To oljeplattformer kan få strøm fra omstridte vindkraftanlegg: – Uetisk, mener miljøbevegelsen

NRK presiserer: Etter publisering har vi justert tittel og ingress. I første versjon brukte vi ordet «ønsker», men dette er nå endret til «kan få» strøm fra omstridte vindkraftanlegg.

På halvøya Fosen i Trøndelag ligger de to omstridte vindkraftverkene Storheia og Roan.

Nå er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) midt i prosessen med å saksbehandle søknad om elektrifisering av oljefeltene Draugen og Njord, og ønsket fra eierne er å koble seg til strømnettet på Fosen.

– Det er veldig betenkelig at de i det hele tatt får slippe til med en slik søknad. Det sier styremedlem i Motvind Norge, Torbjørn Lindseth.

Miljøpartiet De grønne mener at å ta strøm fra Fosen blir helt feil.

– Det er ikke ok at man nå legger til grunn å bruke strøm fra en vindindustripark, som bryter med urfolks rettigheter. Høyesterett sin dom må medføre at Fosen Vindpark etter hvert avvikles, sier Tommy Reinås (MDG).

Ønsker god og stabil kraft

I høst kom dommen i Høyesterett som sier at konsesjonen til drift av Roan og Storheia vindkraftverk på Fosen er ugyldige.

Utbyggingen bryter med den samiske befolkningen sin rett til kulturutøvelse.

Disse to anleggene ligger samtidig på førsteplass og andreplass i å produsere mest vindkraft i Norge.

Det er fortsatt ikke avklart hva dommen vil ha å si i praksis.

Nå har eierne av Draugen og Njord ved tiltakshaver OKEA ASA søkt om tillatelse til å føre strøm fra Fosen først med en jordkabel og etter hvert sjøkabel 14,5 mil ut i havet til oljeplattformene.

– Elektrifisering av sokkelen er en ønsket politikk. Vi er avhengig av å ha god og stabil tilførsel av kraft på Draugen. Dette er et tiltak vi mener er godt i så måte, sier prosjektdirektør for kraft fra land i OKEA, Terje Åshamar.

OKEA overtok Shells andel i Draugen-lisensen og som operatør av plattformen i 2018.

Bygging av ny landstasjon og en ny kabelforbindelse ut til Draugen vil ha en kostnad på rundt 1,7 milliarder kroner.

Utgifter til ombygginger offshore, samt sjøkabel mellom Draugen og Njord, kommer i tillegg.

– Etter energiloven har vi plikt til å behandle søknader om anleggskonsesjon, og det er det vi nå gjør, sier seniorrådgiver i NVE, Anette Ødegård.

Vanskelig tema for Stortinget

28 prosent av de nasjonale utslippene av CO₂ i Norge kommer fra sokkelen.

Norge har lovt å kutte mellom 50–55 prosent av CO₂-utslippene fram til 2030.

Å elektrifisere oljeplattformer har vært en del av den norske klimastrategien.

Men elektrifiseringa har vært et vanskelig tema for stortinget i vår, hvor flere av de politiske partiene har vært og er i villrede.

Endring av strømprisene påvirker partienes holdninger til elektrifiseringa.

For Draugen sin del, vil en elektrifisering bety at utslippene av CO₂ reduseres med 200 000 tonn, og 1200 tonn NOx.

Det totale kraftbehovet på plattformene er 80 MW fordelt likeverdig på Draugen og Njord, ifølge NVE.

Dette tilsvarer strømforbruket til 30 000 norske husholdninger pr. år.

Draugens kraftbehov dekkes i dag av fem gassturbiner, der tre er for hovedkraft og to for vanninjeksjon, ifølge OKEA.

Hovedkraftturbinene kan kjøres på gass eller diesel, eller en miks av gass og diesel.

Men selv om dette blir avløst av strøm fra land, så vil ikke forbruket av gass og dermed utslippene forsvinne.

– Gassen vi ikke bruker til våre turbiner vil gå til eksport, sier Åshamar.

Mener det minner om «grønnvasking»

NVE har nylig hatt orientering for de berørte kommunene. De har også holdt folkemøte og gjort befaring på Fosen.

Motvind Norge mener hele prosjektet er smakløst.

– For det første er det galskap å prøve å elektrifisere en oljeplattform bare for å grønnvaske oljeindustrien. Det som er enda verre er at de nå prøver å ta krafta fra et anlegg der konsesjonen er dømt ugyldig og ekspropriasjonen er dømt ulovlig av den norske Høyesterett, sier Lindseth.

– All nedbygging av natur spiller en rolle. Vi kan ikke fortsette å bygge ned sårbar natur bit for bit. Vi lever i en tid med både klimakrise og naturkrise, vi kan ikke fortsette som før. Vi er avhengig av naturen og dens viktige funksjon for alt liv, sier Reinås.

– Vi hadde selvfølgelig ikke kjørt dette prosjektet med mindre vi mener det er en viktig bidragsyter for både vår drift videre og bidraget som vi da har mot ønsket mål om elektrifisering av sokkelen, sier Åshamar.

Saken er ute til høring med uttalelsesfrist den 26. mai.

Det blir Olje- og energidepartementet (OED) som har siste ordet.

– Vi vil gjøre en helhetlig vurdering. Etter hvert lager vi en innstilling til OED hvor vi innstiller positivt, eller at det ikke skal bygges. Det blir opp til OED å avgjøre, sier Ødegård.