Vil bygge ny kraftlinje i omstridt vindkraftområde – mer urørt natur rammes

Nå mener flere på Fosen at nok er nok. – Vi er det mest raserte område i hele landet av vindkraftutbygging. Nå holder det med inngrep.

Utsikt fra Salan mot Trondheimsfjorden - Indre Fosen, Rissa

HER KOMMER MASTER: Det er gitt konsesjon til bygging av 420 kV kraftlinje her i Indre Fosen. Kraftlinja skal frakte vindkraft ut av området og videre ut i Europa.

Foto: Jørgen Sannan

Det sier Jørgen Sannan. Han er en av flere innbyggere i Indre Fosen som sterkt misliker planene om bygginga av ei ny stor kraftlinje gjennom kommunen.

Men forarbeidet er allerede godt i gang.

– Vi har startet prosjektet nå. Det er gjort befaringer i sommer og høst, sier kommunikasjonssjef i Statnett, Martha Hagerup Nilson.

I 2013 fikk Statnett konsesjon til å bygge ny 420 kV kraftlinje fra Åfjord i Trøndelag til Trollheimen i Surnadal i Møre og Romsdal.

Etappen er 65 kilometer lang. Etter planen blir det også en 7 kilometer kryssing av Trondheimsfjorden med sjøkabel.

Hans Marius Mauseth, Jørgen Sannan og Jarle Selven

MENER NOK ER NOK: Hans Marius Mauseth, Jørgen Sannan og Jarle Selven bor i Hasselvika i Indre Fosen kommune. De mener kraftlinja som planlegges gjennom området blir meningsløs etter alt som har skjedd de siste årene.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Har investert 11 milliarder kroner på Fosen

Prosessen med vindkraftutbygginga har pågått nesten i 20 år på Fosen.

Kraftlinja mellom Åfjord og Surnadal er siste etappe i utbygging av sentralnettet i regionen.

Målet med linja er å bedre forbindelsen mellom nord og sør i Norge, og å frakte vindkrafta fra Fosen-utbyggingen lett på nettet.

– Nå tar de den aller siste biten av inngrepsfri natur i Indre Fosen kommune. Dette er ikke greit, sier Jarle Selven.

Det er investert 11 milliarder kroner i seks vindanlegg på Fosen. Utbygginga sto ferdig i mars, og det produseres totalt 3,6 TWh i året, som er kraft nok til 180.000 husstander.

– Like alvorlige for menneskene som klimaendringene

Forrige uke kom dommen fra Høyesteretts storkammer som sier at konsesjonen som ble gitt til utbyggingen av vinkraftanleggene på Storheia og Roan er ugyldig, og brudd med den samiske befolkningen sin rett til kulturutøvelse.

Olje- og energidepartementet er i ferd med å gjennomgå dommen.

Reindriftsnæringa krever at vindmøllene tas ned i de to anleggene, og at fjellene tilbakeføres til naturen.

– Vi har ikke så mange fjellområder som er urørt av inngrep. Hvis anleggene på Storheia og Roan blir tatt ned, faller også mye av forutsetningen for kraftlinja bort. Vi mener den ikke skal bygges, sier Magnar Østerås.

Han er leder i Fosen Naturvernforening, og viser til at det i konsesjonsvilkårene fra departementet står at de;

«legger til grunn at Statnett forsikrer seg om at det vil bli realisert en tilstrekkelig mengde vindkraft før ledningen etableres».

– En utbygging av kraftlinja vil gå utover både mennesker, vilt, fauna og fugler. Ifølge FN`s klimapanel er per i dag 1 million arter globalt truet av utryddelse. Konsekvensene av tap av natur vil være like alvorlige for menneskene som klimaendringene, sier Østerås.

Skardet i Fevåg, med utsikt til Hasselvika, Indre Fosen

KRYSSENDE KRAFTLINJE: Den planlagte kraftlinja vil komme ned fra fjellet og gå på tvers gjennom dette området i Fevågskardet i Hasselvika i Indre Fosen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Avventer departementet sin vurdering

Storheia og Roan står for en installert effekt på 543,6 MW til sammen. Den totale effekten for de seks anleggene i Fosen Vind sin utbygging er 1057 MW.

I Statnetts avtaler med vindkraftaktørene har det tidligere vært lagt til grunn at det må realiseres minst 1000 MW vind for å gjøre kraftledningen samfunnsøkonomisk lønnsom, med minimum 400 MW i Snillfjord og 600 MW på Fosen.

Uten Storheia og Roan er man nede på totalt 513 MW.

– Vi avventer Olje- og energidepartementet sin beslutning på hva de skal gjøre etter høyesterett sin dom, sier Nilson.

Første byggetrinn av kraftlinja omfattet strekningene Namsos-Åfjord og Snilldal-Surna, og ble satt i drift i 2019.

Så langt fraktes krafta fra vindturbinene på Fosenhalvøya nordover til Namsos, før den tas sørover via linjenett i indre deler av Trøndelag.

Vindmølleanlegg i regi av Fosen Vind DA

NYTT SENTRALNETT: Den nye kraftlinja er allerede bygd fra Namsos til Åfjord, og kraft fra vindkraftanleggene fraktes ut på nettet. Siste etappe av ledningsnettet er planlagt mellom Åfjord og Surnadal, og er 65 kilometer lang i tillegg til fjordkryssing på 7 km.

Illustrasjon: Fosen Vind DA

– En utbygging her er unødvendig, kostbar og komplisert. Ulempene er store, og fordelene veier ikke opp for dem, sier Selven.

Vil fjerne flaskehals

Kostnaden på utbyggingen av siste etappe av konsesjonen er forventet å være et sted mellom 1,9 og 2,7 milliarder kroner.

Ifølge konsesjonsvedtaket skal den gjennomgående ledningen klassifiseres som sentralnett.

Statnett viser til at området mellom Åfjord og Surnadal er en flaskehals.

– Det er et behov for å knytte dagens nett sammen. Vi legger opp til utbyggingsfase mellom 2025 og 2027, sier Nilsson.

Traseen til kraftlinja går blant annet gjennom fjellområdet Salan i Indre Fosen.

– Dette er et område som har veldig stor verdi som friluftsområde. Det er flere rødlistede arter her, og fra før mye inngrepsfri natur. Det er nok kapasitet til å frakte strøm ut av Fosen med nettet som er i dag, sier Østerås.

Komplisert fjordkryssing

Statnett viser til at det i sin tid var et bevisst valg at traseen for kraftlinja ble lagt til kysten.

– Det er flere behov knyttet til utbyggingen, blant annet regional forsyningssikkerhet, økt kapasitet mellom nord og sør og nærhet til vindkraftanleggene, sier Nilson.

Hun mener forbindelsen mellom Åfjord og Snilldal i tillegg er viktig for å legge til rette for næringsutvikling langs kysten av Trøndelag.

Storheia vindkraftverk, Fosen Vind

STORHEIA OG STJØRNFJORDEN: Vindkraftutbyggingen på Storheia er godt synlig fra området langs Stjørnfjorden i Indre Fosen, der hvor den nye kraftlinja er planlagt.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

For å få til fjordkryssingen mellom Hasselvika i Indre Fosen og Agdenes i Orkland, er det planlagt å legge en sju kilometer lang sjøkabel.

Det innebærer at det skal bygges en såkalt muffestasjon i Aunfjæra i Hasselvika, som vil beslaglegge et område på 14 dekar. Også på andre siden av fjorden blir det muffestasjon.

– Å legge sjøkabel her er teknisk utfordrende fordi fjordkryssingen gjøres der Trondheimsfjorden er på sitt dypeste. Jeg syns det opprinnelige alternativet med å oppgradere eksisterende linjenett øst for Trondheimsfjorden bør sees på på nytt, sier Sannan.

Statnett søkte i 2015 departementet om forlengelse av konsesjonen. Den er nå gyldig fram til august 2028.

Søre Fiksdalsvatnet, Indre Fosen

UTSIKT TIL FIKSDALSVATNET: Her vil den nye kraftlinja gå langs vannet Fiksdalsvatnet.

Foto: Privat