10 utstillinger du må få med deg i 2024

Et flunkende nytt år ligger foran oss.

Hva det vil bringe av utfordringer og gleder vet vi lite om – kanskje er det derfor det er noe så herlig og forutsigbart i det å blafre gjennom kunst­institusjonenes utstillings­program.

Her finnes det mye jeg gleder meg til, og en utstilling jeg faktisk gruer meg litt til!

Noen ganger blir gode ideer til dårlige utstillinger, og omvendt. Det er umulig å si på forhånd.

Jeg vil likevel forsøke å peke på noen av utstillingene som jeg tror det vil være umaken verdt å få med seg i kunståret 2024.

Anders Sunna: «Vi skriker inte i skogen»

• Hva: Separat­utstilling med nye verk av Anders Sunna
• Når: 13. januar–11. februar
• Hvor: Nitja Senter for samtids­kunst, Lillestrøm

Anders Sunna kommer fra den svenske delen av Sápmi. Han er en anerkjent kunstner som blant annet stilte ut på Sydney-biennalen i 2020. To år senere var han en av tre samiske kunstnere som representerte Norden og Sápmi på Veneziabiennalen.

Han skaper malerier i en graffiti­inspirert male­stil, der han ofte skildrer samenes og sin egen families kamp mot den svenske staten.

Sunnas bilde­univers er et tydelig og uhyggelig bilde­språk. Det formidler en kraftfull og sår fortelling om myndighetenes maktovergrep, og om manglende forståelse for samefolkets levesett og tradisjoner.

Dette er et svært interessant kunstnerskap som viser viktige sider ved den samiske undertrykkelses­historien: En historie som angår oss alle sammen. Det er spennende å se hvordan Sunna skaper sine malerier i spenningsfeltet mellom noe kunstnerisk og noe aktivistisk.

Leonard Rickhard: «Mellom konstruksjon og sammenbrudd»

• Hva: En bredspektret retrospektiv utstilling som viser hele bredden i Leonard Rickhards kunstnerskap.
• Hvor: Astrup Fearnley Museet, Oslo
• Når: 26. januar–19. mai

Leonard Rickhard er en av våre aller mest respekterte kunstnere.

Han har vært stilt ut på samtlige av Norges store kunst­institusjoner og mottatt en rekke priser. Han maler figurativt i en stilisert, litt naiv stil.

Det er ofte kultur­landskaper han skildrer, for eksempel store landbruks­eiendommer, en låvebygning mot en blek sommerhimmel, ofte med ulike tekniske innretninger. Det er også gjerne elementer av teknisk tegning i malerienes randsone.

Han beskrives gjerne som «stillhetens maler» fordi han er kjent for å skildre ensom ventetid preget av en klaustrofobisk, trykkende taushet.

Selv må jeg innrømme at jeg alltid har opplevd bildene hans som ubehagelige, nesten uutholdelige å se på, fordi han på en så virkningsfull måte klarer å skildre stillhet og ventetid.

Mange av bildene hans formidler en nesten drepende kjedsomhet. Det fascinerer meg hvilken sterk motvilje disse bildene vekker i meg.

Men selv om jeg kanskje kan si at jeg ikke liker Rickhards bilder, anerkjenner jeg ham som en av våre fremste.

Iver Jåks

• Hva: Den samiske kjempen stilles ut i forbindelse med at Bodø er valgt som europeisk kulturhovedstad i år
• Hvor: Stormen kunst/dájdda, Bodø
• Når: 10. februar–30. mars

Iver Jåks er en svært viktig pionér som banet vei for den samiske kunsten på den norske kunst­scenen.

Han utviklet en universell, samisk modernisme som ble elsket i alle leirer. Han søkte hele tiden etter nye lærdommer og ny vekst som ånds­menneske og som kunstner.

Dette er et viktig kunstnerskap i norsk sammenheng.

Samisk kunst bringer med seg en problematisk del av norsk historie som vi i altfor liten grad har orket å forholde oss til. Iver Jåks er en av de få samiske kunstnerne som allerede tidlig fikk en plass i den norske kunst­kanonen.

Det er spennende å se på hans uttrykk i dag, hvordan han var en brobygger som balanserte sitt formspråk mellom den samiske arven og det vestlige, modernistiske kunstregimet.

Jeg gleder meg som et barn å oppleve en mer omfattende presentasjon av dette viktige kunstnerskapet. Jeg tror mange vil oppleve den som veldig verdifull å få med seg.

Vasilij Kandinskij

• Hva: En omfattende utstilling som presenterer tidlige arbeider av Vasilij Kandinskij.
• Hvor: Nasjonalmuseet, Oslo
• Når: 2. mai–18. august

Vasilij Kandinskij var en russisk-tysk maler. Han spilte en viktig rolle som del av den tyske ekspresjonismen, innenfor bevegelsen Der Blaue Reiter.

Han er i historien blitt stående som den første som skapte et helt nonfigurativt maleri.

I virkeligheten var svenske Hilma af Klint enda litt tidligere ute, men siden hun ikke viste sine arbeider for samtiden, ble det likevel Kandinskij som sådde frøet til dette dramatiske omsvinget i maleriets historie. Kandinskij var inspirert av både folkekultur, eventyr og musikk.

Dette er en av den moderne kunst­historiens mest innflytelsesrike kunstnere, og er slik sett en begivenhet som man absolutt ikke må gå glipp av.

Hanne Friis: «FLOM»

• Hva: Installasjonskunst i tårnsalen på KODE
• Hvor: KODE, Bergen
• Når: 24. mai–15. september

Dette er et kunstnerskap som jeg i mange år har ment at fortjener mye mer oppmerksomhet enn det har fått til nå.

Hanne Friis er en av våre fremste tekstilkunstnere. Hun har skapt en 250 kilos skulptur av gamle olabukser, en gigantisk «trekrone» av syntetisk gummi, og farget tekstiler med alt fra bark og kongler til ugress og urin.

Friis har utviklet sitt helt eget formspråk i grenseland mellom tekstil og skulptur. Ved å brette stoffene i små presise legg, som hun syr sammen med fisketråd, skaper hun en vaflet eller rillet overflate. De tunge tekstilene hennes henger gjerne fra taket eller er plassert på gulvet som skulpturer.

Noen av skulpturene hennes har en undersjøisk kvalitet og kan minne om konkylier eller koraller, mens andre har noe påtrengende levende og kroppslig ved seg.

Jeg er veldig glad for at KODE løfter Hanne Friis frem, og jeg håper mange vil benytte anledningen til å gjøre seg kjent med denne spennende kunstneren som skaper et vakkert, gåtefullt og igangsettende univers.

Britta Marakatt-Labba: «Sylkvasse sting»

• Hva: Broderi
• Hvor: Nasjonalmuseet, Oslo
• Når: 15. mars - 25. august

Den svenske samiske kunstneren Britta Marakatt-Labba regnes som en av Sápmis fremste, som gjennom broderi skildrer samisk kultur og historie.

Hun markerte seg blant annet på kunst­utstillingen Documenta i den tyske byen Kassel i 2017, der hun skildret samenes dramatiske historie gjennom en lang brodert frise.

Hun har de siste årene blitt kjent for sine aktivistiske broderier, men Marakatt-Labba skaper også skulpturer, installasjoner, akvareller og grafikk.

Jeg tror det blir veldig spennende å få oppleve hele bredden i hennes kunstnerskap på en nasjonal scene.

Mark Rothko

• Hva: Den største presentasjonen av Mark Rothko i Norden noensinne. Utstillingen fokuserer på Rothkos papirarbeider
• Hvor: Nasjonalmuseet, Oslo
• Når: 16. mai–22. september

Mark Rothko (1903-1970) var en av det tjuende århundres fremste kunstnere. Han tilhører den såkalte abstrakte ekspresjonismen, som blomstret på 40- og 50-tallet i USA.

