Hopp til innhold

Vil ikke gi urfolk stemmerett

– Det er ingen grunn til å endre på urfolkenes rolle i Arktisk Råd, sier sveriges utenriksminister Carl Bildt.

Carl Bildt

Sveriges utenriksminister Carl Bildt mener at urfolks status i Arktisk Råd bør være uendret.

Foto: DOMINIQUE FAGET / AFP

– Ingen har jo egentlig stemmerett i Arktisk Råd der det skal være konsensus (enstemmighet) om beslutningene, sier Bildt.

På møtet i den grønlandske hovedstaden Nuuk presenterte Bildt sveriges Arktis-strategi, der urfolk har en fremtredende rolle.

Tre hovedområder

Sverige peker ut tre hovedområder i sin politikk; klima og miljø, ekonomisk utvikling samt den menneskelige dimensjonen.

Under rubrikken den menneskelige dimensjon løfter Sverige blant annet fram arbeidet med en nordisk samekonvensjon.

Gunn-Britt Retter

Gunn-Britt Retter og Samerådet vil at urfolk skal ha stemmerett i Arktisk Råd.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Videre vil Sverige arbeide for økte muligheter for å bevare urfolkenes kulturer og næringer samt å femme arktiske urfolksspråk - Sverige vil løfte fram det samiska språket som et godt eksempel når det gjelder revitalisering av språk.

Sverige poengterer også behovet for at urfolkskvinner og ungdommer øker sin deltagelse i de politiske prosessene i Arktis.

I tillegg skal Sverige samråde seg med Sametinget før viktige møter i Arktisk Råd.

Men noen planer om å gi urfolk stemmerett i Arktisk Råd, som Samerådet og andre urfolksorganisasjoner vil , det har ikke Sverige og Carl Bildt.

– Dette er den organisasjon der urfolk har størst innflytelse i verden overhode. Her sitter de med på en påvirkningsmulighet som er helt unik, sier Bildt til SR Sameradion .

Færøysk politiker støtter urfolkene

I et debattinnlegg i Sermitsiaq AG skriver den færøysk-danske folketingskandidaten Sosialistisk Folkeparti (SF) i København, Annika Smith, at det er viktig å gi samene stemmerett i Arktisk Råd.

Annika Smith

Folketingskandidat Annika Smith (SF).

Foto: Privat

– Den nye arktiske virkeligheten truer både miljømessig, industrielt og militært urfolkenes rettigheter til land, ressurser og kulturell eksistens. Derfor er det tvingende nødvendig at vi oppnår likestilling mellom de nåværende åtte medlemslandene og de seks urfolksorganisasjonene i Arktisk Råd, argumenterer Smith.

Smith mener at Danmark burde være i front for å fremme urfolkenes sak.

– Danmark har gjennom sitt formannskap sammen med Grønland og Færøyene, hatt en unik mulighet for å fremme netopp denne saken, mener Smith.


Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.