«Hvordan kan noen elske meg når jeg er så stygg»

Hun har fulgt med i feeden etter at hun fikk brutt seg inn på kontoen til datteren.

– Akkurat nå, hvis jeg går inn. Oops ... Jeg er ikke så god på dette, sier Lori Schott.

Moren var akkurat ung nok til å omfavne Facebook, men forstod seg ikke på de sosiale mediene som kom etterpå – de hun mener ble adoptivdatteren Annas undergang.

– Hennes interesser var hunder, katter, hester, rodeo og gården vår her. Men det hun fikk [i feeden] var angst, depresjon og skjønnhetssammenligning, forteller moren.

Etter litt knot over video­samtalen, kommer hun inn på Annas TikTok-konto. Hun sier det ikke ser like ille ut nå som for noen år siden, da hun startet sin kamp mot tech-gigantene. Men hun finner raskt eksempler på mørke poster datteren ville sett på hvis hun fortsatt var i live.

– Det gjør vondt, det gjør vondt som faen. Når du vet at du trenger å gå, men du kan ikke fordi du fortsatt venter på at det umulige skal skje, leser hun fra en video.

Fikk unnskyldning fra Zuckerberg

Lori Schott står midt i en konflikt mellom foreldreaktivister, forskere, politikere og store amerikanske tech-giganter om å regulere sosiale medier og å fjerne det foreldrene mener er skadelig innhold for barn.

En kamp som er på siden av kravet om at de kinesiske eierne må selge seg ut av TikTok.

Lori har blitt kalt inn til helseministeren, blitt oppringt av Det hvite hus og fått brev fra presidenten. Tidligere i år fikk hun og mange titalls andre etterlatte foreldre en unnskyldning ansikt til ansikt fra Facebook- og Instagram-sjefen Mark Zuckerberg.

Lori syns det var det vanskelig da Zuckerberg ble bedt om å reise seg opp og be om unnskyldning.

– Det var ikke ektefølt. Han sa han var lei seg for det vi hadde gått gjennom, men så fortsatte han på sitt robotvis.

Lori hørte senatorene vise til Facebooks lekkede meldinger og interne forskning. Den tydet på at selskapet trodde at unges psyke kunne bli negativt påvirket av innholdet og valgene selskapet gjorde.

Senatorene viste til helseministerens rapport som advarte mot at vi ikke kan være trygge nok på at sosiale medier ikke gjør skade.

Mark Zuckerberg støttet seg til det amerikanske vitenskapsakademiets enda ferskere forskningsrapport.

– Psykisk helse er et komplekst problem, og forskningen har ikke vist en årsakssammenheng mellom bruk av sosiale medier og at unge mennesker får dårligere psykisk helse, sa Mark Zuckerberg.

Hadde han rett?

Forskere er uenige

Det er påfallende hvor mange unge som begynte å si at de følte seg mer deprimerte, engstelige eller mindre tilfredse i det forrige tiåret – i mange land.

– Knekkpunktet er rundt 2010 til 2012. Hva skjedde da? Det som definitivt har påvirket unge er skjermbruken og sosiale medier, sier Steinar Krokstad.

Krokstad har vært leder for helseundersøkelsen som baserer seg på i overkant av 8000 nordtrøndere mellom 10 og 19 år. Den viste en dobling i antallet unge med depresjonssymptomer.

Steinar mener sosiale medier er årsaken, til tross for at undersøkelsen hans ikke målte eller spurte om bruken av sosiale medier.

– Han har sett at angst og depresjonssymptomer har økt. Så har han sett at skjermbruk øker, og så har han lagt de to tingene sammen. Men det er mye i verden som skjer samtidig uten at det ene fører til det andre, sier Lars Wichstrøm.

Lars Wichstrøms forskning fulgte 800 barn i Trondheim fra de var 10 til 16 år. Han og kollegaen fant ingen sammenheng mellom hvor mye sosiale medier de unge brukte og hvor deprimerte eller engstelige de ble.

– Han tar nok feil denne gangen, svarer Steinar Krokstad bastant.

Krokstad har samarbeidet med forskeren som slo alarm om sosiale medier og psykisk helse internasjonalt i boka «IGen». Der viser forfatteren og forskeren Jean Twenge til ulike undersøkelser som tydet på at dagens unge går markant mindre på date, har mindre sex, drikker mindre og går sjeldnere ut med foreldrene sine. Viktigst av alt, de sier at de er langt mer deprimert.

– Dette er ikke bare en bølge, det er en tsunami, skrev Jean Twenge som er professor ved San Diego State universitet, i 2017.

– Jeg er ikke pen

Året boka kom ut, var samme år som Lori merket at det var noe galt med datteren Anna. Hun gikk andre året på videregående og hadde aldri funnet seg helt til rette på den nye skolen.

– Det er mulig det bare er i USA, men ungene er som en ulveflokk. Noen ganger føler jeg at de kan lukte svakheter. Før kunne du komme hjem for å slippe unna, men nå som ungene har sosiale medier, finner de et sted hvor de kan selvdiagnostisere seg inn i mer angst, depresjon og følelsen av å være verdiløs.

Anna var ingen partyjente, drakk ikke og var mye hjemme med dyrene og mobilen sin, forteller mammaen. Lori opplevde at hun måtte være «bad guy» og ta fra Anna mobilen. Men faren gav etter fordi hun ikke hadde så mange venner, og fordi han mente det var greit at hun fikk mulighet til å være i kontakt med de hun kjente.

På skolen slet Anna med å få gode karakterer, og hun fikk ekstrahjelp. Faren trøstet henne med at man består med C-er. Hun var heller ikke med på idrett.

– Og det var da jeg så at hun skrev noe som «Jeg er ikke pen. Jeg er ikke talentfull. Jeg er ikke flink til noen ting. Jeg er ikke populær», forteller Lori om vendepunktet som fikk henne til å oppsøke hjelp.

Anna fikk diagnosen depresjon. Lori forteller hun tok opp Annas mobilbruk med terapeuten hennes. Terapeuten prøvde å lage et opplegg for å få henne vekk fra mobilen så hun kunne få bedre selvfølelse. Etter at koronaepidemien brøt ut og Anna var blitt 18 år, slakket også Lori av med mobilreglene.

– Jeg husker det jeg fortalte henne da hun startet på sisteåret: «Kjære, vi er snart ferdig med dette. Du er nesten ferdig, du kommer til å uteksamineres og verden er vidåpen for deg.»

Hun var på et så godt sted. Jeg skjønner ikke hva som skjedde den dagen.

Like farlig som potet?

Den varslede tsunamien i boka IGen fikk kritikk fra blant andre Amy Orben. Hun hadde sett på panikk rundt ny teknologi og skulle senere bli leder for psykologiforskningen på sosiale medier ved Universitetet i Cambridge, England.

Amy gjorde sine egne, nye beregninger basert på Jeans forskning. Hun kom fram til at sosiale medier-bruken bare kunne forklare 0,1 promille av depresjonen som ble selvrapportert.

– 99.99 prosent av depressive symptomer forklares ikke med bruken av sosiale medier. Dette er en så ørliten effekt at det ikke fortjener noen omfattende diskusjon, konkluderte Orben.

Sammen med en kollega publiserte briten en studie i Nature Human Beaviour, en av de mest prestisjefylte forskningstidsskriftene for psykologi. Der sammenlignet de størrelsen av skjermbruks effekt på psykologisk velvære med andre ting i livet som melkedrikking, sykling, frokost eller røyking.

– Sammenhengen mellom velvære og regelmessig spising av poteter var nesten like negativ som teknologibruk, slo Amy fast.

Å bruke briller var verre, poengterte forskeren.

«Jeg har ingen framtid»

Natten Anna døde, var foreldrene på tur i nabostaten. De ville helst at hun skulle bli med, men Anna var redd for å få korona slik at hun ikke kunne bli med på teaterstykket hun skulle være med i.

– Hun ringte oss og sa at det var kraftig vind. Hun hadde tatt inn alle dyrene og lo fordi kyllingene blåste over ende. Og så får vi en samtale om at hun hadde tatt kontakt med en lærer og en venn hvor hun sa «jeg klarer bare ikke dette lenger». Og da de kom seg hit, var hun død.

– Anna visste at hun var elsket. Hun etterlot et brev som sa «Jeg elsker familien min. Ikke vær lei dere. Jeg har ingen framtid.», forteller Lori Schott.

For Lori kom det helt ut av det blå at datteren, som slet mentalt, men som også var aktiv i teater og visepresident for det lokale bondeungdomslaget, ikke ville leve.

– Hun hadde en av hovedrollene i teaterstykket uka etter. Hun organiserte blodgiving. Det var hennes store greie og hun elsket det. Det skulle være den uka. Og hun organiserte et løp som også skulle være den uka rett før høsttakkefesten.

Det var først da hun fikk høre om Facebook-lekkasjen og varslingen året etter at moren bestemte seg for å finne ut hva datteren egentlig hadde drevet med på mobilen sin.

Og imens fortsatte forskerne å krangle ...

Ingenting verre enn litt?

Amerikaneren Jean Twenge, som hadde fått slakt av briten Amy Orben, slo nå tilbake. Hun mente Orben hadde gjort visse valg som førte til at sosiale medier virket betydningsløst. Blant annet at Orben og kollegaen ikke skilte mellom kjønn.

Twenge gjorde sine egne beregninger på jenter, og da rykket sosiale medier forbi både nasking, skulking, fyll, salg av narkotika samt bruk av heroin og kokain på lista.

– Å vite hvor mange timer en jente bruker på sosiale medier hver uke, gir deg omtrent like mye evne til å forutsi nivået hennes av psykiske helseproblemer, som det å vite hvor ofte hun er på fylla eller bruker visse rusmidler, skrev Jean Twenge.

Orben tok til seg kritikken fra Twenge og så på gutter og jenter hver for seg. I en stor undersøkelse som fulgte 17.000 britiske ungdommer over tid, fant hun stort sett ingen effekter.

Men jenter som brukte mye tid på sosiale medier i alderen 11–13 år så ut til å bli litt mindre tilfredse i snitt året etterpå. Det samme gjaldt gutter i alderen 14–15 år. Over 15-årsalderen så det ut som om moderat bruk var bedre enn ingen.

Igjen var effekten liten, men den hadde økt fra å forklare 0,1 promille til å forklare rundt én prosent. Og fordi Amy Orben hadde målt barna over tid, kunne hun sjekke om sosiale medier førte til mindre tilfredshet eller om mindre tilfredshet førte til mer bruk av sosiale medier.

Det så ut til å gå begge veier.

Små effekter kan bale på seg i løpet av puberteten, advarte briten som senere har jobbet for at forskere må registrere pubertetsutvikling og ikke bare alder når man forsker på unges mentale helse og sosiale medievaner.

– Startet før sosiale medier

Mens USA hadde en tydelig økning i selvmord blant jenter i aldersgruppa 15–24 år fra 2001 til 2021, ser man ingen forandring i de norske selvmordstallene.

Men noe ser ut til å ha skjedd med selvskading i Norge. I en undersøkelse blant 6000 elever ble andelen jenter som sier at de som har forsøkt selvskading minst én gang, firedoblet mellom 2002 og 2017.

– Sosiale medier er fine kilder til å dele mentale helseplager og utfordringer i dagliglivet, se at det er andre som har det på samme måte og få gode råd om hvordan man snakker om å ha det vanskelig. Samtidig er det mange som sier at det kan bli destruktivt og skummelt.

Det sier Anita Johanna Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging

Men andelen som ble diagnostisert med selvskading i samme periode har ikke endret seg, ifølge professor og kollega Ping Qin.

Heller ikke de norske selvrapporterte psykiske helseproblemene tyder på at noe spesielt skjedde da sosiale medier kom på 2010-tallet, ifølge en fersk norsk samleartikkel.

– Hvis du ser bare ser på det som skjer etter årtusenskiftet, får du det velkjente mønsteret vi har sett internasjonalt også her i Norge. Men hvis du ser på tallene lenger tilbake i tid, ser du at økningen startet før, sier Thomas Potrebny ved Høgskulen på Vestlandet.

Potrebny, som samarbeider med Jean Twenges mest toneangivende støttespiller internasjonalt, Jonathan Haidt, mener økningen i selvrapportert mental uhelse har skjedd mer eller mindre jevnt, i hvert fall siden starten av 90-tallet. Det må derfor være andre årsaker enn sosiale medier som uløste økningen, for eksempel teknologibruk generelt, ifølge han.

De andre tydelige autoritetene på feltet internasjonalt – Candice Odgers, Andrew Przybylski, Jeff Hancock, Chris Ferguson og Aaron Brown, er alle uttalte skeptikere til Twenges teori om sosiale medier og mental helse.

Fra å være noe positivt som bandt oss sammen, tydet den første forskningen på at de kunne ha motsatt effekt blant unge. Mens den senere forskningen tyder på at effektene kan være så minimale at de er på grensa til ubetydelige, oppsummerer Elena Fumagalli sin forskningsartikkel fra 2024.

Samlestudiene viser at forskningen spriker, men at det kanskje handler mer om hvordan man bruker sosiale medier, enn tidsbruken.

Og søvn kan være en mellomliggende faktor, enten som årsak eller virkning. Fra 2012 til 2015 ble antallet 15-24-åringer som sa de sleit med søvn mer enn doblet, før det falt litt igjen, ifølge SSBs levekårsundersøkelse.

Så «live» selvmord

Også Anna Schott slet med dårlig søvn.

– Hun sov bare fire timer om natta. Jeg kunne snike meg inn til henne og se at hun hadde sovnet med mobilen i hånda, forteller Lori Schott.

– Hun skrev i dagboken sin at hun ikke kunne slutte. Hun kunne bare ikke, forteller Lori.

Etter datterens død fant Lori en tegning på Annas pult av ei jente som satt på kanten av et stup med teksten «jeg savner den gamle meg». Bildet skulle dukke opp igjen senere etter at Lori selv fikk depressive tanker.

– Jeg var på Facebook og sleit selv. Og det samme bildet som Anna hadde håndtegnet, dukket opp i min feed. Da hadde jeg sett dokumentaren «Social Dilemma» og Facebook-varslingene, og det gav meg motet til å sette meg ned for å lese dagbøkene hennes.

Dagbøkene viste at Anna ikke ville være ærlig med familien og terapeuten fordi hun var redd for å bli sendt til et psykiatrisk sykehus, ifølge moren.

Lori fikk hjelp av et privat byrå til å få adgang til Annas låste mobil. Meldingene fikk de ikke tilgang til, men de klarte å få gjenopprettet passordet til sosiale medier.

Da fant hun ut at Anna hadde fire instagramkontoer, som hun ikke kjente til, og en TikTok-konto til tross for at hun hadde fått forbud mot å bruke det.

– En venn av Anna kom til oss og sa at Anna hadde sett et selvmord live på «For you»-siden på TikTok. Og det knuste henne. Jentene hadde snakket om at de skulle slutte med sosiale medier. «Vi vil ikke se dette mer», men avhengigheten og algoritmene de lager er så mektige at jeg tror ikke jentene holdt ut i tre dager en gang før de var tilbake på TikTok.

Noen måneder før Anna tok livet sitt, gikk en selvmordsvideo viralt på alle de store sosiale mediene.

– Tror du at Anna ble syk av å bruke sosiale medier, eller var hun syk først?

– Jeg tror sosiale medier bare forsterker det. Måten du føler deg utenfor. Du føler deg stygg. Du prøver alle disse skjønnhetsfiltrene. Det er hele tiden oppi ansiktet ditt. Og når algoritmene tar tak i angsten og depresjonen, er feeden full av det. Så havner du i kaninhullet.

– Fanget i en felle

I tiden etter Annas død har både Instagram og TikTok strammet inn på hva som spres. Mulighetene for foreldrekontroll har økt med skjermtidsgrenser og filtrering av innhold.

– Vi oppfordrer foreldre til å utforske disse sammen med sine tenåringer, skriver Parisa Khosrav, TikToks nordiske kommunikasjonssjef i en e-post til NRK.

Khosravi skriver at TikTok jobber kontinuerlig med å tilby en opplevelse som passer for tenåringer og fortsetter å investere i ulike måter å diversifisere anbefalingene sine på.

Men det har ikke stilnet kritikken.

– De unge er fanget i en kollektiv felle de skades av og ikke kan rømme fra, sier Steinar Krokstad ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Krokstad, som har samarbeidet med Jean Twenge, mener sosiale medier gjennomsyrer samfunnet så mye at det ikke lenger er mulig å måle effekten sosiale medier har på individer, fordi de også påvirker hverdagen til de som ikke bruker dem. Det har også andre påpekt.

Men hans kollega på NTNU og i skjermbrukutvalget, Lars Wichstrøm, mener sosiale medier må påvirke folk ulikt avhengig av om man er bruker eller ikke. Og at det derfor må være målbare forskjeller.

– Skal vi tro at skjermbruk hos andre fører til at de som ikke bruker skjerm sover mindre for eksempel, spør Lars Wichstrøm retorisk.

– Det at Wichstrøm og andre legger bevisbyrden på forskere som finner gode holdepunkter for at sosiale medier skader unges helse, er problematisk så lenge det faktisk pågår en psykisk helsekrise blant unge. Det er forskere som kommer med slike påstander som må bevise at sosiale medier IKKE skader unges helse, svarer Krokstad.

Wichstrøm, som har forsket på depresjon i 30 år, mener at det kan komme forskning i framtida som viser at noen personer kan få uheldige effekter av noe type bruk. Men han avviser at sosiale medier kan forklare den store økningen i selvrapporterte helseproblemer.

– Bortsett fra grunnleggende ting som kjønn, sosial klasse og alder, så klarer vi bare i beste fall å forklare 2 til 3 prosent. At det plutselig skulle komme inn én enkeltfaktor som gir en dobling, strider mot alt man vet om årsaker til psykisk helse ellers, sier Wichstrøm.

For Lori Schott jobber forskerne for sent. Hun vil ha slutt på at sosiale medier kan spre hva som helst av innhold umiddelbart. Lovforslaget hun kjemper for, The Kids Online Safety Act, har flertall i Senatet, men møter motstand i Representantenes hus.

Frykten er sensur av innhold som noen på høyre fløy kan oppfatte som skadelig for unge, mens andre på venstre fløy kan oppfatte som oppbyggelig. Eller motsatt.

Tidligere når sosiale medier har strammet inn på regelverkene sine i USA, har det også blitt gjeldende for Norge.

Mens TikTok kjemper for sin eksistens i vesten, har den kinesiske versjonen lenge blitt strengt sensurert av myndighetene. De yngste brukerne har en grense på 40 minutters daglig bruk og innholdet skal være oppbyggelig.

– Det handler ikke om ytringsfriheten. Dette er et produkt som er farlig og de bare fortsetter å gi det til ungene. De har designet dette for å være dødelig, jeg burde ikke si det, men det er designet slik, sier Lori.

– Tror du Anna ville vært i live i dag, hvis det ikke hadde vært for sosiale medier?

– Absolutt, hundre prosent. For vi fortalte henne hele tiden hvor bra hun var, sier Lori.