Forbereder seg på oljekatastrofe

I går var de åtte medlemslandene i Arktisk Råd samlet i Oslo for å drøfte hvordan man best kan samarbeide for å håndtere omfattende akutt okjeforurensning i nordområdene.

– Vi vil aldri kunne gardere oss 100 prosent mot ulykker, men vi må ha en beredskap som står i samsvar med økt aktivitet, sier Karsten Klepsvik, polarrådgiver i Utenriksdepartementet.

Han sier at man i Norge per dags dato har bygd opp en god oljevernberedskap og at det er veldig strenge krav til beredskap i de områdene hvor Norge i dag utvinner både olje og gass. Men fremtiden må sikres, for en av de største utfordringene er at det er en rask økning i aktivitet i nordområdene.

– Det som nå mest sannsynlig vil skje er at vi beveger oss lenger og lenger nord i Arktis hvor det er mer krevende forhold for utvinning. Da må vi tilpasse beredskapen til de nye forholdene, sier Karsten Klepsvik.

• Les også: – Kinas ambisjoner i polarområdene stiger
• Les også: Putin vil satse på Nordøstpassasjen

Økt risiko for oljeutslipp i nord

Arktiske områder er noen av verdens mest sårbare områder. Samtidig er det også her man ser en raskt økende petroleumsvirksomhet.

Tykk havis som smelter og som dermed åpner opp for mer skipstrafikk, gir også økt risiko for store oljeutslipp i disse områdene.Nordøstpassasjen er navnet på sjøveien mellom Vest-Europa og Øst-Asia, og har kun vært delvis seilbar sommerstid på grunn av gjenisning om vinteren.

• Les også: Havisen på historisk bunn-nivå
• Les også: Arktis er mest utsatt for havforsuring
• Les også: Havnivået kan stige med 1,6 meter

Men ved større nedsmelting av isen i polbassenget er det forventet at sjøveien vil få økende gjennomgangstrafikk i tida fremover.

– Jeg tror at vi i fremtiden blir nødt til å bli bedre skodd på å håndtere eventuelle utslipp i Arktis. Alle er enige om det. Vi ser at teknologien utvikler seg slik at man får økt kapasitet her. Utviklingen i seg selv krever en økt innsats, sier Klepsvik.

• Les også: Første supertanker gjennom Nordøstpassasjen
• Les også: Issmelting åpner handelsruter

Lærer av hverandre

Et beredskapssamarbeid vil også innebære at det vil være lettere for Norge å hente inn relevante internasjonale beredskapsressurser ved en eventuell omfattende akutt oljeforurensning.

– Det er enkeltlandene selv som er ansvarlig for egen oljevernberedskap, vi håper jo at igjennom denne avtalen vil vi kunne dra nytte av andre lands erfaringer og kapasitet. Eksempelvis har Russland store kapasiteter i nord, men samtidig store avstander, sier Karsten Klepsvik, polarrådgiver i Utenriksdepartementet.

• Les også: Kinesisk kritikk av Arktisk Råd
• Les også: Fransk misnøye med Arktisk Råd

– Alt å vinne på dette

Norge er et av foregangslandene som andre land har mye å lære av, sier David A. Balton, ambassadør for det amerikanske utenriksdepartementet.

– Norge har allerede alene gjort mye når det gjelder oljevernberedskap, men selv Norge kan komme til å trenge hjelp. Jeg tror at ingen av oss er godt nok forberedt, vi trenger å dele erfaringer og bygge opp en felles beredskap.

Balton peker på at Norge som en fiskerinasjon har alt å vinne på ved å være med i et internasjonalt samarbeid da det er fiskerne i arktiske områder som vil tape mest ved et eventuelt stort oljeutslipp.

Vil unngå en ny Mexicogulf-hendelse

For USA er det viktig å være med på et slikt samarbeid sier Balton, og forteller om hvordan man nærmest ble tatt på senga da katastrofen i Mexicogolfen inntraff i fjor.

En lekkasje fra en oljerigg førte til at det ble pumpet ut 800.000 liter råolje i Mexicogolfen daglig i nesten tre måneder før lekkasjen ble stanset.

– Vi vil være forberedt. Fjorårets ulykke har gjort oss veldig klar over problemet, sier David A. Balton.

• Les også: Mener oljetørste politikere har slengt katastrofen i glemmeboka

Frist til 2013

Det var i mai tidligere i år at utenriksministermøtet i Arktisk Råd i Nuuk på Grønland vedtok å etablere en oppdragsgruppe under norsk, amerikansk og russisk ledelse for å utvikle et internasjonalt samarbeid om oljevern i Arktis.

• Les også: Tøffere klimabeskjed til arktiske ministre

Oppdragsgruppen er utålmodig og har i løpet av dette første møtet i Oslo satt en frist til mai 2013. Da skal ministrene i Arktisk Råd ta stilling til hvordan oljevernberedskapssamarbeidet i nord skal være.

• Les også: – Samene vil ha stemmerett
• Les også: Arktiske urfolk støtter samisk krav
• Les også: Vil ikke gi urfolk stemmerett