Hopp til innhold

Varsler rettssak etter at Nussir fikk gruvetillatelsen

Konsekvensene av å starte gruvevirksomhet midt i hjerte av et reinbeitedistrikt er fatale, ifølge reindriftsutøvere.

Nils M. Utsi i Fiettar

FATALE KONSEKVENSER: Fiettar-reinbeitedistrikt har klaget på gruvetillatelsen som staten har gitt Nussir, fordi det vil ha negativ påvirkning for reindrifta. Inngrepet er så alvorlig at reinens adferd vil forandre seg, mener lederen i Fiettar (til venstre i bildet).

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– En gruve midt i vår kalvingsområde er ikke annet enn en krise for oss, sier nestleder i Fiettar reinbeitedistrikt Nils Mathis Sara.

Fiettars næringsplan har hele tiden vært å livnære seg med slakteuttak av gode reinsdyr. Frem til nå har planen fungert godt, siden reinsdyrene får beite og hvile godt om somrene i Nussir og Gumpenjunni i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark.

Nå har imidlertid regjeringen bestemt å gi en annen næringsaktør innpass i Fiettars kalvingsområde. Nussir ASA gruveselskap har fått grønt lys fra staten til å grave etter kobber.

Det gir utfordringer både for rein og reindriftsutøvere.

Nils Mathis Sara

KRISE: Nestleder i Fiettar reinbeitedistrikt Nils Mathis Sara mener gruven vil føre til at de mister kalver.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Vår næringsutvikling blir veldig utfordrende. Slaktevektene vil gå ned, da hver enkelt rein blir lettere på grunn av inngrep og tap av landområder, sier Sara.

En annen konsekvens er de små reinkalvene.

– Gruven vil føre til at vi mister kalver, fordi vi kan ikke lenger bruke vår kalvingsområde, sier Sara.

Saksøker staten

Lederen i Fiettar reinbeitedistrikt Nils Mikkelsen Utsi mener eneste utvei nå er å ta saken til domstolene. Han bekrefter at de tar ut søksmål mot staten.

Nils Utsi

FØLER SEG PRESSET: Leder i Fiettar reinbeitedistrikt, Nils Utsi, føler at de er trengt opp i et hjørne hvor eneste utvei er domstolene.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Jeg føler at vi er presset til å ta saken til rettssystemet. Staten har konkludert i saken og da er det ikke lenger mulig å klage. Da har vi ikke annet alternativ enn å ta saken til retten, sier Utsi.

Fiettar vil prøve gyldigheten til statens gruvetillatelse til Nussir ASA i domstolene. Utsi mener at vedtaket krenker deres menneskerettigheter.

– Bryter ikke med menneskerettigheter

Nærings- og fiskeridepartementet avviser at de bryter Norges folkerettslige forpliktelser og vil ikke kommentere et eventuelt søksmål i saken.

Magnus Thue

SAMEKSISTERING: Statssekretær Magnus Thue I Nærings- og fiskeridepartementet mener at gruvedrift og reindrift kan fungere sammen.

Foto: Marte Garmann

– Reindriftsinteressene og hensynet til samisk kultur har vært viktige i vurderingen av denne saken. De avbøtende tiltakene ble satt etter innspill fra Fylkesmannen i Finnmark, som er en faginstans på feltet. Videre ble det tatt hensyn til innspill fra reinbeitedistriktene og den reindriftsfaglige rapporten som særlig peker på veien til Ulveryggen som et problem. Basert på dette satte Nærings- og fiskeridepartementet ytterligere strengere driftsvilkår. Det er departementets vurdering at gruvedriften vil kunne sameksistere med reindriften, sier statssekretær Magnus Thue.

Lederen i Fiettar Nils M. Utsi er ikke enige at reindrift og gruve går hånd i hånd.

Gruven er planlagt i et veldig smalt vegetasjonsområde i Kvalsund kommune. Det er veldig lite å gå på fra sjøen til høyfjellsområde, ifølge Utsi.

Industrien vil også blokkere reinsdyrenes tradisjonelle nomadiske bevegelsesmønstre, slik at reinsdyrenes vaner vil bli endret. Ettersom gruven er planlagt i kalvingsområde, vil reinsdyrene bli presset til å føde kalven en annen plass. Da kan den fort trekke seg til høyfjellsområde, som ikke er et godt egnet område for kalving. Rovdyrene trives bedre i disse områdene enn i naturlige kalvingsområder.

