Hopp til innhold

- Samer trenger også mineraler

Norge trenger all kobberet som finnes, og samene må også kunne bidra med sine områder. Det mener generalsekretæren i Norsk Bergindustri.

Gruvedrift i Kvalsund

Mineralutvinning og reindrift burde kunne leve side om side, det mener generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Norske samer er medlemmer av storsamfunnet, akkurat på samme måte som andre nordmenn. De er også forbrukere av touchscreen-mineraler, datamaskiner og mobiltelefoner. Firehjulinger og snøskutere er også mineralske produkter. Alt dette er ting vi alle trenger, forklarer generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.

Dette sa generalsekretær Gammelsæter i forbindelse med Barentsrådets konferanse om gruvedrift og urfolk, som ble arrangert i Tromsø.

Elisabeth Gammelsæter

Generalsekretær i Norsk Bergindustri, Elisabeth Gammelsæter, mener at samene må innse at de også trenger mineraler.

Foto: Norsk Bergindustri

Hun hevder å forstå hvorfor samer føler seg truet av gruvedrift, men at det burde være plass til både mineralutvinning og reindrift.

- Forhaster seg i prosessen

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars reagerer på generalsekretærens uttalelser. Vars mener at det ikke er riktig å bruke slike argumenter, i håp om å få prosessen til å gå raskere.

- Å komme med argumentet om at samer også trenger mineraler, det blir feil. Jeg har den oppfatningen at mineraler som ligger under jorden ikke kommer til å forsvinne med det første, og derfor er det ingen hast i å grave dem opp, sier visepresident Vars.

Hun forklarer videre at Sametinget kommer ikke til å forhaste seg i slike prosesser, da det ikke er en lov som beskytter samenes interesser i mineralutvinningssaker.

(Artikkelen fortsetter under lydklippet)

- Samer må bidra på lik linje med nordmenn

Generalsekretær Gammelsæter sier at det burde finnes en balansegang mellom de to næringene.

- Mens noen jobber i gruver, kan andre drive med duodji, reindrift og andre tradisjonelle samiske næringer. Vi trenger all kobberet vi kan finne, og det må taes ut der det finnes. Da må også samene, på lik linje med alle andre, kunne bidra med sitt land, sier Gammelsæter.

Hun legger til at disse landområdene skal da kompanseres med samenes bruksrettigheter.

(Artikkelen fortsetter under lydklippet)

Ønsker bedre dialog

Laila Susanne Vars

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars syns ikke argumentasjonen til generalsekretæren er rettferdig overfor samene.

Foto: Ronald Isaken Pulk / NRK

Laila Susanne Vars mener at generalsekretærens argumenter ikke kommer til å forbedre dialogen mellom gruvedrift og reindrifta.

- Det vi trenger å gjøre er å være mer åpne for argumentene deres, men samtidig kreves det at mineralaktørene forstår argumentene Sametinget legger fram, sier Vars.

Hun forklarer at det er regjeringen som må ta ansvar og sikre rettighetene til samiske næringdrivende.

- Når dette ikke blir gjort riktig kan de ikke forvente at Sametinget skal løse konfliktene mellom gruvedriften og reindriften. Regjeringen må ta seg tid til å finne gode løsninger til slike saker, avslutter visepresident Laila Susanne Vars.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK