Hopp til innhold

Reineiere i spagat mellom klimaendringer og tiltakene som skal motvirke dem

Inga Anne Karen Sara (31) mener reindriftsområder er en «slagmark» i det grønne skiftet.

Inga Karen Anne Sara med rein

REINDRIFTSIDYLL: Det er slik Inga Anne Karen Sara og andre reineiere vil ha det. De vil leve i fred med reinen sin.

Foto: Privat

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Vi opplever dobbelt negativ effekt. Klimaendringene gjør forholdene for reindrift vanskeligere. Mottiltakene forverrer situasjonen.

Inga Anne Karen Sara

DELTOK PÅ NETTMØTE: Inga Anne Karen Sara.

Foto: Arctic Frontier

Det sier Sara til NRK. Hun er reineier og tilhører Fiettar reinbeitedistrikt. Hun jobber i Sametingets avdeling for næring, kultur og helse.

– Sist vinter slet vi med enorme snømengder og måtte fôre reinen. Forklaringen skal være klimaendringer. For å stoppe den globale oppvarmingen satses det på vindkraftverk og gruvedrift i reindriftsområder. Svaret er imidlertid ikke å ødelegge enda mer natur, påpeker hun.

– Urfolk tar støyten

Den unge kvinnen deltok denne uka i et webinar i regi av Arctic Frontiers. Tema var klimaendringer i arktiske områder.

Dr Mia Bennett er assistent professor i avdelingen for geografi, moderne språk og kulturer ved universitetet i Hong Kong.

Hun har master i filosofi i polare studier ved universitetet i Cambridge.

Mia Bennett

DELTOK PÅ NETTMØTE: Dr Mia Bennett.

Foto: YouTube

– Urfolk har tatt en uforholdsmessig stor del av støyten. De har store kunnskaper om natur og klima. Derfor må vi lytte til kunnskapene og erfaringene til urfolk, sier Bennett.

En studie som Protect Sápmi har laget for Sametinget viser at klimaendringene fører til store utfordringer for reindrifta.

For Fiettar betyr dette uforutsigbarhet med hensyn til vær, vind og klimaforhold. Varmere klima vil blant annet endre snøforholdene.

Arealinngrep forverrer de samlede konsekvensene.

Det grønne skiftet

Regjeringen anser vindkraft som en del av det grønne skiftet.

– Verden trenger land som viser vei. Utslippene kan kuttes uten økonomisk stagnasjon, uttaler Stefan Heggelund (H) til NRK.

Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV Trøndelag. Medlem av Energi og miljøkomiteen.

HENSYN TIL URFOLK: Lars Haltbrekken (SV).

SVs energipolitiske talsmann, Lars Haltbrekken, mener to hensyn er viktig før konsesjon gis.

– Urfolk og naturmangfold.

Ap: Det skal legges til rette for medvirkning fra reindriften fra et tidlig stadium.

MDG: Nei til vindkraftprosjekter som svekker urfolks livsgrunnlag.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er enig.

– Det er viktig at de som søker om å få bygge ut vindkraft har en nær og god kontakt med reindrifta.

Mange inngrep

FNs naturpanel IPBES mener at arealinngrep og tap av naturmangfold er en like stor trussel mot livet på jorden som klimaendringer.

Tapet av naturmangfold akselererer. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie.

Inngrepene og naturtapet er irreversibelt og ikke fornybart.

Reinflytting Nussir

«GRUVEREIN»: Planlagt gruvevirksomet i Kvalsund har innvirkning på reindrift.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Det skjer inngrep hele tiden. Derfor må vi følge med. Vi må argumentere mot myndighetene, gigantiske selskaper og naboer, forklarer Sara.

Distriktet har på sitt område blant annet Porsa kraftverk, den planlagte gruveutbyggingen Nussir og en planlagt 420 volts kraftlinje mellom Balsfjord i Troms til Hammerfest i Vest-Finnmark.

I tillegg er hyttefelt og veier med på å innskrenke reindriftsarealene.

– Våre beitearealer er allerede knappe. Vi har ikke råd til å miste mer, sier Sara.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby