Hopp til innhold

Samisk misnøye med ny vindkraftmelding

I dag presenterte regjeringen forslag til nye retningslinjer for vindkraftindustrien. Sametinget er langt fra fornøyd.

Demonstrasjon ved Øyfjellet.

DEMONSTRASJON: Vindkraftutbyggingen på Øyfjellet i Nordland har ført til demonstrasjoner. Regjeringens nye melding om vindkraft ser ikke ut som konfliktdempende.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Vi kan ikke akseptere at myndighetene fortsatt legger til rette for at vindindustrien skal etablere seg i reinbeiteareal. Det sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Sametingsråd Silje Karine Muotka

MISFORNØYD: Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

I fjor kom forslaget om nasjonal rammeplan for vindkraft på land.

Da kom det inn over 5000 høringssvar. Mange krevde full stopp i den massive vindindustriutbyggingen.

Regjeringen la dermed forslaget bort.

Muotka mener regjeringen har unnlatt å følge opp signalene fra folket.

– Dette arbeidet står til stryk, mener Muotka.

Runar Myrnes Balto

MISFORNØYD: NSR-leder Runar Myrnes Balto.

Foto: NRK

Hun regner med at Stortinget sender stortingsmeldingen om vindkraft på land i retur til regjeringen.

– Vindkraften ødelegger reinbeitene. Løfter om å involvere reindrifta i større grad er ikke nok. Derfor må reindriftsområder ekskluderes i alle planer for vindkraftutbygging, sier NSR-leder Runar Myrnes Balto.

Presentert i dag

Stortingsmeldingen ble presentert på en pressekonferanse i dag. Olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sto bak presentasjonen.

– Etter en grundig gjennomgang av dagens konsesjonsbehandling, med innspill fra ulike aktører, foreslår vi en historisk innstramming med flere tiltak og forbedringer av dagens praksis, sier Bru.

Sveinung Rotevatn og Tina Bru

PRESSEKONFERANSE: klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Olje- og energiminister Tina Bru la frem stortingsmeldingen om vindkraft på land.

Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED

I meldingen slås det fast at reindrift er en viktig del av grunnlaget for samisk kultur og identitet.

Reindriftens driftsform gjør næringen svært arealavhengig. Ofte konkurrerer reindrift og vindkraft om de samme høytliggende områdene.

Det er enighet om at anleggsarbeid, menneskelig aktivitet og veier påvirker reinens adferd og reindriftens driftsmønster.

Reindriftsutøvere erfarer at vindkraftverk gir unnvikelseseffekter også i driftsfasen, noe enkelte studier også viser.

«I noen reinbeitedistrikt kan enkelte av de negative effektene være mulig å redusere gjennom avbøtende tiltak og tilpasninger. Hva som er en begrensende arealtype kan variere mellom de ulike reinbeitedistriktene.»

– Kolonisering

Rundt 40 prosent av arealene i Norge er beiteland for reinen.

Motvind Norge la i dag frem en rapport om vindkraft i reinbeiteområder.

Her hevder de at vindkraft framstår som et stort kolonialiserende grep fra myndighetenes side. Dette skjer på tvers av lovverk og internasjonale forpliktelser.

Organisasjonen påpeker at det er stor mangel på kunnskap om reindrift i det norske samfunnet.

Eivind Salen, styreleder i Motvind Norge

MISFORNØYD: Styreleder i Motvind Norge, Eivind Salen.

Foto: Motvind Norge

Dette er en av årsakene til at reindriftsinteressene ofte ikke når fram i saker om naturinngrep i reinbeiteområder. For å vurdere slike inngrep må vi se på alle sider ved reindrifta, hevdes det i rapporten.

Noen tiltak kan kanskje gjøre skadevirkningene mindre. Ingen tiltak kan hindre at vindkraftutbygging fører til mindre bruksområde for reindrifta.

Dermed blir beitegrunnlaget mindre og færre kan leve av reindrifta.

– Av foreslåtte avbøtende tiltak er mange urealistiske. De er bare egnet som argument for utbygging, mener styreleder Eivind Salen i Motvind Norge.

Ministeren mener det er helt legitimt å være mot vindkraft.

– Jeg tar imidlertid sterk avstand fra sjikane, hærverk og trusler. Det er en fare for den demokratiske prosessen når folk ikke tør å delta i samfunnsdebatten, sier Bru.

Vindturbiner i Roan

INNSKRENKER BEITELAND: Vindindustrien vil bruke de samme områdene som reindrifta har brukt i århundrer. Derfor blir det konflikt mellom gigantindustrien og den tradisjonelle næringen.

Foto: Ingrid LIndgaard Stranden / nrk

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad