Hopp til innhold

Den viktige FN-dagen som mange glemmer

9. august er verdens urfolksdag, og denne datoen er en markering for jobben som FN gjør på verdensbasis. Men hvor synlig er den egentlig?

Støtter protest

URFOLKSSOLIDARITET: Da kampen mot oljerørledningen i Nord-Dakota pågikk, var det mange samer som reiste dit for å vise sin solidaritet til urfolket som bor der.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

Det var i 1994 at De forente nasjoners (FN) generalforsamling erklærte at verdens urfolk skal ha en egen dag. Denne dagen skal synliggjøre viktigheten av å ivareta urfolks rettigheter, kultur og sosiale liv.

I 2021 fokuserer man på ulikhetene i velferd og utvikling mellom urfolk og den øvrige befolkningen i verden.

Flaggdag uten flagg

I det norske Sametingets oversikt finner man verdens urfolksdag som en av de dagene i året man kan flagge med det samiske flagget.

Sametinget glemte flagget

INGEN FLAGG: I 2015 glemte Sametinget å markere FNs urfolksdag. Dette gjentok seg i år.

Foto: Paul K Egell-Johnsen / NRK

Da NRK kontaktet Sametinget, fortalte vedkommende som svarte telefonen at de ikke hadde heist det samiske flagget i dag. Det samme skjedde i 2015.

På Stortinget flagges det daglig, men kun med det norske. I dag har de ikke heist det samiske flagget, og ikke fått beskjed om å gjøre det heller, opplyses det fra Stortingets vaktsentral.

– Dette viser at denne dagen kanskje ikke er godt nok kjent, sier kommunikasjonsdirektør Liv Inger Somby på Sametinget.

Hun synes det er viktig at samiske institusjoner flagger på denne dagen.

De grusomme historiene

Liv Inger Somby har det siste året vært medlem i sannhets- og forsoningskommisjonen. Der har hun deltatt i folkemøter hvor samer rundt om i Norge har fortalt sine historier. Der har kommisjonen fått høre hvilke utfordringer samene i Norge har hatt og fremdeles har, hvilken urett de føler de har vært utsatt for.

Medlemmer Sannhets- og forsoningskommisjonen

PÅ REISE I SÁPMI: Noen av medlemmene i Sannhets- og forsoningskommisjonen. F.v. Liv Inger Somby, leder Dagfinn Høybråten, Anne Kalstad Mikkelsen og Per Oscar Kjølaas.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det som er viktig med FN-dagen, er at urfolk over hele verden kan synliggjøre og selv fortelle hvilke utfordringer de sliter med, sier Somby.

Det er viktig for urfolk å synliggjøre uretten som blir begått overfor dem, men samtidig så er det veldig viktig at vi har felles solidaritetsdager, mener Somby.

  • Sveip for å se et utvalg av urfolkskamper verden over:
Barack Obama poserer med amerikanske urfolksdansere

VISER SIN STØTTE: Barack Obama poserer med amerikanske urfolksdansere i forbindelse med utbyggingen av «Dakota Access Pipeline».

Foto: Associated Press
Demonstrasjon mot gruveselskap i Filippinene.

DEMONSTRASJON: Urfolk demonstrerer mot gruveselskap i Filippinene.

Foto: (IWGIA)
Flyktninghjelpen går gjennom håndvaskrutiner for urfolk i Colombia.

URFOLK OG PANDEMIEN: Covid-19 har rammet jordas urfolk også. Her får urfolk i Columbia opplæring i håndhygiene fra flyktningehjelpen.

Foto: Milena Ayala / NRC
Standing Rock demo i Manndalen

«WE STAND TOGETHER»: Befolkningen i Manndalen viser sin støtte med «Standing Rock».

Foto: Roger Manndal
Maret Anne Sara Gielastuvvon

KUNST SOM VIRKEMIDDEL: Máret Ánne Sara bruker kunsten for å synliggjøre det hun mener er et statlig overgrep mot den samiske befolkningen.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
Urfolk mot politi i Brasil

PROTEST: Urfolk i Brasil ansikt til ansikt med politiet.

Foto: Picasa
Demonstrasjon ved operaen i Oslo mot omstridt oljerørledning

DEMONSTRASJON: Demonstrasjon ved operaen i Oslo mot den omstridte oljerørledningen «Dakota Access Pipeline».

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Som tidligere journalist i NRK har Liv Inger Somby laget reportasjer og dokumentarer om urfolk verden over. Hun har med egne øyne sett hvor store forskjeller det er mellom urfolket og majoritetsbefolkningen i landet der urfolket bor.

  • Fra NRKs arkiv:
    Dávgi- et urfolksmagasin med de viktigste nyhetene og historiene fra ulike urfolkssamfunn. Programleder er Liv Inger Somby.

