Hopp til innhold

Fortsatt gruvekø i Kautokeino og Karasjok

Av 2943 mutinger i Norge, ligger 1209 i Finnmark. Tretten gruveselskap holder retten til å lete etter mineraler i områdene rundt Kautokeino og Karasjok.

Kart muting august 2013

Antall bergrettigheter falt fra 4047 til 2943, det vil si med 27,3 prosent, fra mars til 22. august i år. Fremdeles vil 13 gruveselskaper lete etter kobber og gull i områdene rundt Kautokeino og Karasjok.

Foto: Google/Kartdata/Dirmin/Bjercke.

Flere av de mutede områdene ligger i reindriftas kalvings-og beitingsområder. Dermed er det duket for en konflikt mellom to næringer som begge trenger store arealer i sin virksomhet. Kommunestyret i Kautokeino har hittil nektet å behandle planprogram fra det svenske selskapet Arctic Gold AB.

Marginale forekomster

Erik S. Reinert

Økonomiprofessor Erik S. Reinert

Foto: Jarle Vines / Creative Commons

Om prisene er på topp og gruveselskapene får det som de vil, kunne Finnmarksvidda blitt en grushaug, uttalte økonomiprofessor Erik S. Reinert i fjor. Han mener at det i dag ikke vil være lønnsomt å investere i gruveselskaper.

– For et år siden ville det vært svært rasjonelt å kjøpe bergrettigheter og investere i gruveselskaper. I dag vil det være rasjonelt å la være.

En promille av verdensmarkedet

I verdensmålestokk er mineralforekomstene i Norge marginale, mener han. Reinert bruker kobber som eksempel.

Bernt Stilluf Karlsen

Investor og styreleder i den norske avdelingen for det kanadiske prosjekteringsselskapet Dalradian Resources, Bernt Stilluf Karlsen

Foto: Sporveien

– Chile står i dag for nær 40 prosent av verdens kobberproduksjon. I
verdenssammenheng vil Nussirs kobberproduksjon utgjøre en promille. Er det verdt å ødelegge naturen i Finnmark til evig tid for en promille i få år, spør Reinert.

Administrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt befinner seg i felt, og har mangelfull telefondekning. Men han bekrefter i en sms til NRK Sápmi at kobberproduksjonene vil være ca. en promille av det kobberet som i dag produseres på verdensbasis.

Droppet rettigheter på REE-mineraler

I fjor overtok Dalradian Resources mineralretter til fem prosent av Norges landområder.

Flesteparten av dem lå i nord. Investor og styreleder i den norske avdelingen for det kanadiske prosjekteringsselskapet Dalradian Resources, Bernt Stilluf Karlsen bekrefter nå at situsjonen er annerledes, og at de har droppet mutingene på Nordkapp og i Lebesby.

– Vi fikk negative resultater på det vi var på jakt etter. Vi lette etter sjeldne jordarter, såkalte REE-mineraler. Men forekomsten var for skrinn til å vekke investorenes interesse.

Kombikart mutinger mars-august 2013

Antall bergrettigheter falt fra 4047 til 2943, det vil si med 27,3 prosent, fra mars til august i år. Fremdeles vil 13 gruveselskaper lete etter kobber og gull i områdene rundt Kautokeino og Karasjok.

Foto: Google/Kartdata/Dirmin/Bjercke

Beholdt mutinger i Kautokeino og Karasjok

Via datterselskapet Norwegian Minerals Group AS har dog Dalradian beholdt leterettighetene i Pasvik og Porsanger, samt områdene rundt Karasjok og Kautokeino.

– Men vi kommer til å ha et lavere aktivitetsnivå enn planlagt i år, grunnet manglende finansiering, sier Stilluf Karlsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK