Hopp til innhold

Regjeringen vil ha mer vindkraft på land: – Dette er uønsket

Flere reagerer kraftig på regjeringa sine planer om å ta opp igjen jobbinga med vindkraftutbygging på land.

Vindkraftanlegg Nessadalen, Frøya

VINDMØLLER: Regjeringa gir NVE klarsignal til å jobbe videre med konsesjoner om vindkraftutbygging på land. Dette arbeidet har vært stoppa i tre år.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

NVE skal starte opp igjen behandlinga av konsesjonssøknader om å bygge ut vindkraft på land. Det kom fram i energimeldinga, som ble lagt fram fredag formiddag.

På pressekonferansen sa Olje- og energiminister Terje Aasland at vindkraft er omdiskutert.

Det faller ikke i god jord hos de som har kjempa mot vindmøller i flere år.

– Det er ikke riktig å kalle vindkraft på land «omdiskutert». Over 5000 negative høringssvar på vindkraft i nasjonal ramme 2019 er entydig: Dette er uønsket, sier Eivind Salen som er leder i Motvind Norge.

Han får støtte fra Torbjørn Lindseth som er styremedlem og aksjonsleder i samme gruppe:

– Aasland sier at kommuner skal få litt mer penger, altså de som sier ja til å bygge ut vindkraft. Dette betyr at en del fattige kommuner rundt omkring i Norges land kanskje ser det som sin eneste mulighet for å få inn noen ekstra kroner i kommunekassa.

Han mener mer vindkraft på land er et pengesluk som nok en gang skal finansieres via skatteseddelen, økt nettleie eller subsidier fra staten.

Les også Vil at vindkraft skal bli mer bærekraftig

Kvenndalsfjellet, Åfjord

Fortsatt ikke løst

I oktober i fjor slo Høyesterett fast at Samers rettigheter ble krenket da vindkraftanlegg ble bygget på Fosen.

Arvid Jåma er en av reineierne i den sørlige delen av Fosen som har mista vinterbeiteområder til vindkraftutbygging. Han synes det er merkelig at Olje- og energiministeren ikke nevner Høyesterettsdommen når han åpner for utbygging av mer vindkraft.

– Det er ikke en rettsstat som Norge verdig, sier Jåma.

Han påpeker at det ikke har skjedd noen ting av praktisk art med oppfølging av dommen som kom for straks et halvt år siden.

– Foreløpig har det ikke skjedd noen ting. Det er hersing og mobbing. Både fra samfunnet generelt og likeens fra det politiske Norge som vi ikke hører noe fra, sier Jåma.

Arvid Jåma, reineier på Storheia

STORHEIA: Arvid Jåma er reineier i området der høyesterett har slått fast at vindkraftutbygginga krenket samers rettigheter.

Foto: Rita Kleven

Motvind Norge er også skeptiske til at det skal settes i gang nye prosjekter før konflikten fra Høyesterett er løst.

– Det er tydelig at Olje- og energidepartementet ikke vil ta i denne saken. Sånn som det ser ut nå så prøver de å vri seg unna, rundt og forbi en såpass alvorlig sak, sier Lindseth og fortsetter:

– Det er jo uhyre sjeldent at den norske stat blir dømt i høyesterett. Så her prøver de alt de kan for å lande på den sida de selv tenker.

Arvid Jåma vik ikke mene så mye om at det kan åpnes for utbygging i nye områder.

– Er det et egnet område uten at vi får kollisjoner og problemer med den samiske reindrifta i Norge, så skal ikke jeg protestere så veldig mye.

Flere konflikter

Stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad er også skeptisk. Hun har vært en markant motstander av vindkraftutbygginga på hjemstedet Haramsøya på Sunnmøre.

Saken skapte et stort engasjement. Kjerstad og vindkraftmotstanderne på Haramsøya tok saken til retten for å få stoppet de planlagte vindmøllene, men tapte kampen.

– Jeg er veldig skeptisk til at de setter i gang dette arbeidet før lovarbeidet med plan- og bygningsloven er ferdig. Skal vi få noe vi kan ha tillit til så må vi ha en avklaring av lovverket på en annen måte enn det som har vært praksis før.

SV-politikeren tar forbehold om at hun ikke helt hvordan regjeringen har tenkt å legge opp arbeidet. Men det må bli stilt krav til at lovarbeidet er skikkelig gjort, sier Kjerstad

– Vi må unngå at ting blir godkjent på en lettvint måte uten at en har formelle krav til det.

Trenger mer strøm

Anlegga hos Yara og petrokjemiselskapet INEOS i Bamble skal kutte CO₂-utsleppa med 1,3 millioner tonn. Det er like mye som utslippene fra 500.000 fossilbiler.

Men det vil kreve enorme mengder med kraft.

INEOS

INEOS i Bamble trenger strøm tilsvarende den mengden som 150 store vindturbiner produserer i året.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Ineos-direktør Nils Erik Stamland i Bamble sier anlegget vil trenge like mye strøm som 150 store vindturbiner produserer i året.

– Vi trenger mer produksjon av strøm i Norge. Får vi ikke det, vil vi havne i bakleksa på vei over i det grønne skiftet, sier Stamland.

I fjor gjorde Bamble kommune det til et prinsippvedtak å ikke ha så mye som en vindmølle. Ordfører Halgeir Kjelldal (Ap) sier lite er endret etter dagens nyheter.

– Skepsisen er basert på natur og fauna. Fugler er utsatt og vindmøllene er store og dominerende i områder som folk bruker mye, sier Kjelldal.

Skal ikke overkjøre kommunene

Vindkraft på land ble satt på pause for tre år siden. Det skjedde etter harde konflikter omkring flere prosjekter. Nå skal kommunene ha fått mer innflytelse over beslutningene. Olje- og energiminister Terje Aasland lovet at man ikke skal overkjøre kommunene.

– I nye vindkraftprosjekter må kommunene bli involvert mye tidligere.

– Jeg tror vi får med oss mange kommuner på dette. Vi er beredt på å starte behandlinga av vindkraft på land, sa Aasland på pressekonferansen.

Les også Helt uavklart hva vindkraftdom vil bety for Norge

Vindturbin på Storheia, Fosen