Gruvebobla slår sprekker - Halvparten av gulljegerne er forsvunnet

Mens prisene på kobber og gull var på topp i 2011, bevilget regjeringen 100 millioner kroner til kartlegging av mineralforekomster i nordområdene. Dermed strømmet både norske og utenlandske investorer til fjellene for å lete etter mineraler, og hente ut gevinsten.

– Skapt en boble

Nå viser kartene fra Direktoratet for mineralforvaltning tegn på at gruvebobla er i ferd med å sprekke. Metallprisen har falt, og antall selskap med bergrettigheter er halvert. Bergrettigheter er en samlebetegnelse for retten til å undersøke og utvinne statens mineraler, og ble tidligere kalt mutinger eller skjerpinger.

– Regjeringen har vært med på å bygge opp under en mineralboble, sier økonomiprofessor Erik S. Reinert. I tillegg til å være professor ved universitetet i Tallin, er han tilknyttet Res Publica og Det Internasjonale Reindriftsenteret i Kautokeino.

I løpet av de fem månedene som har gått siden regjeringen la frem mineralstrategien, har antall bergrettigheter falt med 27,3 prosent.

– Fra store høyder til dype daler

Tidligere bergmester Per Zakken Brekke deler ikke økonomiprofessor Reinerts syn på at regjeringen har vært med på å bygge opp under en gruveboble, men han konstaterer at gruvebransjen er følsom for svingninger i markedet.

– I Bergverks industrien kan man tjene veldig mye, og tape veldig mye. Bransjen er veldig konjukturavhengig, sier Zakken Brekke, som nå er saksbehandler i Direktoratet for mineralforvaltning.

Bransjen i alle år vært følsom for svingninger i markedet, fastslår Zakken Brekke.

– Det svinger mellom de største høyder og dypeste daler. På 1990-tallet svingte antall mutinger fra 3.500 på det høyeste til 500-600 på det laveste, sier den tidligere bergmesteren.

Avhengig av Nussir-vedtaket

På 2000-tallet var det en del gruveselskaper som la ned prosjektavdelingene sine. I stedet startet det opp prosjekteringsselskaper, som selger rettighetene videre om de finner noe.

I dag finnes det ingen produserende kobber-og gullgruver i Norge. Den siste gullgruva som var i drift, Biedjovagge i Kautokeino, ble lagt ned i 1991.

– Hva tror du om fremtiden for gruveindustrien i Norge?

– Den er avhengig av vedtakene som blir gjort i Nussir- og Engebøsaken, så det må du høre med Miljøverndepartementet om, sier Zakken Brekke.

Bråstopp

Salget av bergrettigheter toppet seg i fjor vår. I mai 2012 var det solgt 5655 bergrettigheter (mutinger) i Norge. Da regjeringen la frem mineralstrategien i mars, var det 4047 bergrettigheter (mutinger) her til lands.

Nå viser august-tallene fra Direktoratet for mineralforvaltning at bare 2943 av dem er opprettholdt.

Fra mai 2012 til august 2013 har antall bergrettigheter falt med 48 prosent.

Drastisk fall på metallpriser

I samme periode har metallprisene falt dramatisk. I følge finansmagasinet Bloomberg, stupte gullprisen med 31,4 prosent fra september 2011 til august i år.

Siden den historisk høye prisen på kobber i februar 2011 og til juni i år, har prisen falt med 34 prosent. Dette i følge avisen Wall Street Journal.

Umulig å skaffe investorer

Investor og styreleder i den norske avdelingen for det kanadiske prosjekteringsselskapet Dalradian Resources, Bernt Stilluf Karlsen, bekrefter at metallprisene styrer lete-iveren etter metaller.

– Når prisene på metaller faller, blir det vanskelig, nesten umulig, å finne investorer til leteaktivitet, sier Stilluf Karlsen.

Dermed stopper letingen etter mineraler og metaller opp.

• LES OGSÅ: Ny og bedre mineralkartlegging
• LES OGSÅ: Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge
• LES OGSÅ: – Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie
• LES OGSÅ: Setter spørsmålstegn ved Sametingets gruveintensjon
• LES OGSÅ: Landbruksdepartementet sier nei til Nussir