Rothko er kjent for sine meditative fargeflater. De fleste bildene hans er rektangulære og delt opp i et større og et mindre fargefelt som virker sammen.

Drømmen i den abstrakte ekspresjonismen var å skape et maleri der formene og fargene skulle virke like direkte inn på følelsene som følelsene som musikkens klanger, rytmer, harmonier og dissonanser.

Dette er en av verdens­kunstens store superstjerner og en begivenhet av internasjonale dimensjoner.

Dette er en utstilling man absolutt må sørge for å få med seg!

Vanessa Baird: «Fra en dag til en annen»

• Hva: En presentasjon av Vanessa Bairds kunstnerskap
• Hvor: Munchmuseet
• Når: 12. oktober–31. desember

Vanessa Baird er en av de mest distinkte stemmene i norsk kunstliv.

Hun er kjent for sine ubehagelige, eventyraktige bilder, der hun uredd går inn i vanskelige temaer.

Virkeligheten hun skildrer, er ofte både dypt fremmed og meget gjenkjennelig på samme tid. Tidligere har hun laget serier som tar for seg morskapets bakside: den slitne kvinnen i et hjem som likner et inferno i flammer, med flekker på klærne som like godt kan være oppkast som avføring.

Senere har hun tatt for seg aldring og oppløsning. Driftslivet som en mørk og sterk understrøm i mennesket er et refreng hos Baird.

Dette er et ruvende kunstnerskap preget av suveren formstyrke og koloristisk fingerspissfølelse.

Jeg er spent på om det dreier seg om en slags midtlivs­retrospektiv eller om vi skal få oppleve nye arbeider. Uansett er det en utstilling man bør plotte inn i kalenderen! En utstilling jeg gleder meg stort til!

Christian Skredsvik: «Mot det moderne»

• Hva: En presentasjon av den norske maleren Christian Skredsvig
• Hvor: Henie Onstad Kunstsenter, Bærum
• Når: 8. november 2024–18. mars 2025

Skredsvig er en av våre fremste nyromantiske stemnings­malere. Han skapte kunsthistorie da han inviterte en hel krets av malerkolleger til gården sin Fleskum i Bærum sommeren 1886.

Sammen med Harriet Backer, Kitty Kielland, Eilif Pettersen og andre kjemper i norsk kunst­historie utforsket han den lyse sommer­natten.

Han var også en som utfordret det tradisjonelle akademi­maleriet og bidro til formoppløsningen som fant sin blomstring gjennom modernismen.

Utstillingen markerer at det er 100 år siden Skredsvig døde. Skredsvig er en viktig norsk kunstner som jeg tror mange vil ha glede av å bli bedre kjent med.

Bonus: Lars Hertervig og Carl Fredrik Hill

• Hva: De to nordiske 1800-tallsmalerne Lars Hertervig og Carl Fredrik Hill sammen
• Hvor: Waldemarsudde, Stockholm
• Når: 24. september–26. januar 2025

Lars Hertervig er en av våre mest ruvende romantikere. En visjonær, eksperimentell maler som bar i seg kimen til noe moderne i sine drømmeaktige landskapsmalerier.

Carl Fredrik Hill er en av Sveriges fremste 1800-tallsmalere.

Selv om disse to kunstnerne arbeidet i hvert sitt land, og også tilhører ulike generasjoner, er de tidvis stilt opp mot hverandre, fordi de begge kjempet med alvorlig psykisk sykdom.

Begge skapte de landskaper som fremstår som uttrykk for en indre verden.

Dette er to ruvende nordiske kunstnere som jeg tror det kan være veldig spennende å se i sammenheng. Begge ble de i sin samtid definert som gale, og begge utforsket de en indre verden i sin landskapskunst.

Jeg gleder meg til å se mer av Carl Fredrik Hill, og se i hvilken grad han kan måle seg med vår egen ruvende Hertervig.