Hopp til innhold

Støre avviser Sp-forslag: Lover at klimamålene ligger fast

Regjeringspartiet Sp åpner for å utsette Norges klimaforpliktelser. Men Jonas Gahr Støre (Ap) sier målet om å halvere utslippene innen 2030, ligger fast.

Jonas Gahr Støre og Marit Arnstad

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil ikke gi opp klimamålet for 2030. Marit Arnstad (Sp) åpnet mandag for å utsette målet på grunn av energikrisen i Europa.

Foto: Berit Roald / NTB

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Med skyhøye strømpriser og energikrise i Europa, åpnet Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mandag for å utsette Norges klimamål.

Strømprisene gjør det ifølge Arnstad urealistisk å elektrifisere oljeplattformer med strøm fra fastlandet.

– Noen felt kan bli elektrifisert med kraft fra fastlandet, blant annet de som ligger i de områdene av landet som har vedvarende lav pris, men flesteparten må elektrifiseres med havvind, påpeker Arnstad.

I en tale til partiets landsstyre mandag tok hun til orde for en «ærlig diskusjon» om nasjonale klimamål.

– Så er selvsagt elefanten i rommet hva det gjør med norske klimamål. Men da må vi også ha en ærlig diskusjon om det spørsmålet, om det er sånn at vi må endre på kriteriene for gjennomføring av klimamålene eller om de også kan bli utsatt i noen år.

Reagerer kraftig

Utspillet fikk opposisjonspartiet SV til å reagere kraftig.

– Det er svært uansvarlig å svekke kampen mot klimakrisen, slik Sp nå foreslår, og totalt uaktuelt for SV å være med på, sier energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken.

Norge har forpliktet seg til å kutte egne utslipp med 50–55 prosent innen 2030.

I Hurdalsplattformen har Støre-regjeringen slått fast at det er 55 prosent kutt som gjelder.

Tirsdag slo statsminister Jonas Gahr Støre fast at målet ligger fast.

– For Arbeiderpartiet ligger klimamålene fast, det slår også Hurdalsplattformen fast. Vi skal hele tiden lete etter de beste politiske løsningene for å nå dem, gjennom samarbeid med Europa og innsats hjemme, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Innen 2030 skal Norge kutte 50-55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.

Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, De neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.

Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:

Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.

Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.

Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».

For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.

Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.

Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.

Arnstad sier til NRK at debatten om elektrifisering har blitt svart-hvitt, at den er lite oppriktig at det er behov for nyansering.

– Vi må ha en mer oppriktig debatt om hvordan vi faktisk skal nå det målet. Jeg tror vi må ta i bruk havvind, og skal vi det, kommer det til å være utfordringer. Det kommer til å ta lengre tid, sier Arnstad.

Det betyr at klimamålene ryker?

– Nei, det trenger ikke bety at klimamålene ryker. Men det betyr at vi må ha en diskusjon om kriteriene for å oppnå det. En del av debatten er kvotepliktig sektor. Det er vi nødt å forholde oss til. Det andre er at vi er nød å tenke mer på skog i klimasammenheng det nærmeste tiåret enn vi har gjort, sier hun.

Budsjettforhandlinger på Stortinget

IKKE MED: SV mener Arnstads forslag er uaktuelt. Her med SV-leder Audun Lysbakken og Arnstad.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

I talen mandag slo Arnstad fast at hun synes det er urealistisk å elektrifisere alle installasjoner på sokkelen med kraft fra fastlandet. Hun viste da til hvordan spørsmålet er håndtert i Hurdalsplattformen.

– Den slår fast at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar kraft produsert på sokkelen. Det betyr en nyansert inngang til elektrifisering. Noen felt kan bli elektrifisert med kraft fra fastlandet, blant annet de som ligger i de områdene av landet som har vedvarende lav pris, men flesteparten må elektrifiseres med havvind, sa hun.

SV: – Uaktuelt

Energipolitisk talsperson i SV Lars Haltbrekken reagerer sterkt på Arnstads uttalelser.

Partiet, som er regjeringens nærmeste forhandlingsparter, kommer ikke til å gå med på en utsettelse av klimamålene, understreker han.

SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

UANSVARLIG: Ifølge SVs Lars Haltbrekken mener Sps forslag er uansvarlig.

Foto: Kristian Skårdalsmo / NRK

– I den matkrisen vi står i nå hadde jeg trodd at Senterpartiet endelig forsto hvor viktig det er for Norge å skjerpe klimakampen, og dermed matsikkerheten.

Haltbrekken understreker at verden trenger flere utslippskutt, ikke færre.

– Vi vil bruke elektrifiseringen av sokkelen for å få fortgang i satsingen på havvind. Det bør Sp gjøre også. Vi deler bekymringen for å bruke landstrøm til oljeplattformene, men svaret er ikke å svekke klimakampen, sier Haltbrekken, og fortsetter:

– Vi kan ikke la Norges største forurenser, oljeselskapene, slippe unna jobben. Vi må skjerpe kravene om store utslippskutt fra oljeselskapene. Vi forventer at regjeringen legger fram en politikk som styrker kampen mot klimakrisen, ikke svekker den.

Frp: Kaller det en snuoperasjon

I forrige uke tok Fremskrittspartiet til orde for å senke utslippsmålene til olje- og gassindustrien fra 50 prosent til 40 prosent.

Energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland, uttalte da at partiet så det som best å nedjustere målene, slik situasjonen er nå.

Dette kritiserte Sps Ole Andre Myhrvold med å kalle det defensivt, mot en næring med mye kompetanse.

– Vi skal utvikle olje- og gassnæringa. En del av den utviklingen er å stille høye klimakrav, sa Myhrvold da.

JORDBÆRKRISE - MØTE I LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

Terje Halleland (Frp) mener Norge må senke ambisjonene om utslippskutt i olje- og gassektoren.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Nå mener Halleland Senterpartiet kommer etter.

– Da Frp så sent som i forrige uke argumenterte for at vi nå må slutte å kaste bort verdifull vannkraft på å elektrifisere sokkelen, og heller senke petroleumsnæringens kuttmål og kjøpe kvoter, beskyldte Myhrvold oss for å være «defensive». Denne snuoperasjonen bare et par dager senere bør derfor ikke lure noen, sier Halleland til NRK.

Senterpartiets syn er at Norge skal produsere det vi kan av olje og gass for å hindre ustabilitet i de internasjonale energimarkedene, framholdt Arnstad.

– Vi skal også lete etter og utvikle nye olje og gassfelt. Dette er absolutt tiden for å utvikle, ikke avvikle oljenæringen slik det står i Hurdalsplattformen. Derfor er den såkalte TFO-runden som ble utlyst nå i januar i år viktig. Den kan gi grunnlag for nye funn nær eksisterende produksjon, som raskt kan komme i produksjon, sa hun.

Spør hvilke signaler Norge sender

Leder i Natur og Ungdom Gina Gylver mener Senterpartiets uttalelser er feige og usolidariske.

– Hva slags signaler sender det om et av verdens rikeste land skal utsette å nå klimamålet i 2030? Det er kritisk at vi får kuttet utslippene raskt nok til å avverge katastrofale klimaendringer, sier Gylver.

Gina Gylver i Natur og ungdom.

FEIGT: Gina Gylver i Natur og Ungdom mener Norge må ta større ansvar i kampen mot klimaendringene.

Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK

Hun mener Senterpartiets utsagn viser at den norske regjeringen er i utakt med resten av Europa, som nå bruker utfordringer med klimaendringene til å styrke ambisjonene for rask omstilling.

– Hvis vi ikke kan kutte utslippene gjennom elektrifisering av norsk sokkel, er alternativet å redusere aktiviteten og satse større på energieffektivisering og fornybar energi, sier Gylver.