Rein og vindturbiner kan ikke sameksistere

Ny forskning viser at vindturbiner skremmer reinsdyr. De nye funnene kan påvirke flere betente rettssaker om vindkraft i samiske områder.

Demonstrasjon ved Øyfjellet.

MOTSTAND: Samer og naturvernere sammen med reineiere prøver å stoppe utbyggingen av vindindustri på Øyfjellet i Nordland.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

I flere år har staten tillatt å sette opp vindturbiner i beiteområder.

Utbyggerne mener at vindkraft og reinsdyr kan leve side om side.

Nå viser ny forskning at realiteten er det motsatte. Reinsdyrene unngår vindturbiner.

– Vi finner større endringer i dyrenes arealbruk etter etablering av vindkraft enn i tidligere forskning i Norge og Sverige, sier forsker Sindre Eftestøl til Klassekampen.

Sindre Eftestøl

FORSKER: Sindre Eftestøl, forsker ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Foto: NRK

Han har sammen med kolleger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet forsket på reinflokken til Frode Utsi og Rákkonjárga reineiere siden 2011.

Dette fant forskerne ut

  • Reinen beiter i et område innenfor en ti kilometers radius av vindturbinene betydelig mindre enn før. De beiter hyppigere i andre områder.
  • Det er tegn til at dyrene misliker synet av vindturbinene. I kalvingsperioden får simlene i stor grad kalver i områder hvor turbinene ikke er synlige.

  • Trekkmønstrene til reinen er endret.

Forskningen er gjort ved å feste GPS-halsbånd på 30 simler. Opplysninger fra reineiere i området sammenlignes deretter mot bevegelsesdata fra flokken.

Det er for det meste stort samsvar mellom reineiernes opplevelser og GPS-dataene.

Rákkonjárga har reinflokken i nærheten av Berlevåg om somrene, hvor det er satt opp 15 vindturbiner.

Turbinene skremmer rein

Frode Utsi

SNUR: Leder i Rákkonjárga reinbeitedistrikt forteller at flokken snur når de ser vindturbinene.

Foto: Bill Iversen / NRK

– Vi er mest redd for klarvær og god sikt. Da ser reinsdyr vindturbinene, så snur de. Vi har masse ekstra arbeid med å gjete dyrene nordover, sier Utsi til Klassekampen.

Han frykter at situasjonen kan bli verre, fordi det er planlagt nye 15 vindturbiner til i samme område.

– Da blir det enda mindre beiteområder i nord. Presset på resten av beiteområdene blir enda større, sier Utsi til Klassekampen.

Bitre rettsstrider

De nye funnene kan påvirke fremtidige søknader om vindkraft. Reindrift er også stridens kjerne i flere rettsstrider mellom samer og vindindustrien.

På Øyfjellet i Helgeland krever sørsamiske familier stans i en vindkraftutbygging.

På Fosen i Trøndelag er sørsamer tilkjent 90 millioner kroner i erstatning . Deres vinterbeite er ødelagt av vindkraft. Fosen Vind har anket saken til Høyesterett.

Eftestøl mener den nye kunnskapen kan få betydning for rettssakene.

– Kunnskap er en naturlig del av drøftingene i de sakene, sier Eftestøl til Klassekampen.