Hopp til innhold

Reineiere i spagat mellom klimaendringer og tiltakene som skal motvirke dem

Inga Anne Karen Sara (31) mener reindriftsområder er en «slagmark» i det grønne skiftet.

Inga Karen Anne Sara med rein

REINDRIFTSIDYLL: Det er slik Inga Anne Karen Sara og andre reineiere vil ha det. De vil leve i fred med reinen sin.

Foto: Privat

– Vi opplever dobbelt negativ effekt. Klimaendringene gjør forholdene for reindrift vanskeligere. Mottiltakene forverrer situasjonen.

Inga Anne Karen Sara

DELTOK PÅ NETTMØTE: Inga Anne Karen Sara.

Foto: Arctic Frontier

Det sier Sara til NRK. Hun er reineier og tilhører Fiettar reinbeitedistrikt. Hun jobber i Sametingets avdeling for næring, kultur og helse.

– Sist vinter slet vi med enorme snømengder og måtte fôre reinen. Forklaringen skal være klimaendringer. For å stoppe den globale oppvarmingen satses det på vindkraftverk og gruvedrift i reindriftsområder. Svaret er imidlertid ikke å ødelegge enda mer natur, påpeker hun.

– Urfolk tar støyten

Den unge kvinnen deltok denne uka i et webinar i regi av Arctic Frontiers. Tema var klimaendringer i arktiske områder.

Dr Mia Bennett er assistent professor i avdelingen for geografi, moderne språk og kulturer ved universitetet i Hong Kong.

Hun har master i filosofi i polare studier ved universitetet i Cambridge.

Mia Bennett

DELTOK PÅ NETTMØTE: Dr Mia Bennett.

Foto: YouTube

– Urfolk har tatt en uforholdsmessig stor del av støyten. De har store kunnskaper om natur og klima. Derfor må vi lytte til kunnskapene og erfaringene til urfolk, sier Bennett.

En studie som Protect Sápmi har laget for Sametinget viser at klimaendringene fører til store utfordringer for reindrifta.

For Fiettar betyr dette uforutsigbarhet med hensyn til vær, vind og klimaforhold. Varmere klima vil blant annet endre snøforholdene.

Arealinngrep forverrer de samlede konsekvensene.

Det grønne skiftet

Regjeringen anser vindkraft som en del av det grønne skiftet.

– Verden trenger land som viser vei. Utslippene kan kuttes uten økonomisk stagnasjon, uttaler Stefan Heggelund (H) til NRK.

Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV Trøndelag. Medlem av Energi og miljøkomiteen.

HENSYN TIL URFOLK: Lars Haltbrekken (SV).

SVs energipolitiske talsmann, Lars Haltbrekken, mener to hensyn er viktig før konsesjon gis.

– Urfolk og naturmangfold.

Ap: Det skal legges til rette for medvirkning fra reindriften fra et tidlig stadium.

MDG: Nei til vindkraftprosjekter som svekker urfolks livsgrunnlag.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er enig.

– Det er viktig at de som søker om å få bygge ut vindkraft har en nær og god kontakt med reindrifta.

Mange inngrep

FNs naturpanel IPBES mener at arealinngrep og tap av naturmangfold er en like stor trussel mot livet på jorden som klimaendringer.

Tapet av naturmangfold akselererer. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie.

Inngrepene og naturtapet er irreversibelt og ikke fornybart.

Reinflytting Nussir

«GRUVEREIN»: Planlagt gruvevirksomet i Kvalsund har innvirkning på reindrift.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Det skjer inngrep hele tiden. Derfor må vi følge med. Vi må argumentere mot myndighetene, gigantiske selskaper og naboer, forklarer Sara.

Distriktet har på sitt område blant annet Porsa kraftverk, den planlagte gruveutbyggingen Nussir og en planlagt 420 volts kraftlinje mellom Balsfjord i Troms til Hammerfest i Vest-Finnmark.

I tillegg er hyttefelt og veier med på å innskrenke reindriftsarealene.

– Våre beitearealer er allerede knappe. Vi har ikke råd til å miste mer, sier Sara.

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen