Hopp til innhold

Valgdirektoratet ble «lurt» av gamle og nye kommuner:­ – Sametingsvalget er et B-valg

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén mener Valgdirektoratet ikke behandler sametingsvalget like alvorlig som stortingsvalget.

Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén

FORFERDET: Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén er alt annet enn fornøyd med Valgdirektoratets håndtering av sametingsvalget.

Foto: Sametinget

– Det er veldig synd at offentlige institusjoner, som får offentlige penger og overvåker sametingsvalget, ikke klarer å gjøre den jobben de skal, sier hun til NRK.

Bakgrunnen til reaksjonen er at Valgdirektoratet ikke har lagt inn korrekte opplysninger i beregningene av stemmetallene.

Sametingsdirektøren mener direktoratet ikke tar sametingsvalget på alvor og at dette kan svekke omdømmet til det samiske folkevalgte organet, selv om de ikke har skylden i problemet.

– Det føles som at sametingsvalget er et B-valg. Dette viser meg at det fortsatt er venstrehåndsarbeid, sier hun om Valgdirektoratet.

Konkret har dette gitt utslag i endringene fra forrige valg. Nettsiden valgresultat.no har blant annet vist en tilbakegang for Norske Samers Riksforbund på 7,3 prosentpoeng. Hva det korrekte tallet er, jobber Valgdirektoratet med å finne ut av.

Valgdirektoratet med feil ved sammenligning av forrige valg for Sametinget

FEILEN: Prosentsammenligningen med 2017-valget viser at NSR har gått ned 7,3 prosentpoeng. I realiteten har de gått opp rundt tre prosent.

Foto: Skjermdump: 16.09.2021 klokken 12:03

«Lurt» av gamle nummer

Til NRK sier Valgdirektoratet at de ble «lurt» av gamle og nye kommunenumre under sametingsvalget.

– Vi har oppdaget en feilkobling mellom gamle og nye kommuner for sametingsvalget. Dette har sitt utspring i overgangen fra gamle til nye kommuner som følge av kommune- og regionreformen, sier seniorrådgiver Bård Holmen Solvik.

Han sier dette spesielt gjelder i Nordland.

– Generelt påvirker kommune- og regionreformen tallene slik at historisk sammenligning i noen tilfeller ikke lar seg gjøre, sier Solvik.

Bård Holmen Solvik

JOBBER MED SAKEN: Valgdirektoratet jobber med å rette feilen, sier seniorrådgiver Bård Holmen Solvik.

Foto: Arne Stubhaug / NRK

– Det er leit at dette førte til usikkerhet om hva som ble presentert på valgresultater.no. Det er likevel viktig å presisere at valgresultatene fra både 2017 og 2021 er korrekt presentert for stortingsvalget og sametingsvalget, skriver Kristina Brekke Jørgensen til NRK etter kritikken fra sametingsdirektøren.

– Skammer meg

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén mener dette påvirker Sametingets omdømme og tillit.

– Jeg synes dette viser at Valgdirektoratet ikke tar sametingsvalget like alvorlig som stortingsvalget. Hvorfor har ikke disse problemene oppstått i stortingsvalget? Der er det jo like endringer med kommunenummer som også påvirker det valget. Der har de klart å unngå dette problemet, sier hun.

Eira-Åhrén sier Sametinget ikke får gjort noe mer med dette valget, men lover tydelige tilbakemeldinger i evalueringen.

Overfor NRK er direktøren klar:

– Jeg synes det er veldig synd og jeg skammer meg nærmest over at offentlige institusjoner, som har får offentlige midler og har ansvar for sametingsvalget, ikke tar dette oppdraget på alvor. Jeg blir skikkelig skuffet når jeg hører at dette har skjedd.

Kommunikasjonssjefen i Valgdirektoratet skriver at de nå har god kontakt med Sametinget.

– Vi har god og tett dialog med Sametinget om deres gjennomføring av sametingsvalg og hvordan vi best kan bistå dem i dette arbeidet, skriver Jørgensen.

Valgurne stemmerett

TIL VALGURNENE: Over 20.000 personer kan stemme ved sametingsvalget.

Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB

– Skammelig

Eira-Åhrén sier hun ikke kan fatte at dette kan skje i Norge.

– Valg i Norge har blitt gjennomført i mange hundre år og sametingsvalget er heller ikke noe nytt. At disse feilene fortsatt oppstår for et folkevalgt organ er virkelig skammelig, sier hun.

Sametingsdirektøren mener befolkningen er blitt lurt på bakgrunn av feilaktig informasjon.

– Fra min del er det klart at Sametinget ønsker at disse virksomhetene tar dette ansvaret på alvor også i fremtiden, at de virkelig sjekker sine rutiner og tar jobben på alvor, sier hun.

Også tidligere i høst var det møter mellom Sametinget, Skatteetaten og Valgdirektoratet. Da måtte det ryddes opp i valgmanntallet.

– Følt oss som vinnere

Silje Karine Muotka (NSR), som med hjelp av samarbeidspartier kan bli ny president, sier til NRK at de var klar over Valgdirektoratets feil allerede på valgnatten.

De har ved flere anledninger meldt fra om denne feilen til direktoratet og selv kalkulert frem egne beregninger siden valgnatten.

– Vi har følt oss som valgvinnere hele tiden og ikke vært dominert av valgdirektoratets kommentarer eller medias, sier presidentkandidat Silje Karine Muotka til NRK.

Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund)
Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Jeg synes det er veldig viktig at man tar tak i det og at sametingsvalget refereres korrekt. Man må gjøre et grunnlagsarbeid som er godt nok, for dette er et viktig spørsmål for oss, på samme vis som for den øvrige befolkningen, sier Muotka og legger til:

– Tall og data som Valgdirektoratet fremmer burde være gode og gjennomarbeidede tall, sier Muotka.

Seniorrådgiver Bård Solvik i Valgdirektoratet understreker at stemmetallene er korrekte både for 2017- og 2021-valget for alle partier.

– Vi jobber med å rette opp dette slik at den historiske sammenligningen blir korrekt, sier Solvik.

NRK har fulgt Valgdirektoratets resultater som har vist feil prosentmessig endring siden sist sametingsvalg, og dermed ved flere anledninger også videreformidlet feil prosentmessig endring.

16. september, klokken: 12:44: Tittelen i denne artikkelen er endret etter publisering. Opprinnelig sto det at «Valgdirektoratet viste feil resultat - ble «lurt» av gamle og nye kommuner». Vi presiserer at stemmetallene Valgdirektoratet har lagt ut, er korrekte.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK