Hopp til innhold

Kristine (27): – Reindriften er i dyp krise

Hun fortviler over tap av dyrene sine, og mener dagens forvaltning av rovvilt ikke fungerer. Nå får reindriften støtte fra stortingshold, mens regjeringen mener alt fungerer bra.

Kristine Blind Helland, leder for Balvatn reinbeitedistrikt

BEKYMRET: Leder i Balvatn reinbeitedistrikt Kristine Blind Helland er kritisk til forvaltningen av rovvilt.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

I oktober samlet lederne av reinbeitedistrikter i Nordland seg, for å bekrefte noe de har visst lenge.

– Reindriften er i dyp krise, dette sier leder i Balvatn reinbeitedistrikt i Nordland, Kristine Blind Helland.

Alle reinbeitedistrikt i Nordland varslet i oktober i fjor at reindriftsnæringen er alvorlig truet av rovvilt i Nordland.

Reineieren mener den største årsaken til den dype krisen er rovvilt. Eller rettere sagt; forvaltningen av rovvilt.

Det er der det har sviktet, mener hun.

Reineiere samlet i reingjerdet på Saltfjellet, Nordland.

I KRISE: Reineierne i Nordland fortviler over store tap til rovvilt.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Hun erfarer at det er lite hun som reineier skal ha sagt om rovvilt.

– Sånn som det er nå blir det ikke forvaltet med hensyn til reindriften.

Blind Helland forteller at det blir sendt inn bekymringsmeldinger, og dokumentert store tap av rein til rovvilt uten at det skjer noe.

– Om våren ser man nyfødte kalver. Men når man ser de, så stiller man seg spørsmålet: Hvor lenge lever du?

Kristine Blind Helland, leder i Balvatn reinbeitedistrikt

Kristine Blind Helland har problematikken om rovvilt i tankene hele tiden.

– Man er så vant til at det er slik det skal være at man må kjempe for å overleve.

Knekker reindriften

Stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) gir sin fulle støtte til en næring i krise.

Siv Mossleth spør hva som er feil på bildet.

FEIL I BILDET: Stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) spør hva som er feil med reinene på bildet, og følger opp spørsmålet selv med å forklare at dette er simler uten kalver. Et resultat av rovviltpolitikken, mener hun.

Foto: Sander Andersen / NRK

Mossleth mener at regjeringen holder på å knekke reindriften fullstendig.

– Jeg synes reineierne har vært veldig tålmodige. De har ventet for lenge med å si skikkelig ifra. Og jeg synes ikke de har urimelige krav.

Videre mener hun at det bare er en ting som må gjøres.

Bestanden av rovvilt i Nordland må minkes.

Antall ynglinger av jerv og gaupe må reduseres, og det er heller ikke plass for ynglinger av bjørn i fylket.

Også ørnen bør kunne tas ut i forkant av kalvingen, som reineierne ber om.

– Folk elsker reinkjøtt, og da må reineierne få lov å produsere for folk, og ikke for rovdyrene, sier hun.

Ikke aktuelt

Regjeringen mener derimot at det er balanse mellom beitenæringen og rovvilt. For dem er det ikke aktuelt å minke bestanden av rovvilt.

Maren Hersleth Holsen (V), statssekretær i klima- og miljødepartementet

IMØTEKOMMER IKKE: Statssekretær Maren Hersleth Holsen vil ikke komme reindriftsnæringen i møte når det gjelder reduksjon av rovvilt.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Bestandsmålet som er satt er en fornuftig balanse mellom å ta hensyn til beitenæring, til reindrift og til rovdyra våre, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet Maren Hersleth Holsen.

Hersleth Holsen viser til bestandsmålet i Norge som ble satt av Stortinget i 2004. Hun ser ikke at det er aktuelt at departementet skal gjøre noe ny vurdering av det.

– Den situasjonen vi har nå er at det er en todelt målsetting i forvaltninga av rovvilt. Det er at vi skal ha både beitedyr, og vi skal ha reindrift, og vi skal også klare å forvalte rovdyrene våre. Og da har man funnet et tall som vi forvalter ut fra.

– Vi har ikke noe ønske om å redusere. Vi har et ansvar for å ta vare på de fire, store rovdyra våre. Og det gjør vi.

Maren Hersleth Holsen, statssekretær i Klima- og miljødepartementet

Hersleth Holsen benekter påstanden om at myndighetene ikke vil lytte til reindriftens kunnskap og erfaring.

– Jeg mener vi er veldig lydhøre, og at vi er veldig opptatt av å høre hva reindriften selv mener, og ta imot den erfaringen som faktisk er på bakken.

Kjemper videre

For Kristine Blind Helland betyr regjeringens holdning at kampen mot dagens forvaltning av rovviltene fortsetter.

– Det burde være viktigere å produsere kjøtt, enn at maten vi skulle ha spist blir spist av rovvilt. Nå med korona ser man hvor avhengig Norge er av å kunne produsere sin egen mat.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK