun heller ikke flott. Eller verdifull. Bedre blir det ikke av at hun blir ertet på skolen. Hjemme klager foreldrene over at hun spiser for mye. Moren tilbyr henne hundre kroner for hver kilo hun klarer å gå ned. Janne tar utfordringen.
Vonde følelser får sin egen form
Og så er manien i gang. Jordahl tegner frem en diger skygge bak Janne, et monster, nærmest, som blir hennes indre stemme. Stemmen er uhyggelig, svær og svart, med stirrende, tomme øyne. Monsteret får henne til å kaste matpakken på skolen, til å strene gatelangs for å brenne kalorier, og til å ville fortsette, enda litt til, når moren endelig blir bekymret og synes datteren er blitt for tynn.
Jenny Jordahl veksler mellom små tegneserieruter og store helsides oppslag. Tegningene er tydelige, uten for mange detaljer. Isteden zoomer hun ut og inn når hun virkelig vil understreke et poeng. Som for eksempel at Janne propper i seg skoleboller mens tårene triller nedover kinnet.
Teksten består først og fremst av dialoger, mens følelsene, som skam, sinne og selvforakt ligger i illustrasjonene. Det er imponerende utført, som leser føler jeg virkelig det Janne føler.
De voksnes skam
Jenny Jordahl gjør det tydelig at Jannes skam blir påført henne utenfra. Ja, Jordahl henger ut de voksne, enten det er damen på stranden, foreldrene eller læreren på skolen, som ikke ser henne som den hun er. I stedet for å oppfordre til sunnere mat, ber foreldrene datteren spise mindre mat. I stedet for å belønne henne for fysisk aktivitet, betaler de for at hun skal slanke seg. Det er ubehagelig lesning.
Gjennom slankingen tjener Janne penger til å kjøpe seg like kule klær som de andre jentene i klassen. Ved bokens slutt er hun tynn (og flott?) og sitter med to nye venninner, som også er utstøtt av de populære. De er enige om at det har vært en drittdag, og kjøper seg skoleboller til trøst.
Moralen er vel at Janne endelig mestrer monsteret sitt. Hun kan nøye seg med én bolle i fellesskap med andre.
Hvor lenge vil det vare? spør jeg.
Gode venner fins
Som en motpol til den overflatiske venninnegjengen, tegner Jordahl også frem et sunt vennskap i fortellingen. I Brage finner Janne et fellesskap som baserer seg på egenskaper og interesser, ikke på utseende. Janne er god i dataspill, og det gjør at Brage, som er klassens mest ettertraktede gutt, vil henge med henne. Her kan Janne briljere, her kan hun være seg selv uten å føle seg ekkel og feit. Og vi som lesere får beskjed om at nei, det er ikke alle som bryr seg om et strømlinjeformet ytre.
Virke mot sin hensikt?
«Hva skjedde egentlig med deg?» kan leses som en advarsel til foreldre om hvordan de ikke skal oppføre seg. Men det er ikke foreldrene som skal lese denne boken. Det er jenter i Jannes alder. Vil de sitte igjen med en opplevelse av at det uansett er greit å se ut som du gjør? At det er det indre som teller? Eller vil boken fortelle dem at fedme er et sosialt stigma som de for all del må unngå?
Spisevegring er et alvorlig problem for mange unge jenter. Det er et tema det er spesielt vanskelig å skrive om, nettopp fordi slankingen kan bli sett på som en heltehistorie. Jeg frykter at unge lesere kan tolke Jannes transformasjon nettopp sånn, som en bragd som gir henne venner og et bedre liv.
Jenny Jordahl er modig som går inn i tematikken. Viljen til å problematisere vårt syn på kropp som noe som først og fremst knytter an til utseende og ikke til helse, er nok en av grunnene til at «Hva skjedde egentlig med deg?» er nominert til Brageprisen i klassen for beste barne- og ungdomsbok. En annen grunn er den at Jordahl er drivende god til å fortelle historier også uten ord.
Boken kan med hell brukes som utgangspunkt for viktige samtaler både hjemme og i klasserommene, tenker jeg.
Tips til flere tegnede fortellinger for barn:
Antall tegneserier for barn og unge har eksplodert denne høsten. Her kommer flere tips til gode visuelle leseropplevelser!
«Frida og jakten på nesehårene» av Frode Øverli
Endelig har Frida, datteren til den sløye fotballsupporteren Pondus – som lever glade dager både som avis-stripe, i eget blad og atten bøker – fått sitt eget eventyr. En sen nattetime blir hun lokket med, ikke til Drømmeland, men til Mellomland, der hun må oppvise alt sitt mot for å redde monstrene fra evig vinter og kulde. Frode Øverli er gjenkjennelig både i sin stygge strek og ditto brutale humor. Dette er frisk underholdning for hele familien.
«Krypto» av Hans Jørgen Sandnes
Bokserie for 8-10-åringer om Ophelia, som flytter til en fosterfamilie i den lille kystbyen Saltvik. Der hun blir kastet inn i et dramatisk mysterium under vann. En gutt forsvinner, kan Ophelia finne ham? Hans Jørgen Sandnes, som blant annet har illustrert de populære bøkene i serien om Detektivbyrå nr. 2, skaper stor dramatikk når han med ord og bilder appellerer til vår fascinasjon for undersjøiske skapninger vi ikke kjenner til og som kanskje trenger vår hjelp.
«Sjøtrollet» av Bjørn Ousland
Magisk fortelling for 4-6-åringer. Den andre boken om brødrene Peder og Pi på eventyr. Denne gangen setter oldefars gamle skipskiste i gang en oppdagelsesferd som blir mer skummel enn godt er. Bjørn Ousland har også laget fantastiske, historiske tegneserier om ekspedisjonene til Fridtjof Nansen og Roald Amundsen for større barn. Anbefales!
«Tåke over Svartøy» av Tore Aurstad og Andreas Iversen (ill.)
Uhygge for 10-12-åringer i en tegneseriegrøsser om identitet og tilhørighet. 14-åringen Jan bor på barnehjem, siden foreldrene hans er i USA. En dag blir han oppsøkt av en merkelig mann som leter etter barnebarnet sitt. Jan vil hjelpe til å lete, og letingen fører ham i kontakt med en skremmende kult, der folk som har utviklet gjeller og bor under vann, ved hvert høstjevndøgn lokker folk med seg i dypet. Her er sjøulker, skrømt og undergangsstemning. Illustrasjonene er regntunge og dystre. Passer for den som liker å bli skremt.
«Ville greier om dyr og natur og sånt» av Ole Mathismoen og Jenny Jordahl (ill.)
Storslått faktabok for 10-12-åringer spekket med informasjon, kunnskap og trivia om naturens vidunderlige verden. En bruksbok med spørsmål og svar, et supert supplement til skolens naturfagbok og et overflødighetshorn for vitebegjærlige. Mathismoen og Jordahl lager serien «Grønne greier» i avisen Aftenposten Junior, og har gitt ut flere bøker om klima, miljø og natur med utgangspunkt i avis-stripene sine.
