– Mineralstrategien tømmer språket for mening

− Ord som dialog, kunnskap, hensyn, bærekraft, og sameksistens er tømt for den allmenne oppfatningen av hva de ordene betyr, og fylt med et nytt meningsinnhold, mener arkitekt og PhD stipendiat ved AHO, Kjerstin Uhre.

Dette er ord som er sentrale i alle typer planlegging, og bruken av disse ordene bygger på gjensidig tillit.

Regjeringen la frem sin strategi for mineralvirksomhet, ved nærings- og handelsminister Trond Giske, i forrige uke. Giske lovte at norsk mineralindustri skal være verdens mest miljøvennlige under presentasjonen av strategien. I tillegg la han vekt på god dialog med berørte parter, og sameksistens med andre næringer.

– Trist lesning

Kjerstin Uhre tar Phd i ressurskartlegging ved Arkitekt- og designerhøgskolen i Oslo. Det hun ser spesielt på er hvordan kart kan brukes som et maktmiddel, ved å fremheve ressursgrunnlaget og usynliggjøre andre verdier.

Det som ikke er med på kartet blir heller ikke med i beslutningsgrunnlaget. Som del av sin Phd har hun studert både den svenske og den norske mineralstrategien. Dialog er et ord hun har funnet at myndighetene liker å utnytte for å få gjennomført det de ønsker.

– Mineralstrategien er trist lesning, fordi den måten disse ordene er brukt gjør at tilliten til alle som bruker disse ordene undergraves. Planleggere som jobber mye med dialog og medvirkningsprosesser må nå enten kjempe for språket slik det er i sin nåværende bruk, eller finne opp et helt nytt språk.

Bærekraftig mineralindustri og bærekraftig samfunn – to forskjellige ting

– Dersom partene skal kunne komme i dialog så må partene i dialogen være enige om meningen i språket. Det vil si at myndighetene med sin nye mening i språket allerede der bryter forutsetningene for en dialog, forteller PhD stipendiaten.

En bærekraftig mineralindustri, et bærekraftig samfunn og bærekraftig utnyttelse av ressurser er helt forskjellige ting, presiserer Uhre.

– Men det at det samme ordet, som samtidig er et honnørord brukes, gjør at man tilslører forståelsen av hva mineralindustrien representerer.

Med andre ord så har myndighetene først i sin strategi tømt språket for mening, før de senere tømmer landskapet for verdier.

− Når landskapene tømmes for verdier, så tømmes de også for språk. Etterpå, når landskapet er tømt, så skal det bli forlatt av industrien, så det man sitter igjen med er et forlatt landskap og et meningsløst språk, sier Kjerstin Uhre.

– Tømmes for mening

Uhre bruker eksempler i sitater fra regjeringens mineralstrategi. Dette er et av sitatene (ordene hun kritiserer bruken av er uthevet):

«Det er av stor betydning å skape et grunnlag for sameksistens mellom mineralnæringen, samiske interesser og andre berørte næringer og interesser. Det legges vekt på å finne løsninger for sameksistens basert på god dialog og en felles forståelse av utfordringene.» (s.12)

– Disse ordene misbrukes i både den norske og den svenske mineralstrategien ved at de brukes på en helt annen måte enn det man er vant med at de brukes, sier hun.

I den svenske strategien kommer myndighetenes hensikt med dialoger enda tydeligere frem, mener Uhre.

Der er det identifisert to trusler mot å få gjennomført en ekspansjon av mineralnæringen. Det ene er synkende etterspørsel etter metall og mineraler, det andre er: «Bristande samsyn och dialog mellan aktörer gör att möjligheter inte tas tilvara fullt ut.» Sveriges mineralstrategi, (s. 23)

«genom dialog mellan gruvbolag och berörd sameby redan i ett tidligt stadium av planeringsprocessen kan gruvområden planesas så att gruv-och rennäring i så stor utsträkning som möjligt kan samexistera» (Sveriges mineralstrategi , s.27)

− I begge disse strategiene så starter myndighetene med å tømme språket for mening.

Dette gjør de ifølge Uhre fordi de må inn i dialog for å dempe konfliktpotensialet og få tilgang til mineralressursene, og dermed kunne tømme landskapene for verdier.

– «Grønnvasking»

Nordområde koordinator i Norges Naturvernforbund, Geir Jørgensen, støtter uttalelsene til Uhre, og er enig i at strategien tømmer språket for mening.

– Det er i tillegg verdt å legge merke til dobbeltkommunikasjonen som preger strategien sier Jørgensen, og peker på forordet i strategien:

«Regjeringen ønsker at Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i. Dette er bakgrunnen for at vi nå legger frem en strategi for mineralnæringen.»
– Formuleringen viser med all tydelighet at det er mineralnæringens interesser, ikke natur- og samfunninteressene, som vektlegges.

Han mener at regjeringen «grønnvasker» mineralnæringen, men han mener det trengs kraftigere lut til.

– Regjeringa må i så fall bruke et sterkere vaskemiddel enn de klisjèpregede honnørordene som strategidokumentet er fullt av. Naturødeleggelser og miljøproblemer fra mineraldrift i arktis og i urfolksområder verden over taler sitt tydelige språk, sier han bastant.

Han viser til at man ikke skal lenger enn til Sverige og Finland for å se konsekvensene.

– Og der ser vi nå at motstanden øker etter hvert som også de negative ringvirkningene blir tydelige for lokalbefolkninga.

– Meningsløst å snakke om sameksistens

Selvom Naturvernforbundet ikke er i mot all mineraldrift i Norge, så har Jørgensen ingen tro på sameksistens i områder der gruvevirksomhet drives.

– Svaret på det gir seg selv når du ser hvem som roper høyest om sameksistens. Det er mineralnæringa som ønsker tilgang til nye arealer som kjører begrepet sameksistens fram i debatten, sier han.

Reindrifta mister arealer år for år, og for hvert naturinngrep blir arealkonfliktene større, ifølge Jørgensen. Når det gjelder sjødeponi som mineralstrategien går inn for, mener nordområdekoordinatoren at Norge er miljøversting.

– Vi er nå det eneste land i Europa som fortsatt tillater den tvilsomme praksisen med å dumpe gruveavfall i fjordene. Land etter land har innført forbud, og det har ingen mening å snakke om sameksistens. Hvis gruveselskapet Nussir får innvilget sin søknad om å dumpe 2 millioner tonn gruveavfall i en nasjonal laksefjord, Repparfjorden, så forsvinner både fisken og fiskerne. Hva slags sameksistens er det?

Ikke fått kommentar

NRK Sápmi har bedt om kommentar fra Nærings- og handelsdepartementet, men departementet har foreløpig ikke svart på kritikken.

• Les: – Et spill for galleriet
  

Kartlegging

Norges geologiske undersøkelser (NGU) skal i løpet av 2013 ha ferdig kartlagt 75 prosent av Norges berggrunn. Så langt har de funnet verdier for antatte 2500 millarder, over halve oljefondet, i mineraler, metaller, grus og pukk. Det er disse ressursene regjeringen har lagt en strategi for å utnytte. 1/3 del av ressursene ligger i de tre nordligste fylkene, Nordland, Troms og finnmark.