Action på tomgang

På papiret ser «Far Cry 6» ut som en sikker vinner. En av spillmediets mest spektakulære spillserier tar turen til en Cuba-inspirert øy, med selveste Giancarlo Esposito i rollen som øyas stormannsgale despot.

Og før jeg gjør denne tiltalende miksen bitter, er det verdt å nevne at mange trolig vil hente mye gøy ut av opplevelsen. «Far Cry 6» er tross alt et velkjent og formulaisk spetakkel.

Det har alle elementene som har gjort tidligere spill i denne serien populære. Du kan boltre deg i en diger og nydelig åpen verden, det har en ganske fengende historie, du får et kreativt arsenal av våpen og utstyr og du har en hel skog av aktiviteter.

Ondskap med dybde

På enkelte områder briljerer også spillet. Giancarlo Esposito er en ypperlig skurk i rollen som despoten Antón Castillo, en rollefigur han allerede har perfeksjonert i TV-seriene «Breaking Bad», «Better Call Saul», «The Mandalorian» og «The Boys».

Esposito er en mester i å portrettere ondskap med dybde, og i «Far Cry 6» finner man forholdet til sønnen Diego og hans skrudde kjærlighet til øyriket Yara i dette mørke dypet.

Bruken av medhjelpere fra dyreriket løfter også opplevelsen. Du kan blant annet bruke krokodillen Guapo til å spre frykt, hunden Boom Boom til å finne gjenstander for deg og den eksepsjonelt sjarmerende dvergdachsen Chorizo til å distrahere fiender.

Og så er det en godt realisert verden, dette her. Yara har en plante som brukes som kreftmedisin over hele verden, og Castillo innfører et regime som prøver å utnytte det maksimalt. Det betyr arbeidsleirer, dødsskvadroner, begrenset ytringsfrihet og alt som hører med i et velorganisert diktatur.

Tomt for idéer

Castillos begrunnelse er at folket dessverre må lide for landets beste. Ut av den lidelsen fødes en motstandsbevegelse med gerilja-taktikker, og det er der du kommer inn i bildet.

Vi er med andre ord farlig nære den faktiske historien til både Cuba og andre latinamerikanske land. Ubisoft Toronto tripper på tærne rundt betente temaer, og klarer stort sett å gjøre det uten å snuble.

Men det skurrer litt med gladvold inspirert av nyhetssendinger og historiebøker, det gjør jo det.

Skurrer gjør det også når jeg ser på den generelle spillbarheten. Jeg hadde sett fram til «Far Cry 6», det er en serie jeg har hatt mye glede av helt siden starten i 2004. Men lageret av idéer som tilfører noe nytt til en velkjent formel er bortimot tomt nå.

Det føles som om jeg har spilt dette spillet før, mange ganger. Gleden av å renske kartet for oppgaver er fraværende. Tilfredsstillelsen av å notere små og store seiere for motstandsbevegelsen, likeså.

Småkjedelig

Det er så innmari mye av innholdet i «Far Cry 6» som føles som en sjekkliste av forventet innhold i et åpen verden-spill, at nyhetene bare blir små krusninger på overflaten. Jeg småkjeder meg, rett og slett.

Og da føler jeg meg litt lurt. De stilige trailerne i forkant, den fantastiske introsekvensen i spillet og bruken av klasseskuespilleren Giancarlo Esposito har varslet om en frisk og unik opplevelse.

Men Esposito er bare sporadisk innom denne historien. Skurkene Vaas fra «Far Cry 3» og Joseph Seed fra «Far Cry 5» harhadde en langt sterkere tilstedeværelse, noe som setter et tydelig og effektivt preg på opplevelsene du har der.

Det kan ikke være lett å lage jevnlige oppfølgere i en blockbuster-serie. Fansen krever kjente og kjære elementer fra forgjengerne, de vil gjenskape følelsen fra tidligere spillopplevelser.

Men de vil også ha en ny, frisk opplevelse.

Det første handler kanskje mest om spillmekaniske ferdigheter hos utviklerne. Mens det andre krever entusiasme, skaperglede, risikovillighet og lidenskap. Jeg opplever at den lidenskapen ikke helt er til stede i «Far Cry 6».

Best på papiret

Dette er et problem Ubisoft har støtt på – og jobbet seg gjennom – før. Vi måtte innom en betydelig bunke middelmådige «Assassin’s Creed»-spill før fokuset på en engasjerende historie, glimrende rollefigurer og overraskende vendinger og oppdrag løftet den serien tilbake til tidligere storhet.

Nå håper jeg den jobben Ubisoft gjorde med «Origin», «Odyssey» og «Valhalla» i «Assassin’s Creed»-serien kan inspirere dem til å ta «Far Cry» inn i ny, spennende og upløyd mark i årene fremover.

For «Far Cry 6» er mye bedre på papiret enn i praksis. Det er stundevis engasjerende og byr på flotte naturopplevelser. Men jeg kjeder meg altfor mye, altfor ofte.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: