Ny studie: Sosiale medier gir ikke økt risiko for angst og depresjon

I en studie har forskerne fra NTNU over seks år fulgt over 800 barn mellom 10 og 16 år.

Her konkluderer de med at økt bruk av sosiale medier ikke fører til flere symptomer på angst og depresjon, i motsetning til hva mange kanskje har trodd og ryktet.

Resultatene fra studien som omhandler sammenhengen mellom sosiale medier og barn og unges helse er publisert i det anerkjente tidsskriftet Computers in Human Behavior.

Professor Silje Steinsbekk er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved NTNU i Trondheim og nestleder i prosjektet Tidlig trygg i Trondheim, som undersøker barn og unges sosiale og psykologiske utvikling.

Hun har vært med i studien hvor de har sett på hvilken effekt sosiale medier har på unges psyke.

Psykiatriske intervju

Forskjellen på denne og tidligere forskning innenfor samme tematikk er ifølge Steinsbekk at de nå har gått grundigere til verks.

I tidligere studier har definisjonen på mental uhelse ofte vært ganske vid, fra dårlig selvfølelse til depresjon. I tillegg har man basert seg på spørreskjema hvor personene selv krysser av for om de føler seg deprimert eller ikke.

I denne studien har forskerne heller tatt i bruk psykiatriske intervjuer for å vurdere den mentale helsen opp mot faktiske diagnoser.

Disse undersøkelsene ble gjennomført annethvert år, for å kunne følge utviklingen over tid.

– Det vi har gjort, er å intervjue barna om deres bruk av sosiale medier. Vi har registrert hvor mye de liker, kommenterer og poster på sin egen og andres sider, sier Steinsbekk.

– I tillegg har vi gjennomført grundige diagnostiske psykiatriske intervju, sånn at vi har fanget opp faktiske symptomer på angst og depresjon, forklarer Steinsbekk.

Her var det altså ingen sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og symptomer på psykiske lidelser, og utfallet var det samme for både jenter og gutter.

Delte meninger

Men hva tenker ungdommene selv? De NRK med er litt delte i synet på hva de tenker om denne nye forskningen

– Jeg syns det er veldig bra. Sosiale medier blir jo mye brukt, så hvis det ikke er en sammenheng så er jo det bare bra, sier Tiril Fløysand.

Venninnen Ida Pedersen legger til:

– Det kan jo muligens bli brukt andre veien også at folk kan bli bedre og ikke verre av det, siden det er en så stor del av hverdagen til alle.

Ingunn Andreassen og Kristine Vollbergsmyr, stusser derimot over svarene fra forskerne.

– Man blir jo fort påvirket av det man ser på nettet, sier Andreassen.

– Så ser man jo ting som gjør at man kanskje ikke føler seg så bra.

Dette er også professor Silje Steinsbekk enig i

– Disse resultatene betyr ikke at Kari eller Konrad ikke kan ha dårlige opplevelser på sosiale medier, men disse opplevelsene fører ikke nødvendigvis til sympomer på angst og depresjon.

I årene som kommer vil forskerne også undersøke hvordan ulike erfaringer på sosiale media, som avhengighet og nettmobbing, påvirker unges utvikling og fungering, og hvem som er særlig sårbare.

– Vi er også opptatt av å undersøke de positive sidene ved sosial mediebruk. Åtte av ti ungdommer rapporterer for eksempel at bruk av sosiale media gjør at de føler seg nærmere vennene sine, forteller Steinsbekk.

Åpen dialog

Steinsbekk har et klart råd til foreldre som tenker at deres barn bruker for mye tid på nettet.

– Vær interessert og nysgjerrig. Spør hvordan de har hatt det på sosiale medier i dag. Moralske pekefingre fungerer dårlig. Snakk med barna om fordeler og ulemper ved sosial mediebruk og hjelp dem med å regulere bruken. Gode avtaler man diskuterer seg frem til i fellesskapet er ofte det beste.