    Urfolksmagasinet Dávgi

– Jeg minnes særlig godt da jeg var i Cuzco i Peru, der urfolkskvinner fortalte om tvangssteriliseringen de var utsatt for. Det er flere tusen urfolkskvinner og -menn i Peru som ble sterilisert slik at de mistet muligheten til å føde barn. Dette var myndighetens forsøk på å hindre at urfolksbefolkningen kunne øke i antall.

Urfolk fra Afrika under FNs permanente forum for urfolk.

URFOLKETS FORUM: Siden 2002 har FNs permanente forum fungert som rådgivende organ i urfolkssaker. Her fra samlingen i 2014.

Foto: Liv Inger Somby

– Håpet mitt er at denne dagen kan også feires på globalt nivå, slik at identiteten til dagens barn og unge styrkes, avslutter Liv Inger Somby.

Kunsten viser kampen

Den samiske artisten Elle Marja Eira reiser verden rundt, og på disse reisene har hun ofte møtt andre urfolk.

– Det føles faktisk som om jeg og de menneskene jeg møter snakker samme språk, selv om vi ikke forstår hverandres morsmål, forteller Eira. Hun sier videre at de andre urfolkene har samme kamp som samene. En hverdag der industrien trenger inn på deres områder, og truer urfolkets næring, levesett og kultur.

Elle Marja Eira

SPRÅK OG REIN: For artist Elle Marja Eira er språket og reindrifta noe av det viktigste å kjempe for.

Foto: Pressebilde

– Alt vi gjør som urfolk, er en kamp for å ivareta vårt språk, levebrød og tradisjoner, sier Elle Marja. Selv synger hun bare på samisk, for at morsmålet hennes skal høres.

Artisten er ikke imponert over hvordan dagen markeres i Norge fra år til år.

– Jeg har sett at regjeringen skriver en hilsen og gratulasjon på slike dager, men ikke noe stort mer enn det, sier Elle Marja Eira.

NRK forsøkte å komme i kontakt med sameminister Linda Hofstad Helleland, men grunnet et hektisk program lot det seg ikke gjøre. I stedet fikk NRK tilsendt en lenke der ministeren gratulerer verdens urfolk med den internasjonale FN-dagen.

Korte nyheter

  • Hilgu Muolkkuid elektrifiserema

    Les på norsk.

    Finnmárkku stuorradiggeáirras Guovddášbellodagas, Geir Adelsten Iversen, hilgu Muolkkuid elektrifiserema. Son oaivvilda ahte eai olat ráđđehusa eavttuid elektrifiseremii.

    – Mii geat dovdat Finnmárkku diehtit ahte ná stuorra elfápmohuksen ii dáhpáhuva 2030 ovdal. Danne lea dušše hilgut Muolkkuid elektrifiserema ja mearridit ahte doalahat gássafápmorusttega, dadjá Iversen.

    Son dadjá ahte Norgga váráiduhttinsihkarvuođa ferte sihkkarastit nationála fápmovuogádaga bokte, ovdal go Muolkkuid sáhttá elektrifiseret.

    – Stuorra bieggafápmohuksen ii leat čoavddus. Dat bilida dehálaš ealáhusaid Finnmárkkus.

    Geir Adelsten Iversen
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK
  • Avlyser elektrifiseringen av Melkøya

    Loga sámegillii.

    Finnmarks stortingsrepresentant for senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, vil avlyse elektrifiseringen av Melkøya. Han mener regjeringens forutsetninger for elektrifiseringen ikke vil bli oppnådd.

    – Vi som kjenner Finnmark ser at en så stor kraftutbygging ikke kommer til å skje innen 2030. Derfor er det bare å avlyse elektrifiseringen av Melkøya og slå fast at gasskraftverket står, sier han.

    Han sier at Norge må sikre forsyningssikkerheten gjennom det nasjonale kraftsystem før Melkøya kan elektrifiseres.

    – Massiv utbygging av vindkraft er ikke veien å gå. Det vil ødelegge for viktige næringer i Finnmark.

    Geir Iversen (Sp) inne i stortingssalen. Iversen kommer fra Hasvik kommune i Finnmark.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK
  • Dáiddárságastallan «Britta Marakatt-Labba. Bastilis sákkaldagat» čájáhusa oktavuođas

    Nationálamusea bovde dáiddárságastallamii Britta Marakatt-Labbain, su čájáhusa «Britta Marakatt-Labba. Bastilis sákkaldagat» kataloga almmuheapmái ja panelaságastallamii girječálliiguin.

    Doaluin galgaba dáiddár Britta Marakatt-Labba ja kuráhtor Anne Sommerin Simonnæs ságastallat. Prográmmas lea maid panelaságastallan girječálliiguin, mii jođihuvvo Susanne Hættain.

    Doalut leat Nationálamuseas maŋŋebárgga, geassemánu 18. beaivvi, dii. 17:00 – 19:00.

    Britta Marakatt-Labba