Den viktige FN-dagen som mange glemmer

Det var i 1994 at De forente nasjoners (FN) generalforsamling erklærte at verdens urfolk skal ha en egen dag. Denne dagen skal synliggjøre viktigheten av å ivareta urfolks rettigheter, kultur og sosiale liv.

I 2021 fokuserer man på ulikhetene i velferd og utvikling mellom urfolk og den øvrige befolkningen i verden.

Flaggdag uten flagg

I det norske Sametingets oversikt finner man verdens urfolksdag som en av de dagene i året man kan flagge med det samiske flagget.

Da NRK kontaktet Sametinget, fortalte vedkommende som svarte telefonen at de ikke hadde heist det samiske flagget i dag. Det samme skjedde i 2015.

• Les også: Glemte å markere FNs urfolksdag

På Stortinget flagges det daglig, men kun med det norske. I dag har de ikke heist det samiske flagget, og ikke fått beskjed om å gjøre det heller, opplyses det fra Stortingets vaktsentral.

– Dette viser at denne dagen kanskje ikke er godt nok kjent, sier kommunikasjonsdirektør Liv Inger Somby på Sametinget.

Hun synes det er viktig at samiske institusjoner flagger på denne dagen.

De grusomme historiene

Liv Inger Somby har det siste året vært medlem i sannhets- og forsoningskommisjonen. Der har hun deltatt i folkemøter hvor samer rundt om i Norge har fortalt sine historier. Der har kommisjonen fått høre hvilke utfordringer samene i Norge har hatt og fremdeles har, hvilken urett de føler de har vært utsatt for.

– Det som er viktig med FN-dagen, er at urfolk over hele verden kan synliggjøre og selv fortelle hvilke utfordringer de sliter med, sier Somby.

Det er viktig for urfolk å synliggjøre uretten som blir begått overfor dem, men samtidig så er det veldig viktig at vi har felles solidaritetsdager, mener Somby.

• Sveip for å se et utvalg av urfolkskamper verden over:

Som tidligere journalist i NRK har Liv Inger Somby laget reportasjer og dokumentarer om urfolk verden over. Hun har med egne øyne sett hvor store forskjeller det er mellom urfolket og majoritetsbefolkningen i landet der urfolket bor.

• Fra NRKs arkiv:

  

– Jeg minnes særlig godt da jeg var i Cuzco i Peru, der urfolkskvinner fortalte om tvangssteriliseringen de var utsatt for. Det er flere tusen urfolkskvinner og -menn i Peru som ble sterilisert slik at de mistet muligheten til å føde barn. Dette var myndighetens forsøk på å hindre at urfolksbefolkningen kunne øke i antall.

– Håpet mitt er at denne dagen kan også feires på globalt nivå, slik at identiteten til dagens barn og unge styrkes, avslutter Liv Inger Somby.

Kunsten viser kampen

Den samiske artisten Elle Marja Eira reiser verden rundt, og på disse reisene har hun ofte møtt andre urfolk.

– Det føles faktisk som om jeg og de menneskene jeg møter snakker samme språk, selv om vi ikke forstår hverandres morsmål, forteller Eira. Hun sier videre at de andre urfolkene har samme kamp som samene. En hverdag der industrien trenger inn på deres områder, og truer urfolkets næring, levesett og kultur.

– Alt vi gjør som urfolk, er en kamp for å ivareta vårt språk, levebrød og tradisjoner, sier Elle Marja. Selv synger hun bare på samisk, for at morsmålet hennes skal høres.

Artisten er ikke imponert over hvordan dagen markeres i Norge fra år til år.

– Jeg har sett at regjeringen skriver en hilsen og gratulasjon på slike dager, men ikke noe stort mer enn det, sier Elle Marja Eira.

NRK forsøkte å komme i kontakt med sameminister Linda Hofstad Helleland, men grunnet et hektisk program lot det seg ikke gjøre. I stedet fikk NRK tilsendt en lenke der ministeren gratulerer verdens urfolk med den internasjonale FN-dagen.

• Ekstern lenke: Regjeringens pressemelding på FNs internasjonale urfolksdag