Hopp til innhold
Anmeldelse

Terroren minutt for minutt

Det trengs bare en teaterforestilling om 22. juli. Denne.

Papirbil ved skilt

PAPIRBIL: Bilen er ankommet kaia ved Utvika.

Foto: Det Vestnorske Teatret
Teater

03:08:38 Tilstandar av unntak

Det trengs bare en teaterforestilling om 22. juli. Denne.

Det Vestnorske Teatret

Januar 2020

Hvor lang tid tok det terroristen å utføre de grufulle handlingene 22. juli 2011? Svaret er tre timer, åtte minutter og 38 sekunder. Transiteatrets forestilling 03:08:38 Tilstandar av unntak presenterer dette hendelsesforløpet – minutt for minutt.

03:08:38 Tilstandar av unntak åpnet teatersesongen ved Det vestnorske teatret (tidligere Hordaland teater). Og det høres kanskje absurd ut med en forestilling som presenterer tiden det tok fra bomben gikk av ved regjeringskvartalet til terroristen ble pågrepet på Utøya. Men forestillingen lar publikum sitte igjen med en opplevelse av nødvendig og meningsfylt teater. Noe som gir helt andre perspektiver enn de andre forestillingene som har forsøkt å bearbeide denne hendelsen.

Det skyldes tre ting: At forestillingen er dokumentarisk, at den ikke inneholder personlige eller private historier, og at den holder et svært høyt kunstnerisk nivå.

Konsentrert arbeid

Scenerommet ligner et radioteater-studio. Stoler er spredt i grupper rundt ulike konstruksjoner, små øyer der en møysommelig scenografi er bygd opp. Musikkinstrumenter, tegnebord, kamera og lydutstyr er plassert forskjellige steder i rommet. Det klippes, tegnes, rives og skrives.

En papirbil

Terroristens bil er på vei bort fra Oslo. Her ved Sandvika. Bak skimtes lysløypa som følger hendelsesforløpet.

Foto: Det Vestnorske Teatret

Et helt arbeidslag av kunstnere, korsangere, musikere og teknikere er på plass for å foreta det som ikke er en rekonstruksjon, men en fremstilling i sanntid av hva som hendte disse timene og minuttene. Kamera fanger det opp på store skjermer. Her er ingen ansikt, ingen navn. Forestillingen er basert på hva som hendte, og hva vi og media visste og fikk vite – minutt for minutt.

Autentisk

22. juli var en helt vanlig dag inntil det smalt i Akersgata. Nyhetsbildet var preget av Tour de France, der dagens etappe var spennende og avgjørende. I Agder-fylkene var det snakk om folkeavstemning om mulig sammenslåing, og NRK sendte en sak om dyr på sirkus. De ulike kanalenes spillelister surret og gikk.

Så smeller det.

Tolkning av bomben

Slik tolkes bomben i «03:08:38 Tilstandar av unntak»

Foto: Det Vestnorske Teatret

Kamera følger terroristens rute, autentiske radioopptak spilles av der journalister forsøker å holde roen mens de skjelver etter å ha kjent smellet på kroppen. Ingen vet hva som har skjedd. Det spekuleres i Al Qaida. Mens terroristen kjører i retning Utvika, spiller P4 Europe-låta «Final countdown».

I ettertid er det komplett surrealistisk.

Ikke hvorfor eller hvordan

Men det gir helt nye perspektiver. Forvirringen, naiviteten, uskylden som ennå preget forståelsen av hva som hendte, åpner et vanvittig refleksjonsrom hos publikum.

Forestillingen spør ikke hvorfor eller hvordan terroren kunne skje, og den har ikke med et eneste navn eller drapsoffer. Det er dette som gjør den sterk. Publikum sitter med etterhistorien og egne erfaringer fra denne dagen. Gjennom denne forestillingen blir det satt inn i et større bilde.

Et grundig forarbeid ligger bak. Det jobbes intenst og respektfullt med materialet hele tiden.

Tiden det tar

En hvit papirbil kjører langsomt mot Skøyen og Sandvika. Ved Utvika-kaia parkerer den, og sjåføren blir sittende i bilen en stund. Ni minutter tar det terroristen å bringe lasten sin over på M/S Thorbjørn. I den tiden har perkusjonist Terje Isungset og trompetist Per Jørgensen en duett som er ett av de sterkeste øyeblikkene i forestillingen.

Perkusjonisten Terje Isungset

Perkusjonisten Terje Isungset gjør sterke kunstneriske tolkninger av hendelsesforløp 22. juli 2011.

Foto: Det Vestnorske Teatret

På Utøya markeres drapene med røde lys som tennes på lyslinja som følger forestillingen. Samtidig tegnes terroristens bevegelsesmønster på øya frem på et detaljert kart. Forestillingens kor synger, og kunstner Fredrik Rysjedal dekorerer Kjærlighetsstien med bladverk. I taket vises en film av trærne og himmelen over Utøya. En radiokanal spiller Coldplays «Fix You».

Norge vet ennå ikke hva som venter.

Tore Vagn Lid har lyktes svært godt med denne særegne teaterformen i møte med dette materialet. Det er dokumentarisk teater i en sterk kunstnerisk form gjort med mot, klokskap og respekt. At en minutt-for-minutt-teaterforestilling fra terrorangrepet 22. juli 2011 skulle bli noe av det mest meningsfylte jeg har sett på teater på lenge, hadde jeg ikke trodd.

Senere i januar skal forestillingen spilles på Vega scene i Oslo – samtidig som forestillingen har lytteposter i Trondheim og Bergen.