Hopp til innhold

– Mineralstrategien tømmer språket for mening

Arkitekt kritiserer tilslørende språkbruk i regjeringens strategi for mineralvirksomhet.

Gullklump

Gull er bare en av mineralressursene som er påvist flere steder i Norge. Statsråd Giske kaller kartleggingen av mineraler i Norge for «skattejakten». Nå kritiseres regjeringens stategi for mineralvirksomhet for tilslørt språk. Illustrasjonsbilde av en gullklump.

Foto: Dieter Hawlan / Coulourbox.com

− Ord som dialog, kunnskap, hensyn, bærekraft, og sameksistens er tømt for den allmenne oppfatningen av hva de ordene betyr, og fylt med et nytt meningsinnhold, mener arkitekt og PhD stipendiat ved AHO, Kjerstin Uhre.

Dette er ord som er sentrale i alle typer planlegging, og bruken av disse ordene bygger på gjensidig tillit.

Regjeringen la frem sin strategi for mineralvirksomhet, ved nærings- og handelsminister Trond Giske, i forrige uke. Giske lovte at norsk mineralindustri skal være verdens mest miljøvennlige under presentasjonen av strategien. I tillegg la han vekt på god dialog med berørte parter, og sameksistens med andre næringer.

– Trist lesning

Kjerstin Uhre tar Phd i ressurskartlegging ved Arkitekt- og designerhøgskolen i Oslo. Det hun ser spesielt på er hvordan kart kan brukes som et maktmiddel, ved å fremheve ressursgrunnlaget og usynliggjøre andre verdier.

Når landskapene tømmes for verdier, så tømmes de også for språk. Etterpå, når landskapet er tømt, så skal det bli forlatt av industrien, så det man sitter igjen med er et forlatt landskap og et meningsløst språk.

Kjerstin Uhre

Det som ikke er med på kartet blir heller ikke med i beslutningsgrunnlaget. Som del av sin Phd har hun studert både den svenske og den norske mineralstrategien. Dialog er et ord hun har funnet at myndighetene liker å utnytte for å få gjennomført det de ønsker.

Trond Giske

Trond Giske la frem strategien 13. mars 2013.

Foto: Mette Ballovara / NRK


– Mineralstrategien er trist lesning, fordi den måten disse ordene er brukt gjør at tilliten til alle som bruker disse ordene undergraves. Planleggere som jobber mye med dialog og medvirkningsprosesser må nå enten kjempe for språket slik det er i sin nåværende bruk, eller finne opp et helt nytt språk.

Bærekraftig mineralindustri og bærekraftig samfunn – to forskjellige ting

– Dersom partene skal kunne komme i dialog så må partene i dialogen være enige om meningen i språket. Det vil si at myndighetene med sin nye mening i språket allerede der bryter forutsetningene for en dialog, forteller PhD stipendiaten.

Kjerstin Uhre

Arkitekt og PhD stipendiat Kjerstin Uhre mener regjeringen, i sin mineralplan, misbruker blant annet ordet dialog.

Foto: Privat

En bærekraftig mineralindustri, et bærekraftig samfunn og bærekraftig utnyttelse av ressurser er helt forskjellige ting, presiserer Uhre.

– Men det at det samme ordet, som samtidig er et honnørord brukes, gjør at man tilslører forståelsen av hva mineralindustrien representerer.

Med andre ord så har myndighetene først i sin strategi tømt språket for mening, før de senere tømmer landskapet for verdier.

− Når landskapene tømmes for verdier, så tømmes de også for språk. Etterpå, når landskapet er tømt, så skal det bli forlatt av industrien, så det man sitter igjen med er et forlatt landskap og et meningsløst språk, sier Kjerstin Uhre.

– Tømmes for mening

Uhre bruker eksempler i sitater fra regjeringens mineralstrategi. Dette er et av sitatene (ordene hun kritiserer bruken av er uthevet):

«Det er av stor betydning å skape et grunnlag for sameksistens mellom mineralnæringen, samiske interesser og andre berørte næringer og interesser. Det legges vekt på å finne løsninger for sameksistens basert på god dialog og en felles forståelse av utfordringene.» (s.12)

– Disse ordene misbrukes i både den norske og den svenske mineralstrategien ved at de brukes på en helt annen måte enn det man er vant med at de brukes, sier hun.

Kobber

Prisen på metaller stiger stadig. Derfor er blant annet kobber, som vist i Sulitjelma på dette bildet, blitt interessant for myndighetene å tømme landskapet for.

Foto: Einar Breivik / NRK

I den svenske strategien kommer myndighetenes hensikt med dialoger enda tydeligere frem, mener Uhre.

Der er det identifisert to trusler mot å få gjennomført en ekspansjon av mineralnæringen. Det ene er synkende etterspørsel etter metall og mineraler, det andre er: «Bristande samsyn och dialog mellan aktörer gör att möjligheter inte tas tilvara fullt ut.» Sveriges mineralstrategi, (s. 23)

«genom dialog mellan gruvbolag och berörd sameby redan i ett tidligt stadium av planeringsprocessen kan gruvområden planesas så att gruv-och rennäring i så stor utsträkning som möjligt kan samexistera» (Sveriges mineralstrategi , s.27)

− I begge disse strategiene så starter myndighetene med å tømme språket for mening.

Dette gjør de ifølge Uhre fordi de må inn i dialog for å dempe konfliktpotensialet og få tilgang til mineralressursene, og dermed kunne tømme landskapene for verdier.

Sydvaranger Gruve AS

De siste årene har flere gruver gjenåpnet i Norge, blant annet denne, Sydvaranger AS. Regjeringen ønsker å åpne flere.

Foto: Trine Hamran / NRK

– «Grønnvasking»

Nordområde koordinator i Norges Naturvernforbund, Geir Jørgensen, støtter uttalelsene til Uhre, og er enig i at strategien tømmer språket for mening.

– Det er i tillegg verdt å legge merke til dobbeltkommunikasjonen som preger strategien sier Jørgensen, og peker på forordet i strategien:

«Regjeringen ønsker at Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i. Dette er bakgrunnen for at vi nå legger frem en strategi for mineralnæringen.»
– Formuleringen viser med all tydelighet at det er mineralnæringens interesser, ikke natur- og samfunninteressene, som vektlegges.

Geir Jørgensen

Nordområdekoordinator i Naturvernforbundet Geir Jørgensen.

Foto: Pressebilde


Han mener at regjeringen «grønnvasker» mineralnæringen, men han mener det trengs kraftigere lut til.

– Regjeringa må i så fall bruke et sterkere vaskemiddel enn de klisjèpregede honnørordene som strategidokumentet er fullt av. Naturødeleggelser og miljøproblemer fra mineraldrift i arktis og i urfolksområder verden over taler sitt tydelige språk, sier han bastant.

Vi er nå det eneste land i Europa som fortsatt tillater den tvilsomme praksisen med å dumpe gruveavfall i fjordene. Land etter land har innført forbud, og det har ingen mening å snakke om sameksistens. Hvis gruveselskapet Nussir får innvilget sin søknad om å dumpe 2 millioner tonn gruveavfall i en nasjonal laksefjord, Repparfjorden, så forsvinner både fisken og fiskerne. Hva slags sameksistens er det?

Geir Jørgensen

Han viser til at man ikke skal lenger enn til Sverige og Finland for å se konsekvensene.

– Og der ser vi nå at motstanden øker etter hvert som også de negative ringvirkningene blir tydelige for lokalbefolkninga.

– Meningsløst å snakke om sameksistens

Selvom Naturvernforbundet ikke er i mot all mineraldrift i Norge, så har Jørgensen ingen tro på sameksistens i områder der gruvevirksomhet drives.

– Svaret på det gir seg selv når du ser hvem som roper høyest om sameksistens. Det er mineralnæringa som ønsker tilgang til nye arealer som kjører begrepet sameksistens fram i debatten, sier han.

Reindrifta mister arealer år for år, og for hvert naturinngrep blir arealkonfliktene større, ifølge Jørgensen. Når det gjelder sjødeponi som mineralstrategien går inn for, mener nordområdekoordinatoren at Norge er miljøversting.

– Vi er nå det eneste land i Europa som fortsatt tillater den tvilsomme praksisen med å dumpe gruveavfall i fjordene. Land etter land har innført forbud, og det har ingen mening å snakke om sameksistens. Hvis gruveselskapet Nussir får innvilget sin søknad om å dumpe 2 millioner tonn gruveavfall i en nasjonal laksefjord, Repparfjorden, så forsvinner både fisken og fiskerne. Hva slags sameksistens er det?

Gamle dagbruddet til Folldal verk i Kvalsund

Slik ser det ut etter gruvedrift. Illustrasjonsbilde fra gamle dagbruddet til Folldal verk i Kvalsund.

Foto: Bente Bjercke

Ikke fått kommentar

NRK Sápmi har bedt om kommentar fra Nærings- og handelsdepartementet, men departementet har foreløpig ikke svart på kritikken.

Kartlegging

Norges geologiske undersøkelser (NGU) skal i løpet av 2013 ha ferdig kartlagt 75 prosent av Norges berggrunn. Så langt har de funnet verdier for antatte 2500 millarder, over halve oljefondet, i mineraler, metaller, grus og pukk. Det er disse ressursene regjeringen har lagt en strategi for å utnytte. 1/3 del av ressursene ligger i de tre nordligste fylkene, Nordland, Troms og finnmark.

Korte nyheter

  • Dálkkádat- ja birasministtar oaivvilda ahte Suopma lea rihkkon ovttasbargošiehtadusa

    Les på norsk.

    – Mu mielas lea duođalaš.

    Nu dadjá Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (Bb) maŋŋá go lea čájehuvvon ahte Suoma bealde Deanu besset luosa bivdit.

    Son muitala ahte Norgga ja Suoma eisseválddit leamaš ovttaoaivilis giddet deanu dalle go deaivvadedje giđđat digaštallat dili.

    Son lea hirpmástuvvan go nu ii leat.

    – Dat lea balddihahtti, ja dan mii čuovvolat suoma eiseválddiiguin, lohká son.

    Ealáhus-, johtolat- ja birasguovddáš Lapplánddas lea addán sierralobiid báikkálaš luossabivdiide Suoma bealde Deanu.

    Sis lea eará oaivil go Bjelland Eriksen:as.

    Guovddáš atná sámi guolástankultuvrra seailluheami hui deaŧalažžan ja lea dan deattuhan iežas árvvoštallamis.

    – Suoma Natural Resources Instituhtta dutkiid dieđuid mielde ii galgga 50 luosa bivdimis luossanálli uhkidit.

    Dan čállá guovddáža guolástusossodaga doaibmi jođiheaddji, Heikki Laitala NRK:i.

    Son oaivvilda ahte sii leat čuvvon bivdonjuolggadusaid, muhto ahte sii leat geavahan árvvošteami.

    Møte i Oslofjordrådet
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • UiT:s eanemus guorus oahpposaji

    Les på norsk.

    UiT - Norgga árktalaš universitehtas (UiT) leat eanemus guorus oahpposajit iežaset oahpuin buot Norgga universitehtain ja allaskuvllain. UiT:s leat ain 72 oahpus guorus sajit.

    Nu čájehit logut Samordna opptak:as.

    51 dáid oahpuin gullet Romssa oahppobáikái. Eará oahput gullet oahppobáikkiide Álttás, Áhkkánjárggas, Bådådjos, Måefies ja Hársttákas.

    Lávvardaga suoidnemánu 20. beaivvi dii. 09.00 rahppo vejolašvuohta ohcat guoros oahpposajiid. Guoros sajiide besset dađistaga ohccit, ja danin berre ge ohcat árrat.

    Leat oktiibuot 501 guorus oahpposaji Norgga universitehtain ja allaskuvllain.

  • Verddečiekčamat álgán

    Dán vahkkoloahpa lágiduvvojit Verddečiekčamat Buvrovuonas.

    21 dievdojoavkku ja 4 nissonjoavkku galget bearjadaga ja lávvordaga čiekčat oktiibuot 76 čiekčama.

    Dát dievdojoavkkut gilvalit:

    Deatnogátte Searat

    Låvan IL

    MÁHKARÁVJU-SIIDA, Marbolon, Mauken

    Reisa JR

    Suolohasat_Joahkonjárga

    Ábborášša

    Fiettar_Sievju

    Hjemmeluft BK

    Lopphavet

    Mowi

    Spiertagáisá_Lágesduottar

    Fávrrosorda

    KOIF

    Kvænangen_Návuotna United

    Mælen Navuotna

    Skuohtanjárga

    Indre Kvænangen

    Lákkonjárga

    Langfjorden

    Rotsund Rangers

    Silvetnjárga

    Dát nissonjoavkkut gilvalit:

    Joahkohágat

    Lákkonieiddat

    Reisajentene

    Áidonat

    Amanda Karoline Jørgensen er med i Verddeturneringen
    Foto: Liv Inger Somby/NRK