Hopp til innhold

– Vi må også få en del av godene

Den nye regjeringen er positiv til mineralvirksomhet i arktiske strøk. Sametingspresident Aili Keskitalo vil ikke gå med på en slik politikk før en ny minerallov er på plass.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo er skeptisk til den nye regjeringas syn på gruvevirksomhet. – Først må en ny minerallov være på plass, sier hun.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Børge Brende holder pressekonferanse

Utenriksminister Børge Brende vil gå fra ord til handling i nordområdesatsingen.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Norges nye utenriksminister Børge Brende var i går på besøk i Tromsø på UiT-Norges Arktiske Universitet. I møte med ledende nordområdeforskere presenterte han hva som vil være Solberg-regjeringas politikk for nordområdene.


Brende var tydelig på at nordområdesatsingen er en av de viktigste sakene for regjeringen og at både næringsutvikling og forskning er topprioritet.

– Nå må vi virkelig komme med konkrete tiltak innenfor samferdsel, kunnskap, olje og gass. Også innenfor oppdrett og konsesjoner, for å kunne videreføre den satsingen og den veksten vi har sett i nordområdene de siste årene, sa Brende.

Ja til mineraler

I sitt innlegg trakk han også frem mineraler som en stor mulighet for Norge, og uttalte at regjeringen går for en mer ja-linje, enn nei-linje.

Børge Brende sa også at det hittil har vært svært vanskelig å få tillatelse til å drive med mineralutvikling i nord, men gikk ikke nærmere inn på de konfliktene som ligger i en slik politikk.

Blant tilhørerne satt også nyvalgt sametingspresident Aili Keskitalo fra Norske Samers Riksforbund (NSR). Hun er imidlertid skeptisk til å gå god for den nye regjeringens mineralpolitikk før en ny minerallov er på plass.

– Skal det bli lettere å lete etter mineraler i samiske områder, så vil det selvfølgelig få konsekvenser for våre næringer og våre samfunn. Den beste veien regjeringen kan gå er å endre mineralloven, slik at Sametinget og det samiske samfunnet kan være med på å fatte de beslutningene som vil angå oss. Vi skal også få en del av de godene som følger en slik næring, sier Keskitalo.

Gruvevirksomhet i Sápmi var også en stor sak under valgkampen før sametingsvalget i høst.

NSR har ikke endret standpunkt siden sist.

– Inntil mineralloven endres slik Sametinget har krevd, så tror ikke jeg at det vil bli så lett for regjeringen å utvikle en så ekspansiv mineralpolitikk i nord, sier sametingspresidenten.

I 2009 krevde Sametinget at mineralloven skulle inneholde et punkt om et eget urfolksvederag , som skulle sikre den samiske lokalbefolkningen deler av mineralinntektene. Stortinget avviste dette og loven gikk igjennom.

Optimistisk sametingspresident

Aili Keskitalo sier at selv om den nye utenriksministeren i sitt innlegg ikke sa et ord om norges urbefolkning som befolker nordområdene, er hun likevel optimistisk på at han forstår viktigheten av å ta hensyn til samene.

– Etter at han holdt sitt innlegg sa han at når man skal vurdere hvor sivilisert og moderne et samfunn er, så må man se på hvordan det samme samfunnet behandler sitt urfolk. Jeg tolker det som noe positivt, at utenriksministeren har både interesse og vilje til å fronte urfolksperspektiver i nordområdepolitikken.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat