Hopp til innhold

Sameleder: – Trumps økonomiske bindinger til oljerørprosjekt uheldig for hans troverdighet

Samerådspresidenten mener Donald Trump sliter med habiliteten når det gjelder Dakota Access Pipeline. – Dette vil skape problemer for Trump, forklarer jussekspert.

Donald Trump og Áile Jávo

Presidenten i Samerådet, Áile Jávo, ber til høyere makter om at Donald Trump som USAs neste president ikke skal blande kortene når det gjelder fremtiden til Dakota Access Pipeline.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Trumps bindinger til oljerørprosjektet gjør at det er en veldig dårlig nyhet at han ble valgt som USAs neste president. Det er mye som tyder på at han kommer til å støtte utbyggingen av oljerørledningen og han kommer nok ikke til å gjøre noe for å stoppe det, sier samerådspresident Áile Jávo til NRK.

Nye dokumenter avslører at Donald Trump har flere finansielle investeringer i Dakota Access Pipeline og selskapene som bygger den omdiskuterte oljerørledningen, skrev den britiske storavisen The Guardian 26. oktober i år.

Miljøorganisasjonen Greenpeace mener dette forklarer hvorfor Trump gjennom hele valgkampen ikke har sagt et ord om oljerørledningen.

Demonstrasjon mot oljerørledning

Amerikanske urfolk og miljøvernere har siden april kjempet mot utbyggingen av Dakota Access Pipeline. De mener oljerørledningen vil skade deres hellige områder og true Sioux-stammens hovedvannforsyning.

Foto: ROBYN BECK / Afp

– Jeg vet ikke hvordan dette fungerer i USA, men her i Norge ville noe slikt ført til store spørsmålstegn ved habiliteten. På grunn av de økonomiske bindingene til prosjektet, forventes det at det er i Trumps interesse å ferdigstille oljerørledningen, frykter Jávo.

Ytterligere bindinger til rørprosjektet

Den amerikanske nyhetsgiganten NBC News omtaler også bindingene mellom Trump og Dakota Access.

I juni i år donerte administrerende direktør i Energy Transfer Partners, Kelcy Warren, 100.000 USD (rundt 850.000 NOK) til Trump Victory Fund, en felles innsamlingskomité for Trump-kampanjen, og en ytterligere 3000 USD (25.000 NOK) direkte til Trump-kampanjen.

NBC News verifiserer opplysningene om den nyvalgte presidentens investeringer i Dakota Access. Trumps investeringer i Energy Transfer Partners er på totalt mellom 500.000 og 1 million USD (mellom 4,3 millioner og 8,6 millioner NOK).

Energy Transfer Partners har nektet å kommentere disse bindingene.

– Kan unngå habilitetskonflikt

Doktorgradsstipendiat Esmeralda Colombo ved Universitetet i Bergen sier at motstanderne av oljerørledningen nok vil prøve å gjøre det til et stort poeng at Trump eier aksjer både i Energy Transfer Partners og i Philliips 66, som er en annen stor aktør bak Dakota Access Pipeline.

Esmeralda Colombo

Doktorgradsstipendiat Esmeralda Colombo.

Foto: Pressebilde / Universitetet i Bergen

Hvis denne saken kommer på presidentens bord i januar neste år, så vil Trump befinne seg i en stor interessekonflikt. I USA er dette en vanskelig sak fordi habilitetsreglene for den amerikanske regjeringen ikke dekker slike situasjoner.

– Jeg regner med at Trump vil overføre sine aksjer i selskapet til en såkalt «Blind Trust». Han planlegger å gjøre det ved å overføre eiendeler til barna hans. Men dette er ikke en ekte «Blind Trust». Derfor vil ikke dette bli en løsning hverken i denne eller andre lignende saker. Store offentlige protester vil gjøre situasjonen for presidenten veldig vanskelig, forklarer Colombo.

Under valgkampen har Trump sagt at tre av hans voksne barn; Don Jr., Ivanka og Eric vil få ansvaret for hans forretninger om han skulle bli valgt som president. Nå er han valgt.

Esmeralda Colombo er opprinnelig fra Venezia i Italia. Hun er stipendiat ved Universitetet i Bergen, tok sin juristutdanning i Italia, mastergrad i Belgia og mastergrad ved Columbia University i New York i USA.

Nylig kom hun på 2. plass i Professor William R. Ginsberg Memorial Essay Contest 2016 for sin artikkel ved navn: «Enforcing International Law in U.S. Courts: The Law of the Sea Convention at Play in Kivalina.»

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK