Sovjetunionen - I 1990 stod fortsatt sovjetiske politimenn utenfor KGBs kontorbygg, som fortsatt var prydet med Lenins portrett. - Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

I 1990 stod fortsatt sovjetiske politimenn utenfor KGBs kontorbygg, som fortsatt var prydet med Lenins portrett.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

Et underholdende gravøl

Sommeren 1990 tok forfatteren Viktor Jerofejev generaloppgjøret med den sovjetiske litteraturen i det banebrytende essayet «Gravøl over sovjetlitteraturen». Nå foreligger dette endelig på norsk.

Timingen var perfekt. Sommeren 1990 var Sovjetunionen i oppløsning. Hvilke følger dette skulle få for den postsovjetiske litteraturen var Viktor Jerofejev tidlig ute med å forutse.

I det førti sider lange essayet «Gravøl for Sovjetlitteraturen» hakker Jerofejev sovjetlitteraturen opp i tre deler.

Den første delen som får gjennomgå, er det han kaller den offisiøse litteraturen. Denne retningen, som hadde sitt utspring i den sosialistiske realismen, hadde som uttalt mål å bidra til å skape «Homo Sovjeticus» - sovjetmennesket.

De offisiøse forfatterne negerte realiteten til fordel for framtida, som Jerofejev skriver, og bøkene de skrev ble stadig mer groteske og virkelighetsfornektende etter hvert som den lovede sovjetiske framtida lot vente på seg.

Hypermoralistisk

At Jerofejev tar et oppgjør med den statsbærende partilitteraturen er ikke overraskende. Mer overraskende og interessant er det at han mener den sovjetkritiske litteraturen var like ille.

Denne retningen, som Jerofejev kaller den liberale litteraturen, var i bunn og grunn ikke så ulik den sosialistiske realismen.

Selv om forfatterne spesialiserte seg på å «vise finger´n i skjul» var også de preget av hypermoralisme og oppfylt av forfatterikonet Jevgenij Jevtusjenkos idé om at en dikter i Russland er «mer enn en dikter».

Fordomsfull landsbylitteratur

Den tredje retningen Jerofejev tar for seg er det han kaller landsbylitteraturen - en slags heimstaddiktning, som dyrket det lokale og autentiske, og som ble stadig mindre optimistisk og stadig mer fordomsfull og nasjonalistisk med årene.

Slik så det altså ut sommeren 1990 - grovt sett - fra Jerofejevs synsvinkel. Bildet er selvsagt noe forenklet, men de underholdende generaliseringene er også grunnen til at dette essayet er så lesverdig og lettlest nå, tjue år etter.

  • Les også anmeldelsen av Mikhail Sjisjkins Venushår .

Den nye vinen

På de siste sidene slutter så Jerofejev å drikke gravøl over det som har vært, og begynner å peke på hva som skal bli den nye vinen.

Han ønsker seg en språklig vending, en «tilbakevending til litteraturen».

–I en roman er det ikke så viktig å skape en viss menneskelig skikkelse, en karakter, som å skape det jeg rett og slett vil kalle prosa, skriver han.

I dette litteratursynet vil Jerofejev finne flere våpenbrødre - også i Norge. En av dem er Tomas Espedal, som i et intervju i tidsskriftet Bokvennen nylig uttalte at «Jeg er glad for at det finnes noen som skriver gode fortellinger, men de interesserer meg ikke».

Allegorisk novelle

Interessant nok inneholder denne lille boken også en novelle av Jerofejev. I «Livet med en idiot» møter vi en typisk Sovjet-intellektuell som i et øyeblikk av godhet tar inn en tilbakestående idiot i huset.

Denne - i utgangspunktet - sympatiske gjerningen utarter i det idioten voldtar og dreper kona hans.

Denne fortellingen blir tolket av oversetter Martin Paulsen i forordet som en allegori over de intellektuelles flørt med kommunismen (idioten) som i sin tur fører til en voldtekt landet (kona).

Av disse to tekstene er helt klart essayet den mest interessante, og et utmerket utgangspunkt for de leserne som kunne tenke seg å være med på den lille bølgen av ny, russisk samtidslitteratur som i år foreligger i norsk oversettelse.

Siste om bøker fra TV og radio

Intervju med Margit Sandemo i forbindelse med biografien om henne

Fra arkivet: Hør Bok i P2s portrettintervju med Margit Sandemo (2010).

Hva får leseren når historisk sakprosa går stadig lenger mot detaljer og enkeltpersoner - i stedet for de lange linjene? Bok i P2 om Florian Illies´ bok om 1913. Og Steinar Opstads nye diktsamling gir leeren ro.
Gjest: Sindre Ekrheim med samlingen Ho kjem fram i regnet. Ved Annelita Meinich.

Anmeldelser

Kronprinsessen leser høyt fra Brødrene Løvehjerte. (NRK Nordland, 1. april 2014)
På Bislett i Oslo finnes det en bokhandel som kun selger én eneste bok. Den eieren mener er verdens beste.
Kronprinsesse Mette-Marit har selv tatt initiativet til toget som er lastet med bøker, for å øke leselysten blant folk flest.(Kulturhuset 31.03.2014)
 : Gine Cornelia Pedersen i Kulturhuset (24.mars-14)

Vinneren av Tarjei Vesaas debutantpris på besøk i Kulturhuset på P2.

Kim Leine har gjennomlevd angst for Jehovas straff, seksuelt overgrep og eget narkotikamisbruk. I 2013 ble han tildelt den gjeve Nordisk råds litteraturpris. Hvordan klarte han å gå veien fra avgrunn til suksess? Bokprogrammet besøker den dansk-norske forfatteren hjemme i København, og blir med på tur tilbake til hjembygda Seljord der han feires av ordføreren og sin gamle norsklærer.

Portrett av den Nordisk Råd-vinnende forfatteren Kim Leine.

Hvorfor er du så opptatt av skitt i menneskelivet? spør vi den dansk-norske forfatteren Kim Leine. Klipp fra Bokprogrammet.

Smakebit fra Bokprogrammets portrettintervju med den dansk-norske forfatteren Kim Leine.

Den unge danske poeten Yahya Hassan leser fra sin selvtitulerte diktsamling. Videoen har tidligere blitt lagt ut på YouTube av danske Gyldendal Forlag.

Den danske poeten messer sitt råeste dikt.

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)