Hopp til innhold

Næringskomiteen avviser Sametingets krav

Stortingets næringskomite følger regjeringens forslag til ny minerallov og de avviser dermed også Sametingets krav om et urfolksvederlag, som skulle sikre lokalbefolkningen deler av mineralinntektene.

Stortingrepresentant Arne Haugen
Foto: Odd Iversen / NRK

Næringskomiteens saksordfører for mineralloven, Arne L. Haugen, synes det er problematisk at de går inn for en lov som Sametinget er imot.

– Ser ikke bagatellmessig

– Vi har jobbet grundig og lenge med disse vurderingene, men vi har landet på det som er regjeringens standpunkt. Vi ser ikke bagatellmessig på at det er en såvidt stor uenighet om akkurat det med urfolksvederlaget, sier Haugen.

Sametinget har bedt om at et det opprettes en ordning med såkalt urfolksvederlag, der pengene settes i et fond under forvaltning av Sametinget. Med disse pengene ville Sametinget sikre at en større del av inntektene av gruvedrift blir lagt igjen i lokalsamfunnene.

– Godt nok ivaretatt

Regjeringen og Stortingets næringskomite mener at disse interessen blir godt nok ivaretatt ved at de går inn for høyere grunneieravgift som Finnmarkseiendommen forvalter, og de mener at urfolksdeltakelsen gjennon Finnmarkseiendommen er betydelig.

Selv om internasjonale folkeretteseksperter også kritiserer lovforslaget , mener Haugen også at den godt nok ivaretar samenes interesser i forbindelse med gruvedrift.

– Selskapene pålegges omfattende dokumentasjonskrav i forhold til samisk kultur og samisk reindrift. De samiske interessene kan anke saker opp til kongen i statsråd hvis de er uenig, så en rekke paragrafer imøtekommer samiske interesser, sier Haugen.

Stortinget vedtar loven senere denne uken.

Skuffet

Sametingspresident Egil Olli er skuffet over at Stortinget ikke har tatt hensyn til Sametingets krav om ny minerallov.

– Jeg er skuffet. Jeg hadde i det lengste ventet at vi ble hørt, men vi må bare ta det til etterretning at det ikke er sånn. Når man taper en sak, så må man bare jobbe videre og ut fra det.

Olli sier at veien nå er å få til en dialog med mineralselskapene for å få bøte på manglene som loven har.

– Den tida er forbi at man bare kan hente vår rikdom og bare legge igjen avfall. Sånn kan det ikke være. Skal man hente mineralressurser, så skal det være en verdiskapning som kommer lokalbefolkningen og folket i samiske områder til gode.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.