Hopp til innhold

Samisk misnøye med ny vindkraftmelding

I dag presenterte regjeringen forslag til nye retningslinjer for vindkraftindustrien. Sametinget er langt fra fornøyd.

Demonstrasjon ved Øyfjellet.

DEMONSTRASJON: Vindkraftutbyggingen på Øyfjellet i Nordland har ført til demonstrasjoner. Regjeringens nye melding om vindkraft ser ikke ut som konfliktdempende.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Vi kan ikke akseptere at myndighetene fortsatt legger til rette for at vindindustrien skal etablere seg i reinbeiteareal. Det sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Sametingsråd Silje Karine Muotka

MISFORNØYD: Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

I fjor kom forslaget om nasjonal rammeplan for vindkraft på land.

Da kom det inn over 5000 høringssvar. Mange krevde full stopp i den massive vindindustriutbyggingen.

Regjeringen la dermed forslaget bort.

Muotka mener regjeringen har unnlatt å følge opp signalene fra folket.

– Dette arbeidet står til stryk, mener Muotka.

Runar Myrnes Balto

MISFORNØYD: NSR-leder Runar Myrnes Balto.

Foto: NRK

Hun regner med at Stortinget sender stortingsmeldingen om vindkraft på land i retur til regjeringen.

– Vindkraften ødelegger reinbeitene. Løfter om å involvere reindrifta i større grad er ikke nok. Derfor må reindriftsområder ekskluderes i alle planer for vindkraftutbygging, sier NSR-leder Runar Myrnes Balto.

Presentert i dag

Stortingsmeldingen ble presentert på en pressekonferanse i dag. Olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sto bak presentasjonen.

– Etter en grundig gjennomgang av dagens konsesjonsbehandling, med innspill fra ulike aktører, foreslår vi en historisk innstramming med flere tiltak og forbedringer av dagens praksis, sier Bru.

Sveinung Rotevatn og Tina Bru

PRESSEKONFERANSE: klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Olje- og energiminister Tina Bru la frem stortingsmeldingen om vindkraft på land.

Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED

I meldingen slås det fast at reindrift er en viktig del av grunnlaget for samisk kultur og identitet.

Reindriftens driftsform gjør næringen svært arealavhengig. Ofte konkurrerer reindrift og vindkraft om de samme høytliggende områdene.

Det er enighet om at anleggsarbeid, menneskelig aktivitet og veier påvirker reinens adferd og reindriftens driftsmønster.

Reindriftsutøvere erfarer at vindkraftverk gir unnvikelseseffekter også i driftsfasen, noe enkelte studier også viser.

«I noen reinbeitedistrikt kan enkelte av de negative effektene være mulig å redusere gjennom avbøtende tiltak og tilpasninger. Hva som er en begrensende arealtype kan variere mellom de ulike reinbeitedistriktene.»

– Kolonisering

Rundt 40 prosent av arealene i Norge er beiteland for reinen.

Motvind Norge la i dag frem en rapport om vindkraft i reinbeiteområder.

Her hevder de at vindkraft framstår som et stort kolonialiserende grep fra myndighetenes side. Dette skjer på tvers av lovverk og internasjonale forpliktelser.

Organisasjonen påpeker at det er stor mangel på kunnskap om reindrift i det norske samfunnet.

Eivind Salen, styreleder i Motvind Norge

MISFORNØYD: Styreleder i Motvind Norge, Eivind Salen.

Foto: Motvind Norge

Dette er en av årsakene til at reindriftsinteressene ofte ikke når fram i saker om naturinngrep i reinbeiteområder. For å vurdere slike inngrep må vi se på alle sider ved reindrifta, hevdes det i rapporten.

Noen tiltak kan kanskje gjøre skadevirkningene mindre. Ingen tiltak kan hindre at vindkraftutbygging fører til mindre bruksområde for reindrifta.

Dermed blir beitegrunnlaget mindre og færre kan leve av reindrifta.

– Av foreslåtte avbøtende tiltak er mange urealistiske. De er bare egnet som argument for utbygging, mener styreleder Eivind Salen i Motvind Norge.

Ministeren mener det er helt legitimt å være mot vindkraft.

– Jeg tar imidlertid sterk avstand fra sjikane, hærverk og trusler. Det er en fare for den demokratiske prosessen når folk ikke tør å delta i samfunnsdebatten, sier Bru.

Vindturbiner i Roan

INNSKRENKER BEITELAND: Vindindustrien vil bruke de samme områdene som reindrifta har brukt i århundrer. Derfor blir det konflikt mellom gigantindustrien og den tradisjonelle næringen.

Foto: Ingrid LIndgaard Stranden / nrk

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen