– Nå er det første gang at Arktisk Råd skal underskrive en avtale, men i fremtiden må vi nok se på hvordan urfolksorganisasjoner også skal være med til selve beslutningsdelen. For hvis vi får stemmerett, så har man også oppfylt FNs deklarasjon om urfolks rettigheter. Der heter det at vi også skal ha stemmerett i de organer vi deltar i og som angår våre liv, påpeker Gunn-Britt Retter.
Retter er i grønlands hovedstad Nuuk i forbindelse med Arktisk Råds ministermøte, som starter i morgen. Hun representerer Samerådet, som bare har observatørstatus i Arktisk Råd.
- Les også:
- Les også:
Fast plass, men ikke stemmerett
Samerådet er en paraplyorganisasjon som fremmer samenes interesser og rettigheter i Sverige, Norge, Finland og Rusland og er én av de seks faste organisasjonsmedlemmene av Arktisk Råd.
Selv om det er helt unikt at urfolksorganisasjoner har en fast plass i Rådet, har de ikke stemmerett. Det mener Samerrådet skal være et mål for fremtiden.
Retter understreker i et intervju med
at stemmeret til alle deltagere krever et stykke arbeid fra alle parter, inklusive Samerådet selv. Hun ser dog frem til Ministermøtet tross den manglende stemmeretten, og oppfatter forøvrig samarbeidet med både de åtte medlemslandene, særlig med de fem andre urfolksorganisasjonene, som verdifullt.Særlig skjeler hun til Grønland som foregangsland for det samiske folks ønsker om indre selvbestemmelse.
– På en måte kan vi alltid se til Grønland, som går foran og har fått et sterkt selvstyre, som vi ikke har opnådd ennå. Vi harnok et Sameting i Norge, Finland og Sverige, men det er kun rådgivende organer til landenes myndigheter. Derfor ser vi jo på Grønland i forhold til hva det neste skritt kan være for at samene også kan oppnå sterkere selvstyre, sier Gunn-Britt Retter.