– Denne appen gjør livet deres til et helvete, sier «Jan».
Han har en datter i tenårene som er alvorlig syk med spiseforstyrrelsen anoreksi. De siste ukene har hun også vært suicidal.
NRK har tidligere skrevet en sak om algoritmene til den populære videodeletjenesten TikTok, som kan føre til at flere unge havner ned i et mørkt kaninhull på appen.
I saken svarer TikTok at påstandene fra nye rapporter gjort av Amnesty ikke avspeiler grunnleggende fakta om plattformen deres. De skriver også at de ikke kan kommentere spekulasjoner som blir fremstilt, uten bevis.
Svaret får «Jan» til å reagere.
– Det tar fem minutter å få opp videoer som handler om å bli tynn, være anorektisk, selvskading og selvmord, forteller han.
Mannen i denne saken heter egentlig ikke «Jan». Hans identitet er kjent for NRK, men den er skjult i denne saken av hensyn til han og hans familie.
Datteren har hatt appen over en lang periode.
– Først gikk det mye i dansing, og hun var med på det kjøret. Da var det egentlig bare koselig, forteller «Jan».
Men de siste årene har hun republisert flere videoer som omhandler mentale sykdommer, selvskading og selvmord.
– Det er ofte veldig subtilt, men man forstår raskt at den omhandler selvskading og selvmord, forteller «Jan».
Han knytter ikke opp datterens sykdom direkte mot TikTok, men han tror ikke appen gjør situasjonen bedre.
– Jeg er sikker på at man påvirkes av å få opp videoer som dette om man er deprimert og har selvmordstanker. Det er en runddans fordi det er syke folk som legger ut, og de får anerkjennelser av folk som er minst like syke.
Forsker bekrefter sammenheng
Forsker ved Universitetet i Oslo, Anita Tørmoen, bekrefter en sammenheng mellom tid brukt på sosiale medier og selvskading.
I en ny artikkel i Scientific reports, har hun og fire andre forskere undersøkt medievanene til 13.000 ungdommer i Norge.
– Artikkelen viser at barn og unge som bruker sosiale medier i over tre timer om dagen, har nesten tre ganger høyere sannsynlighet for å drive med selvskading, forteller Tørmoen.
Denne sammenhengen holder seg også når ungdommenes andre plager blir tatt i betraktning, forteller hun.
– Dette tyder på at det er noe ved sosial mediebruk som kan være uheldig. Sen innsovning, men også mobbing på sosiale medier er viktige spor å undersøke nærmere.
Hun tror også at ungdom blir påvirket, og kan få idéer, gjennom sosiale medier.
– Man kan bli overbevist om at selvskading kan være en løsning på situasjoner man står i, eller som kan redusere følelser som er vanskelig, sier hun og legger til:
– Oppmerksomhet, likerklikk man får av å dele sitt eget strev eller å kommentere og anerkjenne andres strev kan skape tilhørighet og aksept, men også være viktige faktorer for økningen av selvskading vi ser nå.
Tørmoen har tidligere forsket på andel norske ungdommer som driver med selvskading. Den viste at 16 prosent av norsk ungdom på ungdomsskole og første trinn på videregående sier at de en eller annen gang har drevet med selvskading.
For 15 år siden var tallet på omtrent 4 prosent.
NRK har presentert kommunikasjonssjefen for TikTok i Norden, Parisa Khosravi, for uttalelsene i denne saken. Hun skriver i en e-post at:
– Å holde brukerne av plattformen trygge er viktig for oss. Derfor har vi, i tillegg til våre retningslinjer, flere verktøy på plass for yngre brukere. Dette inkluderer blant annet begrensning av skjermtid, familiesammenkobling, filterinnstillinger til «For You-feed» og en refresh-funksjon til «For You-feed».
– Et enormt dilemma
Gjennom appen får «Jan» små glimt av hvordan sinnstilstanden til datteren utvikler seg.
– Man kan jo si at vi burde ta fra henne telefonen, men det kan man ikke gjøre med en tenåring. De mister vennene sine fordi alle kommuniserer på ulike apper. Det er til syvende og sist venner og familie som skal trekke dem tilbake til en normal situasjon.
Foreldre kan heller ikke kreve innsyn i alt barna driver med, mener «Jan».
– Hun har rett på privatlivet sitt hun også. Det er et kjempestort dilemma. Situasjonen er mye større enn TikTok. Vi er totalt maktesløse når det gjelder våre barn og sosiale medier.
Nå håper han TikTok vil gjøre mer for å moderere innholdet på plattformen.
– De klarer å moderere innhold fra krig og seksuelt lada innhold. Det virker ikke som dette er så høyt på prioriteringslista. Vi trenger regulering, og det raskt. TikTok må ta ansvar for dette selv.
Krever aldersgrense
Forsker Anita Tørmoen er bekymret over utviklingen. Samtidig vil hun ikke skape et fiendebilde av all sosial mediebruk.
– Det er mer å finne ut hva som er skadelig og for hvem. Om man ikke kan kontrollere eller stoppe dette, vil det være vel så viktig at vi er i dialog med unge som er på disse plattformene, og utvikler gode omgangsformer.
I 2020 ble en ny guide, kalt #chatsafe, lansert på nett.
– Vi er opptatte av å få intensivert og få disse gode veilederne ut til ungdom gjennom drypp i sosiale medier og chatsafe, sier Tørmoen.
Partileder i Kristelig Folkeparti, Olaug Bollestad, ønsker å begrense de unges tilgang til sosiale medier.
– Vi er nødt til å innføre krav om foreldresamtykke med BankID som gjør at barn under 16 år må få tillatelse fra foreldre for å åpne kontoer på sosiale medier.
Hun har, sammen med Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad, sendt inn et representantforslag til Stortinget.
– Dette er enkle grep for oss, som gjør at politikere kan bidra til at ungdom unngår å bli eksponert for innhold som gjør at de blir syke og får lavt selvbilde, i like stor grad som nå.