Hopp til innhold

Sparebank 1 selger seg ut av omstridte «Black Snake»

Flere banker i SpareBank 1 har investert via ODIN-fond i selskapene som bygger den omstridte oljerørledningen «The Black Snake». Nå trekker de seg.

DAPL sett fra hovedveien, byggeområde

Gjennom diverse ODIN-fond er norske sparebanker inne i den kontroversielle oljerørledningen i Nord-Dakota med til sammen 243 millioner kroner.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK Sápmi

Til sammen har SpareBank 1 vært inne med minst 243 millioner kroner via ODIN-fond i Dakota Access Pipeline, ifølge tall og utregninger som organisasjonen Framtiden i våre hender har gjort.

Mens NRK Sápmi har jobbet og stilt spørsmål om fondsinvesteringene over flere dager, har ODIN solgt seg ut av firmaene som bygger oljerørledningen.

Stein-Vidar Loftås

Stein-Vidar Loftås, kommunikasjonssjef for SpareBank 1 Nord-Norge.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Det bekrefter Stein-Vidar Loftås, kommunikasjonssjef for SpareBank 1 Nord-Norge til NRK.

– Inntil helt nylig har ODIN-fondet, som vi formidler fond ifra, hatt en eierpost i Marathon Petrolium som er involvert i Dakota Access pipeline.

– Hvorfor har fondet solgt seg ut?

– Det har vært mye snakk om oljerørledningen i det siste. Uten at jeg skal bekrefte dette så vil jeg tro at det har vært en vesentlig årsak beslutningen deres.

Flere banker involvert

De siste døgnene har det vært harde sammenstøt mellom politi og demonstranter i Standing Rock i USA som følge av bråket rundt en omstridt oljerørledning. Rundt 300 mennesker er skadet, 26 av dem alvorlig og én kvinne må trolig amputere en arm.

Det viser seg at også SpareBank 1 Hedmark, SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SR og SpareBank 1 SMN har vært knyttet opp mot Dakota Access Pipeline-prosjektet i Nord-Dakota.

– Når man går inn i eiersiden på selskap, så går man god for etikken som et slikt selskap har. I dette tilfellet her, så vet vi at selskapet ikke opptrer på en god måte. Og da bør bankene sørge for at de selger seg ut, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

NRK Sápmi har tidligere fortalt hvordan både oljefondet og DNB har investert nærmere 15 milliarder kroner i oljerørledningen eller i selskaper som bygger den:

Gjennom diverse ODIN-fond har SpareBank 1 vært inne med rundt 243 millioner kroner, som er investert i selskaper som er sentrale i byggingen av den omstridte oljerørledningen i Nord-Dakota.

ODIN-fond er aksjefond, der bankkunder kan bli medeiere i børsnoterte selskaper. Aksjene velges, kjøpes og forvaltes av fondet for kunden.

– Utfordrende prosjekt

I en e-post som SpareBank 1 Nord-Norge har utlevert til NRK Sápmi skriver ODIN Forvaltning dette:

«Som følge av opplysninger i pressen den senere tid har ODIN Forvaltning gjennomgått analyser av selskaper som er tyngre involvert i den aktuelle rørledningen. Vi ser da at dette prosjektet isolert sett er utfordrende med hensyn til samfunnsansvar. Av den grunn har vi valgt å avhende fondets aksjer i Marathon Petroleum.»

Investert i utbygger

ODIN-fondene har investert i ett selskap, Marathon Petroleum Corp, som er med på å bygge det som urfolkene kaller «Den svarte slange».

Kristin Vetleseter

Kommunikasjonsdirektør Kristin Vetleseter.

Foto: Pressebilde / Sparabank 1

Mens NRK jobbet med saken uttalte Sparebank 1-gruppen dette:

– Det er riktig at SpareBank 1-bankene tilbyr disse fondene til sine kunder, bekrefter kommunikasjonsdirektør Kristin Vetleseter i Sparebank 1-gruppen til NRK.

Den nesten 1900 kilometer lange oljerørledningen bygges i Nord-Dakota i USA og skal gå videre gjennom statene Sør-Dakota, Illionois til Iowa.

Omdiskuterte investeringer

Prosjektet er kostnadsberegnet til 30 milliarder kroner og skal pumpe ut rundt en halv million fat råolje per døgn.

Oljerørledningen er omdiskutert, blant annet fordi den skal føres gjennom urfolks hellige områder og eneste drikkevannskilde.

Flere banker som opererer i Norge bidrar til finansieringen: DNB, Nordea, KLP og Storebrand.

Oljefondet har investert over 10 milliarder kroner i flere selskaper som står bak rørprosjektet.

Også påtroppende president Donald Trump har investert i prosjektet.

Standing Rock, vanns sprøytes mot demonstranter

Volden har eskalert i Standing Rock denne uka. Sheriffen i området beskylder demonstrantene for å ha startet bråket, mens demonstrantene hevder at det er politiet som begynte.

Foto: Salina Manson / Privat

Prosjektet ble lansert i juli 2014, og protestene startet umiddelbart. I april begynte det som nå har vokst til å bli den største urfolksprotesten i USA på 100 år.

Denne uka har konflikten i Standing Rock eskalert. Mer enn 300 demonstranter er blitt skadet etter at politiet brukte vannkanoner, tåregass og gummikuler mot demonstrantene.

Setter skylda på selskapene

Kommunikasjonsdirektøren i Sparebank 1-gruppen understreker at det stilles store etiske krav til gruppens investeringer, og dette prøver de å etterfølge så godt de kan.

– At et av selskapene ODIN har investert i, i ettertid har foretatt en disponering som knytter selskapet til Dakota Access Pipeline, er beklagelig og ikke i tråd med det bankene står for, sier Vetleseter.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, er ikke imponert over sparebankenes svar.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Korte nyheter

  • Skånland: Besøksforbud på sykehjem grunnet omgangssyke

    Ifølge et tips Harstad Tidende har fått tips om at Skånland sykehjem i Tjeldsund kommune er stengt for besøkende på grunn av et smitteutbrudd.

    En pårørende av beboer på et sykehjem i Tjeldsund kommune i Sør-Troms mener sykehjemmet i Skånland er avstengt på grunn av smitteutbrudd.

    Det skriver Harstad Tidende.

    – Jeg skulle besøke noen som bor der, men fikk ikke komme inn. Det har vært stengt for besøk en ukes tid, sier tipseren til Harstad Tidende fredag ettermiddag.

    Ifølge ordfører i Tjeldsund kommune, Robin Ridderseth, er det ikke en farlig situasjon.

    – Det minner mest omgangssyke, og er ikke et alvorlig utbrudd. Det er likevel innført besøksrestriksjoner, som oppheves i løpet av helgen, sier ordføreren til NRK.

  • Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar

    Stáhtaráđis gonagaslaš šloahtas odne lea stáhtaministtar, Jonas Gahr Støre, almmuhan iežas stáhtaráđđemolsašumiid.

    Jan Christian Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar.

    Romsalaš Cecilie Myrseth lea nammaduvvon ealáhusministtarin ja Marianne Sivertsen Næss lea ođđa guolástusministtar.

    Marianne Sivertsen Næss lea Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji ja dál son lea vuosttas háve nammaduvvon stáhtaráđđin.

    Ekstraordinært statsråd
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Bekreftet: Vestre blir ny helseminister

    Jan Christian Vestre blir helseminister etter Ingvild Kjerkol. Cecilie Myrseth blir næringsminister, mens Marianne Sivertsen Næss blir fiskeriminister.

    Vestre (Ap) kommer fra jobben som næringsminister. Det blir Myrseth (Ap) fra Troms som overtar etter ham. Sivertsen Næss (Ap) fra Finnmark er et nytt fjes i regjeringen og kommer fra rollen som leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

    De tre ble presentert på Slottsplassen etter et ekstraordinært statsråd på slottet fredag.