Hopp til innhold

Reineiere i spagat mellom klimaendringer og tiltakene som skal motvirke dem

Inga Anne Karen Sara (31) mener reindriftsområder er en «slagmark» i det grønne skiftet.

Inga Karen Anne Sara med rein

REINDRIFTSIDYLL: Det er slik Inga Anne Karen Sara og andre reineiere vil ha det. De vil leve i fred med reinen sin.

Foto: Privat

CO₂ i atmosfæren
423,3 ppm
1,5-gradersmålet
+1,06 °C
Les mer  om klima

– Vi opplever dobbelt negativ effekt. Klimaendringene gjør forholdene for reindrift vanskeligere. Mottiltakene forverrer situasjonen.

Inga Anne Karen Sara

DELTOK PÅ NETTMØTE: Inga Anne Karen Sara.

Foto: Arctic Frontier

Det sier Sara til NRK. Hun er reineier og tilhører Fiettar reinbeitedistrikt. Hun jobber i Sametingets avdeling for næring, kultur og helse.

– Sist vinter slet vi med enorme snømengder og måtte fôre reinen. Forklaringen skal være klimaendringer. For å stoppe den globale oppvarmingen satses det på vindkraftverk og gruvedrift i reindriftsområder. Svaret er imidlertid ikke å ødelegge enda mer natur, påpeker hun.

– Urfolk tar støyten

Den unge kvinnen deltok denne uka i et webinar i regi av Arctic Frontiers. Tema var klimaendringer i arktiske områder.

Dr Mia Bennett er assistent professor i avdelingen for geografi, moderne språk og kulturer ved universitetet i Hong Kong.

Hun har master i filosofi i polare studier ved universitetet i Cambridge.

Mia Bennett

DELTOK PÅ NETTMØTE: Dr Mia Bennett.

Foto: YouTube

– Urfolk har tatt en uforholdsmessig stor del av støyten. De har store kunnskaper om natur og klima. Derfor må vi lytte til kunnskapene og erfaringene til urfolk, sier Bennett.

En studie som Protect Sápmi har laget for Sametinget viser at klimaendringene fører til store utfordringer for reindrifta.

For Fiettar betyr dette uforutsigbarhet med hensyn til vær, vind og klimaforhold. Varmere klima vil blant annet endre snøforholdene.

Arealinngrep forverrer de samlede konsekvensene.

Det grønne skiftet

Regjeringen anser vindkraft som en del av det grønne skiftet.

– Verden trenger land som viser vei. Utslippene kan kuttes uten økonomisk stagnasjon, uttaler Stefan Heggelund (H) til NRK.

Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV Trøndelag. Medlem av Energi og miljøkomiteen.

HENSYN TIL URFOLK: Lars Haltbrekken (SV).

SVs energipolitiske talsmann, Lars Haltbrekken, mener to hensyn er viktig før konsesjon gis.

– Urfolk og naturmangfold.

Ap: Det skal legges til rette for medvirkning fra reindriften fra et tidlig stadium.

MDG: Nei til vindkraftprosjekter som svekker urfolks livsgrunnlag.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er enig.

– Det er viktig at de som søker om å få bygge ut vindkraft har en nær og god kontakt med reindrifta.

Mange inngrep

FNs naturpanel IPBES mener at arealinngrep og tap av naturmangfold er en like stor trussel mot livet på jorden som klimaendringer.

Tapet av naturmangfold akselererer. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie.

Inngrepene og naturtapet er irreversibelt og ikke fornybart.

Reinflytting Nussir

«GRUVEREIN»: Planlagt gruvevirksomet i Kvalsund har innvirkning på reindrift.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Det skjer inngrep hele tiden. Derfor må vi følge med. Vi må argumentere mot myndighetene, gigantiske selskaper og naboer, forklarer Sara.

Distriktet har på sitt område blant annet Porsa kraftverk, den planlagte gruveutbyggingen Nussir og en planlagt 420 volts kraftlinje mellom Balsfjord i Troms til Hammerfest i Vest-Finnmark.

I tillegg er hyttefelt og veier med på å innskrenke reindriftsarealene.

– Våre beitearealer er allerede knappe. Vi har ikke råd til å miste mer, sier Sara.

Korte nyheter

  • Fosen-demonstrasjon i Tromsø

    Lørdag møtte 50-60 mennesker opp til Fosen-demonstrasjon i Tromsø.

    Nestleder i Romssa Sámi Searvi-NSR, Helene Ajuna Olsensier det er viktig å stille opp på demonstrasjon også i nord.

    – Først og fremst er det et menneskerettighetsbrudd som er konstatert i Høyesterett. Det er en tydelig videreføring av den kolonistiske politikken som har blitt videreført i hundrevis av år

    Hun sier at selv om hun selv er fra et sjøsamisk-område i Nord-Norge, så berøres også hun av det samene i Fosen-området står i.

    Olsen trekker frem at det i Sannhets- og forsoningskommisjonen står om da det ble bygget ut vannkraftverk i hennes hjemkommune.

    – Det som har skjedd der er skremmende likt det som skjer nå i Fosen. Derfor er det eneste rette er å fortsette å kjempe.

    Hun sier at eneste vinningen samene har fått ut av kampen om Fosen er fellesskapet Sapmi.

    – At det fortsatt er så sterkt. Det ser man når man samles her og i Oslo på 600 dager og fremdeles kjemper for dem.

    Helene Ajuna Olsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Fosen-aksjonistene vil gjøre klar ny aksjon om 100 dager

    – Vi gjør oss klare til ny aksjon om det går 100 dager til, skriver Fosen-aksjonistene i en pressemelding.

    De siste timene før 600-dagen har Fosen-aksjonistene blokkert og slått leir utenfor Statsministerens kontor. Nå har de samlet mange hundre mennesker foran Stortinget og går i demonstrasjonstog tilbake til SMK i en stille markering.

    Demonstrasjonstog for Fosen
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK
  • Ii lohppit dáhtona goas ášši galgá leat čovdun

    Stáhtačálli Elisabeth Sæter (Bb) mieđiha ahte sii áinnas livččejit galgan leat guhkkelabbui boahtán, gávdnat čovdosa Fovsen-riidui. Muhto lohká ahte maŋimuš 100 beaivvis leat dehálaš áššit dáhpáhuvvan.

    Fosen-akšunisttat álggahedje miellačájeheami Šloahta olggobealde bearjadaga. Sii ledje čohkkán Stáhtaministara kantuvrra olggobeallai maŋŋel go ledje bivdán Jonas Gahr Støre váldit ovddasvástádusa Fovsen-áššis.

    Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtačálli Elisabeth Sæteris (BB) lea stuora áddejupmi dasa ahte Fovsen-boazosápmelaččain lea lossa dilli.

    – Mun háliidan erenoamážit váldit ovdan ahte mii leat ožžon čoahkkái soabahanbeavddi gaskal Fovsen boazosápmelaččaid ja bieggafápmokonsešonearaid - maid bealátkeahtes soabaheaddji jođiha. Jáhkán ahte dat lea leamašan dehálaš oažžut áššebeliid beavdái, lohká son.

    Sæter lohká maiddái ahte sii leat ovdánan ja proseassa lea bures boahtán johtui, muhto son ii áiggo bidjat dáhtona dasa ahte goas galget leat gávdnan čovdosa.

    – Dat gal lea riikasoabaheaddji Mats Rulanda duohken, lohká son.

    Statssekretær i Olje-og energidepartemenet Elisabeth Sæter
    Foto: Håkon Benjaminsen / NRK