Reineiere i spagat mellom klimaendringer og tiltakene som skal motvirke dem

Inga Anne Karen Sara (31) mener reindriftsområder er en «slagmark» i det grønne skiftet.

Inga Karen Anne Sara med rein

REINDRIFTSIDYLL: Det er slik Inga Anne Karen Sara og andre reineiere vil ha det. De vil leve i fred med reinen sin.

Foto: Privat
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

– Vi opplever dobbelt negativ effekt. Klimaendringene gjør forholdene for reindrift vanskeligere. Mottiltakene forverrer situasjonen.

Inga Anne Karen Sara

DELTOK PÅ NETTMØTE: Inga Anne Karen Sara.

Foto: Arctic Frontier

Det sier Sara til NRK. Hun er reineier og tilhører Fiettar reinbeitedistrikt. Hun jobber i Sametingets avdeling for næring, kultur og helse.

– Sist vinter slet vi med enorme snømengder og måtte fôre reinen. Forklaringen skal være klimaendringer. For å stoppe den globale oppvarmingen satses det på vindkraftverk og gruvedrift i reindriftsområder. Svaret er imidlertid ikke å ødelegge enda mer natur, påpeker hun.

– Urfolk tar støyten

Den unge kvinnen deltok denne uka i et webinar i regi av Arctic Frontiers. Tema var klimaendringer i arktiske områder.

Dr Mia Bennett er assistent professor i avdelingen for geografi, moderne språk og kulturer ved universitetet i Hong Kong.

Hun har master i filosofi i polare studier ved universitetet i Cambridge.

Mia Bennett

DELTOK PÅ NETTMØTE: Dr Mia Bennett.

Foto: YouTube

– Urfolk har tatt en uforholdsmessig stor del av støyten. De har store kunnskaper om natur og klima. Derfor må vi lytte til kunnskapene og erfaringene til urfolk, sier Bennett.

En studie som Protect Sápmi har laget for Sametinget viser at klimaendringene fører til store utfordringer for reindrifta.

For Fiettar betyr dette uforutsigbarhet med hensyn til vær, vind og klimaforhold. Varmere klima vil blant annet endre snøforholdene.

Arealinngrep forverrer de samlede konsekvensene.

Det grønne skiftet

Regjeringen anser vindkraft som en del av det grønne skiftet.

– Verden trenger land som viser vei. Utslippene kan kuttes uten økonomisk stagnasjon, uttaler Stefan Heggelund (H) til NRK.

Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV Trøndelag. Medlem av Energi og miljøkomiteen.

HENSYN TIL URFOLK: Lars Haltbrekken (SV).

SVs energipolitiske talsmann, Lars Haltbrekken, mener to hensyn er viktig før konsesjon gis.

– Urfolk og naturmangfold.

Ap: Det skal legges til rette for medvirkning fra reindriften fra et tidlig stadium.

MDG: Nei til vindkraftprosjekter som svekker urfolks livsgrunnlag.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er enig.

– Det er viktig at de som søker om å få bygge ut vindkraft har en nær og god kontakt med reindrifta.

Mange inngrep

FNs naturpanel IPBES mener at arealinngrep og tap av naturmangfold er en like stor trussel mot livet på jorden som klimaendringer.

Tapet av naturmangfold akselererer. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie.

Inngrepene og naturtapet er irreversibelt og ikke fornybart.

Reinflytting Nussir

«GRUVEREIN»: Planlagt gruvevirksomet i Kvalsund har innvirkning på reindrift.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Det skjer inngrep hele tiden. Derfor må vi følge med. Vi må argumentere mot myndighetene, gigantiske selskaper og naboer, forklarer Sara.

Distriktet har på sitt område blant annet Porsa kraftverk, den planlagte gruveutbyggingen Nussir og en planlagt 420 volts kraftlinje mellom Balsfjord i Troms til Hammerfest i Vest-Finnmark.

I tillegg er hyttefelt og veier med på å innskrenke reindriftsarealene.

– Våre beitearealer er allerede knappe. Vi har ikke råd til å miste mer, sier Sara.

Korte nyheter

  • – Goavddis gullá sámi álbmoga doložiidda

    Sámi vuorkádávviriid musea jođiheaddji Jelena Porsanger dovdá ahte lea riekta go Paul-Andde goavddis addo Sápmái. – Goavddis gullá sámi álbmoga doložiidda, ja dovdo áibbas riekta ahte leat sápmelaččat ieža geat hálddašit kulturárbbi áimmahuššet ja gaskkustit dieđuid min doložiid ja otná dili birra, lohka Jelena Porsanger. Musea lea nai bargame stuorebuš čájáhusain mat leat min 50 jagi ávvudoalut Dat ráhppu beassážiid ja namma lea «sámi rumbbuid máhcaheami ruoktot», muitala Porsanger. Geahča olles jearahallama dá.

    Sámi vuorkádávviriid musea jođiheaddji Jelena Porsanger lea movttet go Paul-Andde goavddis addo Sápmái. 
  • Marit Meløy styreleder for RiddoDuottarMuseat

    Sametingsrådet har oppnevnt Marit Meløy som styreleder for Stiftelsen RiddoDuottarMuseat, det skriver avisen Ságat. Som varamedlem ble Ol Johan Gaup oppnevnt for samme periode. Marit Meløy (43) er ansatt i Karasjok kommune som prosjektleder for «Framtidens Karasjok», skriver avisen.

    Marit Eira Meløy
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Čalmmustahttet vealaheami 

    NRK Super čalmmustahttá ja čilge mánáide jahkásaččat juogalágan fáttá man birra soaitá váttis hupmat. Dán jagi leat fáddábeaivvit vealaheami birra. – Buot olbmuin Norggas, maiddái sápmelaččain, galgá leat vuoigatvuohta eallimii gos sin etnalašvuohta, giella ja eallinvuohki dohkkehuvvojit. Dat galggašii leat diehttelas, lohka Sámediggepresideantta Silje Karine Muotka dán videos. Ja dáppe ges gávnnat eanet sisdoalu dán fátta birra.