Dakota access pipeline

OMSTRIDT OLJERØR: Dette er deler av det de amerikanske Sioux-urfolkene kaller for den svarte slangen. Et oljerør som skal gå fra grensen til Canada til Golfkysten.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK Sápmi

Krigen om «The Black Snake»

De norske interessene i den omstridte oljerørledningen tilsvarer mer enn 13 milliarder kroner.

Tipier. Telt. Hester. Flagg med kamprop. Unge og gamle amerikanere fra ulike urfolksgrupper har slått seg sammen med mennesker fra hele verden i protestleiren som har vokst til en småby.

Den største samlingen noensinne av urfolk forent om én sak, mener mange.

Leiren har fått navnet «Standing Rock», etter sioux-stammens reservat med samme navn. De har samlet seg akkurat på grensen til reservatet i Nord Dakota i USA.

Høsten har kommet, og det mektige, slette, grønne gresslandskapet har for lengst blitt gult.

– Vi er her for å beskytte moder jord og vårt hellige vann, sier Kandi Mosset.

Hun er en av urfolksrepresentantene NRK har møtt på Standing Rock. Kampviljen er stor.

Demonstranter går i tog ved Standing Rock campen i North Dakota

STANDING ROCK: NRK har vært og snakket med urfolk på Standing Rock campen. Da var det midlertidig stopp i prosjektet.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Frykter for vann og hellig grunn

Konflikten bunner i Nord Dakota-oljerøret. «The Black Snake» – den svarte slangen – kaller demonstrantene det. Det 1900 km lange oljerøret skal frakte olje fra det stadig ekspanderende Bakken-oljefeltet. Produksjonen på oljefeltet er ca. 1 million oljefat i døgnet. Gjennom Bakken-røret skal det pumpes 470 000 – 570 000 fat per døgn, ut av feltet.

Noe som tilsvarer cirka 80 millioner liter olje daglig, gjennom et rør som i Norge ville nådd fra Vardø i nord til Oslo i sør.

Frykten til de som er mot utbyggingen, er at dersom oljerøret skulle sprekke, ville Missouri-elven og drikkevannet forgiftes. I tillegg sier demonstrantene at flere av de gamle hellige gravplassene til urfolkene i området vil ødelegges når det graves plass til oljerøret.

Jeg synes det er kriminelt. Hvem som helst som støtter et oljerør som begår handlinger som bryter med menneskerettighetene mot oss er kriminelle. Vi er vanlige mennesker som bare prøver å beskytte vannet...

Kandi L. Mosset

– Handler om penger og makt

Da NRK besøkte området, var det stillstand i utbyggingen. Obama-administrasjonen hadde etter de massive protestene stanset prosjektet. Men kun midlertidig.

Da var det optimisme i luften. Kanskje kan oljerørprosjektet stoppes.

– Vår hensikt her er å plante hellige planter og be bønner i protest mot oljerørledningen, fordi dette er hellige områder for amerikanske urfolksgrupper, sier en av medlemmene av sioux-stammen, Spirit Windwalker, til NRK.

Kandi Mosset er en annen som kjemper mot oljerørutbyggingen. Hun har ikke opplevd Bakken-oljeeventyret som startet i 2007 som noe positivt. Til tross for at hun er fra området.

– For USA handler ikke dette om olje. Det handler heller ikke om å redusere vår avhengighet av utenlandsk olje. Vi har nok olje. Denne oljeutvinningen handler om penger og makt.

Urfolkskvinnen Kandi L. Mosset holder en ørnefjær foran politikorpset

«EAGLE WOMAN»: Kandi L. Mosset eller «Eagle Woman» holder et ørnefjær foran politikorpset som har kommet for å fjerne demonstrantene.

Foto: Adam Alexander Johansson

– Og det er jo Bakken-formasjonen som er grunnen til at oljerøret bygges. Med oljeutvinning kommer også arbeiderne. Det har oppstått byer bestående av bare menn. Siden oljeutvinningen begynte har volden mot kvinner i området nesten tredoblet seg.

Mossets urfolksnavn er «Eagle Woman» – Ørnekvinnen. Hun tilhører de tre stammene mandan, hidatsa og arikara, som holder til ved Missouri-elvens bredder.

Vannbeskyttere kaller hun og flere av demonstrantene seg for. Kandi har vært der fra starten i august.

Siden den gang har situasjonen endret seg.

– Det er blitt en krigssone.

DNB låner 2,8 milliarder til prosjektet

Et prosjekt i denne skalaen koster enormt mye penger. På prosjektets hjemmeside er kostnadene estimert til 3,7 milliarder dollar, over 30 milliarder norske kroner.

For å finansiere et slikt prosjekt trengs det enorme lån. I amerikanske medier er det kommet fram at 38 banker (NRK er ikke ansvarlig for innhold i eksterne lenker) er inne med lån til selskapene som eier prosjektet.

Også Norges største bank, DNB.

NRK har undersøkt hvordan selskapene henger sammen, og hvordan DNB er involvert.

DNB er direkte involvert i en sak hvor det blir stilt spørsmål om urfolks rettigheter blir krenket og fare for andre menneskerettighetsbrudd, i tillegg til alvorlig miljøskade, og på toppen av det: at satsingen er fullstendig i strid med Paris-avtalen.

Beate Sjåfjell

Selskapssammensetningen er mildt sagt komplisert.

Selve prosjektet heter Dakota Access Pipeline Project. Prosjektet eies av åtte ulike olje- og energiselskaper.

To av hovedselskapene er Energy Transfer Partners og Sunoco Logistics. Disse to eies av Energy Transfer Equity.

DNB har ifølge selskapenes egne rapporter lånt penger til alle tre selskapene. Til sammen en sum på 341,5 millioner dollar, som i norske kroner utgjør ca. 2,8 milliarder.

Situasjonen forverres

Nå opplever Kandi situasjonen på kroppen.

Senest forrige torsdag var det en stor politiaksjon der «The Black Snake» legges i Nord-Dakota. Demonstrantene hadde laget veisperringer slik at arbeiderne ikke skulle komme inn på området.

200 politifolk ble satt inn. De skjøt med gummikuler og brukte pepperspray mot demonstrantene. 140 av dem ble arrestert.

Urfolkskvinne blir skylt med vann i ansiktet

ANGREPET MED PEPPERSPRAY: Denne kvinnen måtte få ansiktet sitt skylt med vann etter at hun forrige uke ble angrepet av politi med pepperspray.

Foto: Adam Alexander Johansson

Natt til søndag ble gresset rundt protestleiren satt i brann. Hvem som står bak er uvisst.

Mosset synes det er ufattelig at norske penger er med på å finansiere prosjektet.

– Jeg synes det er kriminelt. Hvem som helst som støtter et oljerør, som fører til handlinger som bryter med menneskerettighetene, mot oss er kriminelle. Vi er vanlige mennesker som bare prøver å beskytte vannet ...

Så svikter stemmen hennes, og øynene fylles med tårer.

Hun fortsetter.

– De bør ikke få lov til å finansiere et prosjekt som tar skitten olje fra samfunn som lider på bakgrunn av dette. Vi er over 18 millioner mennesker som kommer til å berøres den dagen oljerøret går i stykker.

Jusprofessor: – DNB kan gå på etikksmell

Beate Sjåfjell er jusprofessor ved Universitetet i Oslo. Rettslige reguleringer av norske og transnasjonale selskaper er blant hennes spesialfelt.

Hun ser med bekymring på utbyggingen av oljerørledningen i USA.

– Slik som saken er fremlagt, så ser det ut til at urfolkenes rett til konsultasjon blant annet har blitt brutt. FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter har jo også reagert på dette. Det er flere sider ved saken som gjør at man kan stille alvorlige spørsmål når det gjelder urfolks rettigheter.

– Det er nok det som også har skapt så mye oppmerksomhet, og har gjort at flere urfolksgrupper har sluttet seg til dette som nå begynner å bli et opprør mer enn en vanlig demonstrasjon.

Totaltsett mener Sjåfjell det er flere ting som er problematisk ved prosjektet.

– Her ser vi at det er fare for alvorlig miljørisiko og menneskerettighetsbrudd ved at også ytringsfriheten til demonstrantene angivelig blir krenket.

– Utbyggingen er også i strid med Paris-avtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, og helst 1,5 grader, som norske statskontrollerte aktører bør forholde seg til. Når vi vet at mesteparten av kjente fossile ressurser må bli liggende under bakken, bør det være ganske opplagt at man i hvert fall ikke går inn i prosjekter med ukonvensjonelle metoder slik som fracking (en metode for utvinning av petroleumsråstoff fra fossile bergarter, red.anm), med alvorlig lokal miljørisiko.

Beate Sjåfjell

BØR TREKKE SEG: Beate Sjåfjell er professor ved det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo. Hun mener både DNB og Oljefondet bør vurdere å trekke seg ut av oljerørprosjektet i USA.

Foto: Alem Zebic / NRK Brennpunkt

DNBs involvering i prosjektet mener hun er kritikkverdig.

– Denne saken illustrerer bankenes makt godt. Det er bankene som gjør det mulig å gjennomføre et slikt prosjekt.

Norges største bank er i ferd med å gå på en ny etikksmell, ifølge professoren.

– Det gjør DNB også om man tar den famøse definisjonen av etikk, som advokatfirmaet Hjort hadde i granskingen av DNB etter Panama-papers, hvor man kun ser på omdømmerisiko. DNB er direkte involvert i en sak hvor det blir stilt spørsmål om urfolks rettigheter blir krenket og fare for andre menneskerettighetsbrudd, i tillegg til alvorlig miljøskade. Og på toppen av det: At satsingen er fullstendig i strid med Paris-avtalen, ved å legge opp til mer avhengighet av fossilavhengighet istedenfor å gå bort fra det, sier Sjåfjell.

DNB burde ha gjort en skikkelig undersøkelse på forhånd, og det fremstår det ikke som om DNB har gjort.

DNB skjønner reaksjonene

DNB har så langt ikke fått bekreftet informasjon som tilsier at prosjektet bryter menneskerettighetene. Likevel ser vi alvorlig på påstandene som den siste tiden er blitt fremstilt.

Even Westerveld

DNB sier til NRK at de forstår at slike prosjekter skaper reaksjoner.

– Nettopp derfor er det så viktig at prosjektet følger alle regler, lover og konvensjoner, og ikke minst har god dialog med alle berørte grupper, sier DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld.

Even Westerveld

DNB: Even Weserveld er DNBs informasjonsdirektør. Han sier at det er viktig for DNB at selskapene de låner penger til følger menneskerettigheter.

Foto: AC Remen / NRK

Han påpeker at det er mer miljøvennlig å bruke oljerør i stedet for jernbane og lastebiler, og at policyen til DNB er at selskaper de finansierer ikke bryter menneskerettigheter.

– DNB har så langt ikke fått bekreftet informasjon som tilsier at prosjektet bryter menneskerettighetene. Likevel ser vi alvorlig på påstandene som den siste tiden er blitt fremstilt.

Han legger til at DNB de siste seks ukene har tatt kontakt med representanter for prosjektet syv ganger, og stilt 29 spørsmål om sosiale og miljømessige aspekter ved prosjektet, Westerveld sier at DNB etter den siste tidens hendelser har stilt ytterligere spørsmål.

Har DNB tatt initiativ, både i forkant og underveis, til å ta kontakt med Sioux-nation, som er direkte berørt?

– Vi er jo en bank og vi låner ut penger til selskaper som står bak dette prosjektet. Det er viktig at vi forholder oss til kundene, og sørger for at de overholder regler og lover, og så er det andres rolle å ta direkte kontakt med de berørte partene, sier Westerveld.

Oljefondet inne med over 10 milliarder

Samtidig som DNB er inne som finansiør er Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, inne som investor i flere av selskapene bak oljerørprosjektet.

Silje Karine Muotka

SAMETINGET: Sametingsråd Silje Karine Muotka har engasjert seg i Standing Rock saken, og mener at Oljefondet og DNB ikke bør være med på prosjektet.

Foto: Stian Strøm / NRK

Til sammen viser NRKs undersøkelser at Oljefondet er involvert i fem av selskapene.

Der de har investert for 10,32 milliarder kroner i aksjer og rentepapirer.

Får støtte fra samisk hold

Samiske artister var tilstede og viste sin støtte til Standing Rock da NRK var der. Og et unisont Sameting har gitt sine støtteerklæringer til Sioux-nation i et offentlig brev.

Støtter protest

FÅR STØTTE Kampen mot oljerøret har vakt oppsikt verden over. Også samer har tatt turen for å vise solidaritet med Sioux-nation, her representert ved musikerne Sofia Jannok, Inger Biret Gaup og Sara Marielle Beaska.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

I tillegg har Sametinget skrevet brev til både Oljefondet og DNB, og anmodet de om å trekke seg fra prosjektet.

– Det viktigste er at norske investorer og finansiører følger urfolks- og menneskerettigheter, også i utlandet, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Trekkes fra prosjektet

Beate Sjåfjell mener at Oljefondet enten bør få selskapene som de har investert i til å trekke seg fra prosjektet, eller trekke seg ut som investor med offentlig begrunnelse, som igjen kan påvirke andre investorer.

– Norges Bank burde ha vurdert om denne investeringen i det hele tatt er forsvarlig ut fra finansiell risiko. Både ved at investeringene i seg selv kan vise seg ved å være «stranded assets», altså investeringer som ikke vil være lønnsomme på sikt, gjennom omleggingen til fornybar energi som det er meningen at vi skal få til, og på grunn av risikoen som er knyttet til måten disse investeringene gjennomføres.

Matthias Åhren

EKSPERT PÅ INTERNASJONALE LOVER: Førsteamanuensis ved UiT og ekspert på internasjonale lover Matthias Åhrén mener det er vanskelig å tro at oljerøret ikke bryter med internasjonale konvensjoner.

Foto: Åse Pulk/NRK

Førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet ved universitet i Tromsø, Matthias Åhrén, stiller seg også kritisk til prosjektet:

– Med tanke på sakens størrelse og omfang så er det vanskelig å tro at det ikke skulle være brudd på folkeretten.

– Både punktene om et folks rett til å utøve sin kultur, rett til helse - i dette tilfellet rent vann, og urfolks rett til informert samtykke herunder en fullverdig konsultasjon, kan være brutt, mener Åhrén.

Thomas Sevang

NBIM: Norges Bank Investment Managers kommunikasjonssjef Thomas Sevang skriver til NRK at det er Etikkrådet som kommer med råd om hvorvidt Oljefondet bør trekke seg ut av en investering eller ikke.

Foto: NRK

Norges Bank kan ikke kommentere

Det er Norges Bank Investment Manager (NBIM) som er ansvarlig for å gjøre investeringene for Oljefondet.

NBIM skriver i en e-post at de ikke kan kommentere enkeltsaker eller enkeltselskaper.

– Vi forventer at selskaper respekterer menneskerettighetene og tar hensyn til menneskerettigheter i sin virksomhet, skriver NBIMs kommunikasjonssjef Thomas Sevang.

Han henviser til Etikkrådet når det gjelder etiske vurderinger.

– Etikkrådet er kjent med denne saken. I henhold til retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fastsatt av Finansdepartementet er det det uavhengige Etikkrådet som skal foreta etiske vurderinger.

Det norske folket bør bli rasende. De bør vite hvor pengene deres kommer fra. Pengene tjener de på vår bekostning. Det er vi som lider. Jeg har vært her med min tre år gamle datter i over to måneder. De har angrepet oss, de har sprutet på oss med pepperspray, de har skutt på oss, de har sendt nasjonalgarden mot oss. Med stridsvogner og våpen kommer de hit, og vi er ubevæpnet! De bør skamme seg over at de tjener penger på bekostning av vår lidelse.

Kandi L. Mosset

Ørnen mot slangen

Kandi sier at bankene er villedet dersom de mener at menneskerettigheter ikke blir brutt i Nord-Dakota.

– De bør snakke med oss. Vi som faktisk er her. Jeg inviterer bankene til å ringe meg, er hennes melding til bankene.

Hun bryter sammen på nytt når hun blir spurt om hva hun tenker om at nordmenns egne pensjonspenger investeres i oljerøret.

– Det norske folket bør bli rasende. De bør vite hvor pengene deres kommer fra, sier hun.

– Det er vi som lider. De har angrepet oss, de har sprutet på oss med pepperspray, de har skutt på oss, de har sendt nasjonalgarden mot oss. Med stridsvogner og våpen kommer de hit, og vi er ubevæpnet! De bør skamme seg over at de tjener penger på bekostning av vår lidelse.

Urfolksgutt på hest på en gresslette i Nord Dakota

HESTERYTTER: Urbefolkningen Nord i USA bruker fortsatt hest, som denne gutten som også har vært bosatt ved Standing Rock leiren den siste tiden.

Foto: Adam Alexander Johansson

«The Black Snake» – «Den Svarte Slangen» er en gammel spådom blant sioux-folket. Om noe ondt som er på vei.

En dag vil den svarte slangen komme for å slå ned folket, forklarer den oppjagede «Eagle Woman» – Ørnekvinnen.

– Den eneste måten den svarte slangen kan overvinnes er ved seremoni og bønn. Den svarte slangen viser seg å være oljeledningen, som ikke truer med å forurense bare oss, men resten av verden.

Brann om natten ved Standing Rock demonstrant-leiren

BRANN VED LEIREN: Denne brannen ble ifølge øyenvitner påsatt natt til søndag 30. oktober. Foreløpig er det ukjent hvem som står bak brannen.

Foto: Adam Alexander Johansson