Hopp til innhold

Sametinget sier grensen er nådd, mener regjeringen setter rettsstaten på spill

Norge setter rettsstaten på spill. Det mener Sametinget, som i dag vedtok en kraftig innsigelse mot at vindturbiner ennå ikke er tatt ned på Fosen.

Silje Karine Muotka(NSR), president for Sametinget

HAR SAMETINGET I RYGGEN: Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) har Sametinget i ryggen når hun ber regjeringen sørge for at 151 vindturbiner på Fosen blir tatt ned.

Foto: Skjermdump fra Sametinget

– Olje- og energidepartementet setter rettsstaten til side. Det er dit vi har kommet nå, og det er det som står på spill.

Jurist og representant for Samisk Venstreparti på Sametinget, Jørn Are Gaski var en av mange som holdt følelsesladde innlegg under Sametingets møte i dag.

11. oktober i fjor kom dommen fra Høyesteretts storkammer.

Den slo fast at tillatelsen til bygging av to vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag er ugyldige.

Les også: Mannen blir liten mot turbinen, og akkurat her skulle han hatt større vern

Leif Arne Jåma ved turbin på Storheia, Åfjord
Leif Arne Jåma ved turbin på Storheia, Åfjord

Sametinget mener at det hver eneste dag foregår et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen, så lenge de 151 turbinene på Storheia og Roan ikke tas ned.

I dag kom de med en tydelig uttalelse fra Sametinget.

– Denne saken handler ikke bare om tilliten mellom det norske og det samiske samfunnet. I en rettsstat kan ikke loven gjelde bare for noen og ikke for andre, sa Gaski.

Jørn Are Gaski, Samisk Venstreparti

Jørn Are Gaski (Samisk Venstreparti) har i mange år tidligere representert Arbeiderpartiet. Han mener regjeringens håndtering av Fosen-dommen er en trussel for rettsstaten Norge.

Foto: Skjermdump fra Sametinget

David mot Goliat

David sin kamp mot kjempen Goliat ble dratt fram som et bilde for hvordan Sametinget føler seg i forhold til staten i denne saken.

Høyesterett begrunnet dommen i høst med at utbyggingen på Fosen er i strid med reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Urfolk har et særlig vern gjennom internasjonale konvensjoner som FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP27).

Utbyggingen på Storheia og Roan har ført til at viktige vinterbeiteområder er ødelagt for reindriftssamene, og muligheten de har for å utøve sin kultur er krenket.

Sametinget mener det er feil at tiden går uten at det kommer en avklaring.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR), mener saken handler om mye mer enn bare Fosen.

– Dette handler om å anerkjenne dommen og dens premisser. Hvis man tolererer menneskerettsbrudd og lar det stå åpent, så spørs det hvem det berører neste gang.

Les også: Staten hjalp bare den ene siden i rettssak, nå strømmer kritikken på i Fosen-saken

Reinsdyr på Storheia, Fosen
Reinsdyr på Storheia, Fosen

Skal ivareta forpliktelsene overfor urfolk

Olje- og energidepartementet (OED) har flere ganger gjentatt at det er viktig at dommen blir fulgt opp riktig.

«Folkeretten er et statlig ansvar. Regjeringen skal sikre at statens folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk, ivaretas på Fosen. Dette er det ubestridte utgangspunktet for videre oppfølging av Fosen-saken.» uttalte OED like etter dommen i høst.

Det var Olje- og energidepartementet som gav konsesjon til utbyggingen på Fosen i 2013.

Da var saken allerede tatt til retten av reindriftssamene i området.

I 2016 gav departementet endelig tillatelse til at arbeidet med utbyggingen kunne gå i gang, selv om ikke saken var avklart i domstolene.

Marte Mjøs Persen møter reindriftssamer på Fosen. Her i intervju med TV2.

I november var Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen på befaring på Fosen for å møte berørte og å se de utbygde områdene.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Tårene trillet

Mange av sametingets medlemmer gav i dag uttrykk for at Fosen-saken berører dem sterkt. Det er ikke en sak kun om vindturbiner. Beaska Niilas (NSR) satte ord på stor skuffelse.

– Da dommen kom lot jeg tårene renne. Jeg fikk håp om at vi har rettigheter. Så kom nyheten om at saken skulle utredes på nytt. Da lurer jeg på om vi har rettsstat. Det er en helt klar sak, og det er umenneskelig gjort av staten å starte prosessen på nytt.

Tidligere Olje- og energiminister, Marte Mjøs Persen, viste i desember til at selv om Høyesterett har vurdert at tillatelsene som er gitt er ugyldige, har Høyesterett ikke tatt stilling til hva som nå skal skje med de to vindkraftverkene på Fosen.

Les også: Syns det er påfallende at Støre ikke vil kommentere det som skjer på fjellene på Fosen

Olje- og energidepartementet på Roan, 2021
Olje- og energidepartementet på Roan, 2021

Departementet mener også at dommen ikke innebærer at konsesjonene til vindkraftverkene har falt bort.

OED har bedt utbygger Fosen Vind om å komme med et forslag til plan for en ny utredning.

– Det er slått fast at det er et menneskerettsbrudd i henhold til SP 27. Dette ser ut til å sitte langt inne hos regjeringen. Vi ønsker å gi en tydelig beskjed til den nye Olje- og energiministeren og vil legge fram dette plenumsvedtaket, sa Muotka på møtet i dag.

Staten eier 51,2 prosent av utbyggingsselskapet Fosen Vind gjennom Statkraft.

Storheia vindkraftverk, Fosen Vind

Da Storheia ble satt i drift i februar 2020 var anlegget Norges største med 80 turbiner og en installert effekt på 288 MW.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Siste fra Trøndelag