– Det sier seg selv at for kalvene blir det svært utfordrende å ta de første stegene ut til livet, sier Utsi.

Nussir ønsker dialog med reindrifta

Daglig leder i Nussir, Øystein Rushfeldt, vil gjerne komme i kontakt med Fiettar reinbeitedistrikt og etablere kommunikasjon.

Øystein Rushfeldt

DIALOG: Daglig leder i Nussir, Øystein Rushfeldt, ønsker ikke å kommunisere med Fiettar via media, men heller direkte med dem.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Vi ønsker dialog med Fiettar. Vi ønsker direkte dialog og ikke et dialog via avisene, sier Rushfeldt, som ikke vil kommentere saken ytterligere.

Nils Utsi har ikke noe imot dialog.

– Dialog er det beste og vi har også prøvd å kommunisere med han (Rushfeldt, jour. anm.). Det ser ut som begge parter ønsker å snakke sammen, men likevel så kan de ikke det.

Lederen i Fiettar forklarer at Øystein Rushfeldt vil naturlig nok ha sitt selskap fortest mulig i gang. Samtidig er det slik at Fiettar ikke kan tillate dette, fordi da mister reindriftsutøverne sitt levebrød.

– Dialog ville vært fint, men spørsmålet er når har du et dialog? Spør Utsi.

Han er litt usikker på hva Rushfeldt mener med dialog.

– Hvis det er et bra dialog at han får lov til å bygge alt han har lyst til, men når vi viser motstand, så er det slik at vi ikke vil ha et dialog. Vi syns det er han som ikke vil kommunisere med oss, sier Utsi.

Klagene endret ikke vedtaket

Forrige uke bestemte Nærings- og fiskeridepartementet å opprettholde sitt vedtak om tildeling av driftskonsesjon til Nussir ASA for utvinning av kobber i Kvalsund kommune.

Ingen av klagene som tikket inn på regjeringens e-postkonto forandret på gruvetillatelses-vedtaket som ble bestemt allerede i februar.

«Departementet har behandlet klagene som har kommet inn og har ikke funnet grunnlag for å endre vedtaket.», skriver regjeringen i deres nettside regjeringen.no.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har tidligere uttalt at gruveprosjektet vil styrke næringsgrunnlaget i nord. Det vil gi positivt bidrag til utviklingen av lokalsamfunnet, og det vil gi nye arbeidsplasser og kompetanse.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

NYE ARBEIDSPLASSER: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ser positivt på etablering av Nussir-gruve, fordi det vil føre blant annet til flere nye arbeidsplasser.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

I tillegg så har departementet vært tydelige på at Nussir gruveselskap må ta ekstra hensyn til reindrifta og skrevet 14 punkter på avbøtende tiltak som skal sikre dette. (Sjekk faktaboks)

Særlig punkt 1. og 2. skal være tiltak som skal sikre «stilleperioder» under reinkalvingen.

Avbøtende tiltak er ikke tilfredsstillende

Avbøtende tiltak er en god løsning for gruveselskapet, men for reindrifta er ikke dette passende løsning, mener Leder i Fiettar Nils M. Utsi.

Det eneste avbøtende tiltak som er fornuftig for reindrifta er at det finnes ingen gruvevirksomhet i området i perioden når rein er i området. Fiettar flytter inn med reinsdyrene på slutten av april og er der frem til oktober måned.

– Man oppnår ingenting ved å stoppe gruvedriften i en kortere tidsrom, for eksempel fra tidlig mai frem til midten av juni, slik som det foreslås. Vi vet fra tidligere erfaringer at selv om gruvedriften stanses, så vil det være folk i området. Da jobber folk med andre oppgaver som ikke har direkte tilknytning til driften, slik som vedlikeholdsarbeid og annet. Det vil alltid være mennesker der som bråker, slik at disse avbøtende tiltakene er ikke tilstrekkelige for våres del, sier Utsi.

– Konsekvensene for reindrifta er alvorlig, og departementets avbøtende tiltak er ikke noe annet enn tullprat, legger Utsi til.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK